• Mørkt eventyr Snøhvit har en mer handlekraftig og fysisk rolle enn vi er vant med i «Snow White and the Huntsman», i og med at hun leder an i væpnet opprør mot dronningen. Kristen Stewart spiller Snøhvit og Chris Hemsworth er jegeren i fi...

Evig eventyrstund.

Evig eventyrstund.

Fra utgave: 3 / mars 2012

Film- og fjernsynstilbudet anno 2012 er fullt av det eventyrlige. Er det en trend, eller er det bare den udødelige eventyrtradisjonen som gjør seg gjeldende?

Eventyrlyst. Eventyr har alltid vært prominent til stede i den kulturelle hovedstrømmen. Likevel er det et faktum at filmskapere og serieprodusenter akkurat nå virker hakket mer eventyrlystne enn de pleier.

Noen gjenforteller klassiske eventyr. Andre bruker kjente eventyrfigurer og kjente miljøer til å fortelle nye historier. Atter andre igjen bruker motiver og elementer fra eventyrenes verden i helt uvante sammenhenger.

Eventyrlig på TV. Handlingen i TV-serien «Once Upon A Time» (vises på TVNorge) utspiller seg i småbyen Storybrooke (et ordspill på Story Book), hvor alle innbyggerne egentlig er eventyrfigurer. De har bare glemt det fordi den onde dronningen har fått makten over sinnene deres. Serien «Grimm» er også på vei. Her møter vi politietterforskeren Nick Burkhardt som stadig støter på scenarier og skikkelser som er beskrevet i eventyrsamlingen til brødrene Grimm. Han rekrutteres prompte til en vaktstyrke kalt Grimms, som tar seg av overnaturlige utfordringer.

2012 er tilfeldigvis også 200-årsjubileet for utgivelsen av brødrene Grimms eventyrsamling.

Eventyrlig på film. Selv norske filmskapere skjeler for tiden til eventyrelementer. I grøsseren «Thale» står mytene om huldra sentralt.

I tillegg venter vi på Tommy Wirkolas Hollywood-debut. Finnmarkingen har laget film om hvordan det gikk med Hans og Grete etter at de kom seg unna heksa i kakehuset. 15 år senere er de etablert som profesjonelle heksejegere.

«Hansel & Gretel: Witch Hunters» skulle egentlig hatt première i mars, men lanseringen er blitt flyttet til høsten.

I april kom den første av årets to Snøhvit-filmer: «Mirror, Mirror» («Lille speil på veggen der»). Julia Roberts spiller den onde dronningen med komisk pondus, noe som gjør denne versjonen mer spøkefull og lekende i tonen enn «Snow White and the Huntsman», med première i juni. I denne versjonen har Charlize Theron rollen som den onde dronningen, og grunnstemningen er langt mørkere og skjebnesvanger. Snøhvit har en mer handlekraftig og fysisk rolle enn vi er vant med, i og med at hun leder an i væpnet opprør mot dronningen.

Animasjonsselskapet Pixar lanserer i august sin første virkelige eventyrfilm; «Brave» («Modig»). Her møter vi kongsdatteren Merida, som får et ønske oppfylt. Problemet er bare at ønsket kommer i tospann med en ubehagelig forbannelse.

Etter hvert kommer også «Jack the Giant Killer», med blant andre Ewan McGregor, som gir historien om Jack og bønnestengelen en effektspekket fremføring.

Året avrundes med «Hobbiten: En uventet reise». Tolkiens fortelling står definitivt i skyhøy gjeld til eventyrtradisjonen.

En eventyrlig fornyelse. Om vi nå likevel skal konkludere med at vi faktisk har med en vaskeekte trend å gjøre, bør vi vel også spørre hvorfor den kommer akkurat nå? Det aller enkleste svaret vil være: Fordi folk liker det, noe filmskaperne for alvor har gjenoppdaget. Eventyr byr på farger, eksotiske verdener, spennende kamp mellom det gode og det onde, samt fantastiske innslag.

