FNs paradoks. 21. juli ble bosnisk-serbiske Radovan Karadzic arrestert i Beograd. Den folkemordtiltalte 63-åringen anses for å være en av de hovedansvarlige for massakren i Srebrenica, og skal selv ha gitt ordren som førte til at 8000 bosnisk-muslimske gutter og menn ble systematisk henrettet og dumpet i massegraver sommeren 1995. Med utleveringen av Karadzic til FNs Krigsforbryterdomstol i Haag tar Serbia ett skritt nærmere EU-medlemskap. Men Karadzics høyre hånd, general Radko Mladic, representerer den siste etappen til Brüssel.

For de etterlatte og overlevende er arrestasjonen en lettelse, men en fattig trøst i skyggen av kampen de selv fører i Haag mot FN og Nederland for ikke å ha forhindret massakren i Srebrenica.

10. juli avgjorde en nederlandsk domstol at FN nyter absolutt immunitet, selv når det gjelder folkemord i en FN-erklært sikker sone. Det har fått advokater internasjonalt til å rope varsku.

«Det juridiske grunnlaget må endres, hvis ikke aksepterer vi med dette folkemord», sier advokat Marco R. Gerritsen.

11. juli 2008: 13 år etter massakren blir ytterligere 308 ofre, funnet i massegraver og identifisert i løpet av det siste året, gravlagt under markeringen i Srebrenica. Etter å ha ledet over 30.000 sørgende muslimer i bønn for ofrene under minneseremonien, ber de bosniske muslimenes leder, Mustafa Ceric, EU-parlamentet om å erklære 11. juli som en sørgedag over hele Europa.

«Denne dagen bør markeres i alle hovedsteder, og Europas nasjoner bør gi hverandre et løfte om at folkemord og holocaust ikke skal skje igjen», sa Ceric.

Det løftet bør også komme fra FN, mener «Mødrene fra Srebrenica». De ble sommeren 1995 vitne til det verste folkemordet siden andre verdenskrig i den «sikre sonen» Srebrenica idet FNs fredsbevarende styrker lot serberne ta kontroll. I enkelte tilfeller bidro FNs soldater serberne til å skille muslimske menn fra kvinner og barn før massedrapene ble gjennomført.

Verdenssamfunnets ansvar for å beskytte sivilbefolkningen i den «sikre sonen» har ført til flere granskninger. I 2002 gikk den daværende nederlandske regjeringen av i skam etter publiseringen av granskningskommisjonens rapport omkring Nederlands rolle i massakren. Først i juni 2003 innrømmet den bosnisk-serbiske regjeringen at folkemordet ble utført på ordre fra Radovan Karadzic.

FNs immunitet. «Mødrene fra Srebrenica» er en organisasjon bestående av omlag 6000 etterlatte og overlevende etter massakren i Srebrenica. Gruppen saksøker FN og Nederland for unnfallenhet under massakren i Srebrenica, og etterlyser sin menneskerett til effektiv hjelp av domstoler mot handlinger som krenker deres grunnleggende rettigheter.

For mens FN endelig har fått den tidligere og første presidenten i Republika Srpska, Radovan Karadzic, på tiltalebenken i sin Krigsforbryterdomstol, nyter de Forente Nasjoner selv absolutt immunitet i henhold til folkerettslig praksis.

10. juli tilbakeviste derfor en distriktsdomstol i Haag erstatningskravet fra saksøkerne på omlag fire milliarder dollar, og henviste til at det ikke foreligger juridisk grunnlag til å behandle søksmål som er anlagt mot FN. Hadde den rettslige avgjørelsen strippet FN for immunitet kunne det fått omfattende følger for måten FNs fredsbevarende styrker opererer internasjonalt.

Regjeringens advokat, Bert Jan Houtzagers, understreket under høringen at hvis retten mente den hadde juridisk grunnlag i saken, så kunne enhver domstol i et hvilket som helst land forhindre FNs operasjoner i fremtiden.

«Det retten avgjorde var at FN har immunitet selv når det gjelder folkemord, og nettopp det kan ikke aksepteres», sier Marco R. Gerritsen ved advokatkontoret Van Diepen Van der Kroef i Nederland. Han er en av «Mødrene fra Srebrenica»s 14 advokater som jobber med den historiske saken som ble påbegynt i Sarajevo i 2000.

«Juridisk paradoks». De 14 advokatene mener retten skulle ha underkjent immuniteten på grunn av de ekstreme situasjonene omkring det første folkemordet utført i Europa etter opprettelsen av Folkemordkonvensjonen.

«Med menneskerettighetsfanen høyt hevet handler FN internasjonalt. Da blir det et juridisk paradoks at de selv ikke skal være bundet til de samme reglene, og fritt frata mennesker rettighetene nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene», sier Gerritsen.

Distriktsdomstolen i Haag vil ikke behandle en anke før søksmålet mot Nederland, og deres soldaters manglende innsats for å forhindre folkemord, er behandlet.

«Saksøkerne faller således mellom to stoler. Både FN og Nederland vil forsøke å fraskrive seg ansvaret. I saken mot Nederland vil retten etter all sansynlighet komme til å si at dette var ikke nederlandske soldater, men FN-soldater og FNs ansvar. Vi kommer derfor til å anke saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg», sier mødrenes advokat Marco Gerritsen.