• Svensk suksess Täby, en forstad utenfor Stockholm, har størst andel elever i privatskole i Sverige. Her går halvparten av ungdomsskole-elevene på privatskole, og flertallet av elevene som går på videregående. Elevenes resultater er ikke l...

Private skoler står i kø.

Private skoler står i kø.

Fra utgave: 2 / februar 2013

Med regjeringsskifte kan Norge få 250 nye privatskoler på ti år, anslår Norske fag- og friskolers landsforbund.

Restriktiv privatskolepolitikk. Blant tilbudene private aktører ønsker å starte, er realfagsgymnas, internasjonale skoler og skoler til erstatning for nedlagte skoler i Finnmark.

«Vi synes ikke Holmlia skole kunne tilby det vi var på jakt etter. Derfor valgte vi privat», sier Ellinor Marie Askildsen. Hun er mamma til Rebecca Vojody Askildsen (15), som i høst begynte på St. Sunniva katolske skole (se egen undersak).

I dag er andelen norske foreldre og elever som gjør det samme valget relativt beskjeden. Under 3 prosent av norske grunnskoleelever går i privatskole, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Andelen for videregående er litt over 7 prosent. Begge tall har økt noe de siste fem årene.

Den lave andelen skyldes ikke minst en restriktiv privatskolepolitikk. Men i synet på privatskoler går det et kraftig skille mellom venstresiden og høyresiden i politikken. Det betyr at det ved et skifte til en borgerlig regjering vil gi et frislipp.

«Flere av våre medlemmer ønsker å starte nye tilbud», sier styreleder Ragnar Johansen i Norske fag- og friskolers landsforbund (NFFL).

«Jeg tror ikke det er urealistisk at vi kan få en dobling i antallet privatskoler på ti år, slik at de går fra å utgjøre 5 prosent av totalen til 10 prosent.»

I dag har Norge 172 private grunnskoler og 86 private videregående skoler.

Vil starte nye i Finnmark. Utdanningsdirektoratet har de siste fem årene avslått ti søknader fordi søkerne ikke oppfyller unntaksbestemmelsene i privatskoleloven. Blant dem finner vi blant annet tre videregående skoler i regi av Akademiet, tre realfagsgymnas og enkeltstående skoler som Båtsfjord private videregående skole, Frikultskolen, Humanistskolen og Aktiv Utdanning.

Johansen i NFFL har klare oppfatninger av hvilke nye skoletyper vi vil få flest av.

«Det vil komme skoler innen toppidrett, internasjonale skoler, yrkesrettede skoler styrt av ulike bransjer og allmennfaglige skoler med ulike pedagogiske profiler. Det vil komme skoler som speiler at Norge har fått et større kulturelt mangfold. Og så vil det komme skoler ut fra geografiske behov. Vi har for eksempel fått henvendelser fra folk som ønsker å starte private videregående skoler i Finnmark, fordi det er blitt lagt ned mange der», sier Johansen.

Hans estimater forutsetter at man ikke åpner for at skolene kan hente ut utbytte av driften. Dette er noe Frp er åpne for, men Høyre ikke ønsker.

I 2003, forrige gang det ble åpnet for flere privatskoler, kom det mange useriøse søknader. En søker ville blant annet starte 100 nye skoler, andre mellom 20 og 30. Hva hindrer det samme i å gjenta seg?

«I 2003 var det et oppdemmet behov som ble mettet. I dag er dekningen av private skoler bedre. Den gang var det også flere søkere som ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket. I dag tror jeg kunnskapen er større», sier Johansen.

Montessori-gymnas. Akademiet er i dag Norges største aktør innen private videregående skoler, med seks skoler. I tillegg har de fått tillatelse til å starte to nye basert på montessori-pedagogikk, til tross for protester fra Norsk Montessoriforbund. Daglig leder Kjetil Eide bekrefter at de ønsker å utvide.

«Både ’vanlige’ og montessoriskoler er aktuelle», sier Eide.

Hva er det som driver dere når dere ikke får ta ut overskudd?

«Vi har jobbet med opplæring i mange år, og vår motivasjon er å drive gode skoler. Vi har gode resultater, og tror det er positivt med et begrenset privat tilbud.»

Publisert første gang i Aftenposten 11. desember 2012.

 

«Vil forandre skolen totalt»

«Hvis man først åpner for flere privatskoler vil det være vanskelig å begrense antallet», mener Marianne Aasen (Ap), leder av utdanningskomiteen.

Ap mener dagens lov fungerer bra. «Du har pedagogiske og religiøse alternativ, balansert med et godt offentlig tilbud, som i Finland, et land med gode skoleresultater.» Aasen viser til hva som skjedde i Sverige da de forandret lovverket i 1991: «Også der skulle de ha privatskoler bare i et begrenset omfang. I dag går flertallet i enkelte kommuner på privatskoler», sier hun.

Hva er problemet med mange privatskoler?

«Jeg tror at det på sikt vil undergrave den norske fellesskolen slik vi kjenner den, der direktørsønnen går i klasse med arbeiderdatteren. Privatisering fører til sterkere intern konkurranse og markedstankegang.»

