• Uenighet om likestilling Samling av khasi-menn en kveld i Cherapunjee. Noen i samfunnet hevder at den stereotypiske khasi-mannen er kuet av kvinnenes posisjon, og ender opp med å vanke rundt og drikke på kveldstid. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Sterke kvinner Bestemor med barnebarn i jungellandsbyen Nongriat. 85 prosent av alle khasier er kristne. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Fiskelykke Kvinnene i samfunnet har alltid vært respektert for å være grunnmuren i hjem og familie, og tradisjonelt var det ofte de som fisket og drev jordbruk. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Vil ha tilbake rangen Lancelot Lyngdoh er visepresident i organisasjonen SRT, som ønsker at i khasi-samfunnet skal bli patrilineært. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Kvinnedominert Lancelot Lyngdoh, visepresident i organisasjonen SRT som ønsker at i khasi-samfunnet skal bli patrilineært, viser frem dette fotografiet fra 1990-tallet som eksempel på hvor kvinnedominert khasi-samfunnet er. Det er tatt på Bara Bazar, den travleste markedsplassen i Lyngdohs hjemby Shillong.

  • Vil bevare tradisjonene Pabok Diengdoh viser frem albumet fra det kongelige bryllupet hvor han giftet seg med en khasi-prinsesse. De er fortsatt gift, men han bor for tiden med foreldrene. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Onklenes ansvar Brudgom Shimborlang Dohling er her sammen med onklene sine på bryllupsfesten. For khasiene er onkler (brødre til moren) likeverdige med faren, og det er ofte de som arrangerer bryllup. Foto: JON MORTEN RISBERG

  • Brudgommen måtte konverterte Vielsen av Shimborlang Dohling og Balarina Lyndem var et katolsk jomfrubryllup. Foto: JON MORTEN RISBERG

Kjønnskamp om rang og respekt.

Kjønnskamp om rang og respekt.

Fra utgave: 3 / mars 2018

Hos khasiene i Nordøst-India har kvinnene en helt sentral posisjon – noe ikke alle mennene i det matrilineære samfunnet takler like bra.

Meghalaya, India. Forestill deg et samfunn hvor kvinner eier bedriftene, arv går til familiens yngstefødte datter, nygifte menn må flytte inn hos konen og svigerforeldrene, onkler er like viktige som fedre, barna får morens etternavn, og menn gir lønnen sin til konene. Hos khasiene er dette en realitet.

Nordøst-India er et lappeteppe av landets forskjellige urfolk og er hjemsted for over 200 forskjellige etniske grupper. En av disse er khasiene som har tilholdssted i den autonome staten Meghalaya. I motsetning til majoriteten av Indias befolkning, er khasiene et matrilineært samfunn. Dette vil si at arv og familietilhørighet går gjennom mødrene og ikke fedrene – noe de har de praktisert i flere tusen år.

«Dette er grunnmuren i khasienes mytologi», forteller Pabok Diengdoh, en khasi som er utdannet miljøsosiolog og har skrevet flere artikler om sitt eget folk.

«For khasiene er familien basisen til alt, og det viktigste vi tror på. Moren, faren og onkelen er sett på som tre likeverdige hjørnesteiner i familien, og symboliserer steinene vi bruker for å lage bål.»

Han sier at de fleste husholdninger består av denne treenigheten, og i alle store beslutninger skal det være en konsensus mellom de tre. I khasisamfunnet har menn to viktige roller – som far og onkel. Kvinnen har på sin side én viktig rolle – å være mor.

«Fra gammelt av har kvinner alltid vært den viktigste personen for hus, hjem og familie. Og dette gir kvinnene i samfunnet vårt en stor respekt og verdi. Det er derfor vi er matrilineære, og det er derfor vi får etternavnet fra mødrene våre. Da mennene var ute og jaktet og kriget, måtte mødrene oppdra barn, drive jordbruk, fiske – og til og med beskytte hjemmet. Khasi-kvinnene er sterke.»

«Fra gammelt av har kvinner alltid vært den viktigste personen for hus, hjem og familie. Og dette gir kvinnene i samfunnet vårt en stor respekt og verdi. Det er derfor vi er matrilineære, og det er derfor vi får etternavnet fra mødrene våre. Da mennene var ute og jaktet og kriget, måtte mødrene oppdra barn, drive jordbruk, fiske – og til og med beskytte hjemmet. Khasi-kvinnene er sterke.»

Patricia Mukhin er khasi og jobber som redaktør for Shillong Times, regionens største avis. Hun er enig i at kvinnene i samfunnet er sterke, og forklarer at denne urgamle matrilineære tradisjonen har hjulpet til med å fostre selvsikre og uavhengige damer. Hun mener likevel at det ikke går på bekostning av mennene, som fortsatt blir sett på som forsørgere og ledere av familien.

