• «Problematisk unntak» To ultraortodokse jødiske gutter dekker ansiktet mens en mann går forbi dem ved et gjerde dekket med istykkerrevne plakater, i byen Beit Shemesh der det bor rundt 100 000 mennesker, 26. desember 2011. I desember støtte ultr...

Israelere flest finner seg ikke i jødisk ekstremisme.

Israelere flest finner seg ikke i jødisk ekstremisme.

Fra utgave: 2 / februar 2012

Religiøse fanatikere truer vårt demokrati, hevder liberale israelere. De tenker ikke på islamister i Israels nabolag, men på fanatiske jøder i hjemlandet.

Truet et barn. Jødiske Na'ama Margolese tør ikke lenger gå alene til skolen i Jerusalem-forstaden Beit Shemesh. En mandag i desember opplevde hun noe hun nok aldri glemmer: Voksne menn spyttet på den lille jenta med ransel på ryggen, og ropte forbannelser etter henne da hun krysset gaten.

Årsak: Åtteåringen med blondt hår i hestehale og sterke briller var ikke kledd tekkelig nok til at de fanatiske haredim-jødene kunne godta hennes nærvær.

Ekstremistene fulgte opp med å angripe journalister som kom for å dekke saken. Det ble kastet stein og egg, og søppeldunker ble satt i brann før flere titall svartkledde menn barket sammen med politiet.

Hendelsen har vakt sterke reaksjoner i Israel, der mange allerede har fått nok av ekstremistenes behandling av mennesker som ikke følger deres regler for klesdrakt og oppførsel. En stor folkemengde møtte opp i Beit Shemesh for å demonstrere mot volden og den trussel mot det israelske samfunnet som de ser at den representerer.

Brede grupper krever at myndighetene gjør det klart at gjerningsmennene ikke kan gjemme seg bak sin religiøse livsanskuelse eller sine rabbinernes dekreter, påpeker Ha'aretz, men understreker samtidig at også mange ultraortodokse tar avstand fra angrepet på Na'ama:

«Beit Shemesh er et ekstremt tilfelle. Den harde kjernen av bråkmakerne representerer et problematisk unntak», skriver den liberale avisen på lederplass, under tittelen «Religiøse ekstremister truer demokratiet i Israel».

Kvinner rammes. Og det er utvilsomt riktig at det store flertall haredim og andre ultraortodokse jøder ikke stiller seg bak de militante moralvokternes skammelige angrep på den lille skolejenta. Men hendelsen i Beit Shemesh aktualiserer de økende motsetningene mellom ikke- eller moderat religiøse israelere og dem som setter religion høyest.

De sekulære provoseres ikke bare av opprørende vold mot sivile eller angrep på soldater som hevn for fjerning av ulovlige bosetninger, men også av de religiøses makt til å påvirke dagliglivet: Minst 55 offentlige bussruter i landet opererer nå med busser der menn sitter foran og kvinner bak. Religiøse soldater har nektet å delta i militærparader der kvinner er med. Og i enkelte ultraortodokse strøk blir kvinner nektet å kjøre bil, på samme måte som i Saudi-Arabia.

Minst 55 offentlige bussruter i landet opererer nå med busser der menn sitter foran og kvinner bak.

Demokrati ikke viktigst. De religiøse er overrepresentert i bosetninger på Vestbredden, og meningsmålinger antyder at mange av dem mener Israels arabiske befolkning ikke bør ha stemmerett, skriver The Economist, som mener «den politiske jødedommen» deler seg i to hovedgrupper: Religiøse sionister, som vil at jøder skal ta kontroll over alt «bibelsk land», og de ultraortodokse, som krever at deres rabbinernes diktat skal være avgjørende på alle livets områder.

«Begge grupper mener at det er viktigere at Israel er jødisk enn at landet er demokratisk», heter det i det velrenommerte tidsskriftets spissformulering.

Omstridte lovforslag. De religiøse har sterk innflytelse i den høyreorienterte, sekulære statsminister Benjamin Netanyahus koalisjonsregjering, som har fremmet en rekke kontroversielle lovforslag de siste månedene:

«Disse inkluderer en lov som faktisk gjør det mulig for israelske lokalsamfunn å utestenge arabiske familier, og en annen som gjør det straffbart for israelere å gå inn for boikott av produkter laget i jødiske bosetninger på Vestbredden», analyserer Financial Times.

«Enhver som sier at dette dreier seg om noen få, mindre viktige lover, leder andre på villspor», fastslår spaltisten Gideon Levy i avisen Ha'aretz: «Denne høsten brøt det ut en kulturkrig i Israel, intet mindre».

En vekker.  Hendelsene i Beit Shemesh kan ha fungert som en vekker for israelere flest, som går inn for en tostatsløsning med palestinerne, som sier nei til diskriminering av arabiske medborgere og ønsker å leve i et moderne demokrati, ikke i et bakstreversk samfunn basert på religiøs lovgivning.

«Det dreier seg om at ekstremistiske elementer forsøker å påtvinge oss sitt verdensbilde», fastslo opposisjonsleder Tzipi Livni da hun deltok i demonstrasjonen i Beit Shemesh i desember.

Publisert første gang i Aftenposten 31. desember 2011.