Eventyr byr på farger, eksotiske verdener, spennende kamp mellom det gode og det onde, samt fantastiske innslag.

En tilleggsforklaring kan være at eventyrene dessuten følger med i tiden. Det er faktisk en av de uslitelige egenskapene til eventyrtradisjonen: Den lar seg alltid fornye, på samme måte som andre klassikere. At eventyrene er inne i en bølgetopp akkurat nå, kan også ha mer dypereliggende årsaker.

Eventyrenes forbannelser og magi reflekterer på sett og vis samfunnsutviklingen. Ny teknologi kan noen ganger minne om trolldom, og den skaper både store muligheter og åpner opp for nye trusler. Eventuelt kan magien tenkes å representere store, upersonlige krefter som griper inn i livet vårt, som økonomi, klima og politikk.

Eventyrtrenden kan altså være et symptom på vårt ambivalente forhold til en uoversiktlig utvikling vi ikke føler oss helt trygge på.

Eventyrtrenden kan være et symptom på vårt ambivalente forhold til en uoversiktlig utvikling vi ikke føler oss helt trygge på.

Disse følelsene tas ut av hverdagen og flyttes over i en fantastisk fantasiverden. Publikum kan fryde seg over eksotiske innslag samtidig som den indre uroen masseres. Det er både underholdende og terapeutisk på én gang.

Et eventyrlig kinderegg. Og akkurat som kinderegget har sjangeren ytterligere én ting å by på. Eventyrene rommer nesten uten unntak en nostalgisk dimensjon. Handlingen er som oftest knyttet til en eller annen variant av «gamle dager». Den tilbyr en forbindelseslinje bakover i tid. Det innebærer trygghet. Det gir følelsen av at noe varig og meningsfylt eksisterer, og gjør seg antagelig gjeldende på et dypt, personlig plan, fordi mange automatisk vil assosiere eventyr med sin egen barndom – sin egen private utgave av «gamle dager». Dermed er eventyrsjangeren en overnaturlig forundringspakke som både representerer et trygt og stabilt ståsted i turbulente tider med raske endringer, og samtidig forholder seg dynamisk og selvfornyende til disse nye tidene.

For den kvinnelige delen av publikum rommer det eventyrlige kinderegget en bonusgave: Svært mange eventyr har en feministisk dimensjon. Eventyrene handler påfallende ofte om unge jenter som lærer å takle utfordringer eller møte skremmende trusler.

Svært mange eventyr har en feministisk dimensjon. Eventyrene handler påfallende ofte om unge jenter som lærer å takle utfordringer eller møte skremmende trusler.

Dét er et poeng som angår både jenter og gutter. Temaene som behandles under eventyrstunden er ofte ubehagelige og skumle, som sult, vold, død og forbannelser. Men det er nyttig. Alle må lære seg
å takle tilværelsens skyggesider og å mestre sin egen angst. Her har vi selve nøkkelen til eventyrenes slitesterke fornyelsesevne.

En eventyrlig fremtid. Siden fremtiden fortsatt vil fortone seg både magisk og truende for oss, er nok eventyrene sikret et evig liv i stadig fornyede innpakninger.

Det er derfor ingen overraskelse at mer eventyr er på vei.

Sam Raimi har satt seg i registolen for å ta fatt på innspillingen av «Oz, The Great and Powerful», som antagelig får première i løpet av 2013. Som tittelen avslører, utspiller handlingen seg i det magiske landet Oz, men skildrer begivenhetene fra Trollmannens perspektiv.

Pinocchio blir å se i tre dimensjoner i 2014. Med Guillermo del Toro som manusforfatter og musikk av Nick Cave, høres dette ut som en ganske radikal versjon av eventyret om tredukken som ville bli en ekte gutt.

Eventyrene kommer ikke til å forsvinne. Om de ikke dukker opp i klassisk utgave, vil de hilse på i fornyet form.

Det var en gang, og det vil alltid bli en gang ... for eventyr!