«På mange måter vil jeg si at vi er likeverdige, noe som er positivt hvis vi sammenligner oss med kvinners posisjon i andre steder av landet.»

Motstand mot khasi-tradisjoner. Denne forståelsen blir ikke delt av en gruppe menn som kaller seg Syngkhong Rympei Thymmai (SRT – «Ny måte å strukturere familien»). Denne organisasjonen kjemper for å endre den urgamle tradisjonen rundt kvinnens arverekkefølge og heller innføre et patrilineært system.

«Det matrilineære systemet kommer til å bli døden for khasifolket!» sier Lancelot Lyngdoh, SRTs visepresident. I sitt hjem i Shillong forklarer han hva han mener er negativt med dagens situasjon. Han hevder at kvinner i altfor stor grad dominerer samfunnet, og at menn blir kuet på bekostning av dette. Han har selv brutt med tradisjonen og ga sitt eget etternavn til barna – med sin kones tillatelse. Dette har ført til at han ikke lenger blir regnet som en «ekte» khasi av andre i samfunnet.

«Familie går gjennom blodet, og ikke gjennom magen», mener han, og forteller at mange menn sliter med en følelse av at barna ikke er ens eg-ne dersom de får morens navn. Tradisjonelt er det også lett å bryte opp et khasi-ekteskap, noe som gjør menn redde for å bli kastet ut av hjemmet sitt – og sin egen familie.

Han forklarer at hvis en mann gifter seg med den yngste datteren i en familie, så må han flytte inn med henne og svigerforeldrene. Han flytter da inn i et hjem som en gjest, hvor han ikke har bidratt med en eneste spiker. Det kan være vanskelig å finne sin plass som far og overhode i fami-lien hvis svigerforeldrene, kona og kanskje flere onkler har mer respekt enn deg i huset.

Han forteller også at det hovedsakelig er konene som styrer familiebedriftene og har kontroll på økonomien. Dette fører til at menn vanker rundt uten ambisjoner.

«De ligger bare og slapper av og tyr til flasken. Det er mange flere eldre khasi-kvinner enn menn – og beviset på dette finner du på kirkegården.»

Lyngdoh forklarer at tidlig død fra alkoholisme og rusavhengighet er et stort problem i den mannlige delen av befolkningen, og han hevder det er matrilineærismens feil.

Inngiftede utnytter urfolk-status. Armour Lyngdoh, Lancelots fetter, er også medlem av SRT, og skyter inn at det matrilineære systemet i tillegg har økonomiske ringvirkninger.

«Ifølge khasi-tradisjoner skal arv gå fra foreldrene til den yngstefødte datteren, mens sønnene ikke har rett på noe som helst. Sønnene i samfunnet vårt er altså dømt til å bli marginalisert og lærer fra første stund at de ikke er verdt like mye som døtrene.»

«Ifølge khasi-tradisjoner skal arv gå fra foreldrene til den yngstefødte datteren, mens sønnene ikke har rett på noe som helst. Sønnene i samfunnet vårt er altså dømt til å bli marginalisert og lærer fra første stund at de ikke er verdt like mye som døtrene.»

Et annet problem er at familiebedrifter ofte mister verdifull arbeidskraft når sønnene må flytte vekk når de gifter seg.

«Kanskje det kommer en svigersønn inn i huset, men han har ikke like gode utsikter for å drive bedriften som sønnen som vokste opp med det. Dette er en av grunnene til at khasiene har hatt større utfordringer med å bygge opp økonomien enn andre stammer i regionen.»

I senere tid er det også blitt flere og flere indere utenfor khasi-stammen som kommer til Meghalaya for å utnytte khasienes status som urfolk. Fordi de klassifiseres som urfolk, har de blant annet fått skattelette på inntekt. Menn som gifter seg med en khasi-kvinne kan derfor spare penger på å styre en eventuell bedrift gjennom konas navn.

Lancelot Lyngdoh er bekymret for at dette fører til en genetisk utvasking av etniske khasier.

«Hvis du som nordmann gifter deg med en khasi og får en sønn, så vil sønnen din anses som en khasi av resten av samfunnet fordi han har et-ternavnet til moren! Men både du og jeg vet at han er halvt norsk og halvt khasi!»

Påvirker bryllup og skilsmisser. En bekjent av Lancelot Lyngdoh som heter Shimborlang Dohling (30) fra Cherrapunjee, skal nå gifte seg med Balarina Lyndem, den yngstefødte datteren i en familie som bor en tre timers kjøretur unna. Etter bryllupsseremonien må han flytte inn hos bruden og svigerforeldrene, og han har ikke lov til å dra tilbake til foreldrenes hjem før noen dager senere.