«Utdanning handler også om fellesskap, om vår nasjonale identitet.»

 

Mener lokale forhold vil styre antallet

Høyre og Frp har ikke satt noe tall på hvor mange nye privatskoler de ønsker seg.

«Lokale forhold vil avgjøre», svarer Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker, mens Frps Mette Hanekamhaug sier: «Det har vi ikke satt noe tall på. Men det offentlige tilbudet skal fortsatt være det største og viktigste».

Aspaker legger til at Høyre ikke ønsker en politikk der private skoler fortrenger de offentlige.

«Vi ønsker større mangfold. Vi tror en viss konkurranse mellom offentlige og private kan heve kvaliteten begge steder. Men når noen søker om å etablere en ny privatskole, vil alltid den aktuelle kommunen få uttale seg om det vil gå på bekostning av det offentlige tilbudet», sier Aspaker.

Er det blitt for mange privatskoler i Sverige?

«Veksten der henger vel litt sammen med deres privatskolelov, der eierne får lov til å ta ut utbytte. Det vil ikke vi åpne for. Det gjør at vi neppe får en eksplosjon i antall privatskoler i Norge selv om vi endrer loven.»

 

Hvorfor privatskole?

 

Markus Emil Straume (12) og Fredrik August Straume (10)

Lyse Montessoriskole

Merete Straume, mor:

«Begge guttene gikk i montessoribarnehage. Da vi så utviklingen de hadde der – de lærte fort å lese, og stilte mange spørsmål tidlig – var vi ikke i tvil om skolevalget. Dermed fikk vi også en fin overgang mellom barnehage og skole. Skolen har bare 91 elever, og de er en veldig sammensveiset gjeng.

Den store forskjellen i pedagogikken er at montessoriskoler bruker mye materiell og gjenstander i undervisningen. Det gjør at de lærer mer gjennom å sanse, se og røre ting. I matte bruker de for eksempel et system med perler. Når de blir eldre, går de mer over til skolebøker. I tillegg får barna jobbe ekstra med et fag når de er mer mottagelige for det.

Hadde det ikke vært for den alternative pedagogikken, ville vi antagelig valgt Smestad skole, som er offentlig. Begge ligger nær hjemmet. Men nå har den eldste fått lyst til å gå på en internasjonal skole. Derfor vil han trolig gå på Oslo International School på Bekkestua. Den koster en del mer enn 2000 kroner pr. barn i måneden som vi betaler nå, men å gi barna våre en bra utdannelse, er den beste gaven vi kan gi dem.»

 

Jakob Lommertz (7)

Den tyske skolen i Oslo.

Michael Lommertz, far:

«Den ene grunnen er at vi som foreldre begge er tyske. For oss som har bodd i Norge i ti år, var det viktig å lære barna om tysk språk og kultur. Den andre grunnen er at vi synes skolen er veldig fin – den er liten, med små klasser og gir barna god oppfølging. I tillegg har den både barnehage og videregående skole, slik at det blir en fin overgang mellom de ulike trinnene.

Forskjellen på denne skolen og andre skoler er at all undervisning foregår på tysk, bortsett fra i norsk og samfunnsfag. Skolen er godkjent for videre utdanning i både Tyskland og Norge, men følger i hovedsak det tyske skolesystemet. Vi betaler rundt 2000 kroner pr. måned, pluss utgifter til aktivitetsskole.

I utgangspunktet er jeg tilhenger av offentlige skoler, for jeg synes det er bra at alle barn får det samme tilbudet. Men det ligger et etisk dilemma i at man samtidig ønsker det beste for sitt eget barn. Da kan det hende man velger en privat skole. Selv hadde vi antagelig aldri valgt en privat skole om det ikke var for at den var tysk.»

 

Rebecca Vojody Askildsen (15)

St. Sunniva katolske skole

«Jeg synes ikke det er så voldsomt store forskjeller på offentlig og privat skole. Men det er bedre miljø på St. Sunniva, og jeg føler at jeg lærer mer her. Det kommer kanskje av at nesten alle lærerne har mastergrad. I tillegg er det god disiplin og lite bråk i klassen. Miljøet er litt annerledes, og du kan i større grad være den du er.»

Ellinor Marie Askildsen, mor:

«Rebecca gikk på Hallagerbakken skole på barneskolen og trivdes veldig godt. Men da hun skulle begynne på ungdomsskolen, syntes vi ikke den lokale skolen kunne tilby det vi var på jakt etter. Det handler om integrering. De fleste på skolen er muslimer, og du kan bli ertet for å spise svinekjøtt eller gå med kort skjørt. Rebecca trivdes ikke, så vi byttet skole etter bare to uker. Det var fullt på naboskolene, og vi kjente til St. Sunniva fra før. På St. Sunniva er det en blanding av elever med mange ulike kulturer og religioner, men alle er godt integrert. Vi betaler 1800 kroner måneden. Det er et stort skritt å forlate nærmiljøet og vennene, så hvis den offentlige nærskolen hadde vært bra, ville vi nok valgt den.»