Før han får lov til å komme inn i sitt nye hjem, må han være med på et ritual som er blitt gjennomført av nygifte khasi-menn i flere hundre år. Foran huset blir han velsignet av svigerforeldrene ved at de gnir olje i ansiktet hans og gir ham lovord om god helse og sunne barn.

Lancelot Lyngdoh er blant tilskuerne til dette ritualet og hvisker: «Det er nå svigerforeldrene hypnotiserer ham og får ham til å være en undersått i sitt nye hjem!» Han ler litt spøkefullt, men forklarer at det ofte er slik det føles for menn som går inn i husholdningen til sin nye kone.

«Shimborlang måtte til og med konvertere til katolisisme for å få lov til å gifte seg, da alle i brudens familie er katolikker», forteller Lancelot Lyngdoh oppgitt. Han praktiserte tidligere khasienes egen, tradisjonelle naturreligion, men for khasiene er det normalt at ektefellene konverterer til partnerens religion. Oftest er det mennene som må konvertere. SRT har til dags dato ca. 6000 offisielle medlemmer, men de hevder å ha utallige støttemedlemmer som ikke tør å stå frem på grunn av negative reaksjoner fra andre khasier som ikke støtter SRTs synspunkt.

Redaktøren for Shillong Times, Patricia Mukhin, kjenner godt til SRT og målsettingene til organisasjonen, men hun mener at disse mennene i for stor grad er blitt påvirket av det patrilineære samfunnet i resten av India og den vestlige verden. Hun er likevel enig i at det også finnes utfordringer i khasienes matrilineære tradisjon.

«Det er sant at det er altfor lett å skille seg fra et khasi-ekteskap. Jeg har fire barn med tre forskjellige menn, som alle forlot meg. Jeg har vært singel siden 1984 og har oppdratt fire suksessfulle barn helt på egenhånd».

Hun mener at dette er en av årsakene til at barna har fått morens etternavn i alle år.

«Det er alltid kvinnene som sitter igjen med barna og ansvaret når mennene stikker av, så da er det bare rett at hun gir dem navnet sitt.»

Mukhin tror at dette også er grunnen til at det er så mange khasi-kvinner med høy utdannelse og godt betalt jobb – for å være sikre på å kunne forsørge familien hvis mannen forlater hjemmet.

De svake menns syn. Diengdoh er også uenig i synspunktene til SRT. Han mener de kun snakker til de svakerestilte mennene i samfunnet, og at det er disse som blir medlemmer. Om en mann er arbeidsløs og fattig, og ikke klarer å forsørge familien, er det lett å føle seg mindre verdt i sitt eget hjem, spesielt hvis kona tjener penger og kanskje driver en forretning, i tillegg til å ta vare på hus og hjem. Han syns det er feil at SRT prøver å endre tradisjonen i stedet for å finne en løsning på problemet innenfor systemet de har levd i i alle år.

«Det at vi er matrilineære, er det som gjør oss spesielle. Det er det som gjør oss til khasier. Hvis vi hadde endret på det, ville vi blitt som alle andre.»

«Det at vi er matrilineære, er det som gjør oss spesielle. Det er det som gjør oss til khasier. Hvis vi hadde endret på det, ville vi blitt som alle andre.»

Han kommenterer også tradisjonen med at det er den yngstefødte datteren som er arvtager, og sier at grunnen til dette er at datteren også har ansvar for å ta vare på foreldrene når de blir eldre. På den måten er det både en velsignelse og en byrde, og dermed ikke så soleklart negativt for sønnene som SRT vil ha det til å virke.

Selv lever Diengdoh i foreldrenes hus sammen med søsteren, flere svogere og en nevø, men han er egentlig en del av khasiene kongehus – da han giftet seg med prinsessen i 2011. Han har også en datter med prinsessen, men har valgt å leve utenfor kongehuset i noen år for å jobbe med forskning og skriving.

«Nå jobber jeg frilans og har ingen penger. Jeg har ikke engang råd til å kjøpe julegave til nevøen min. Det er sånne som meg SRT prøver å snakke til, men jeg føler meg ikke mindre verdt i husstanden til tross for at jeg ikke kan bidra finansielt. Jeg kan for eksempel male huset eller bidra med annen hjelp. I tillegg er jeg med på å oppdra nevøen min.»

Respekt for kvinner. SRT og Diengdoh representerer to ytterpunkter i khasi-samfunnet, og har komplett motstridende agendaer, men hva tenker resten av khasiene om den matrilineære tradisjonen?

I et gjestehus i fjellandsbyen Cherrapunjee jobber khasien John (35) som daglig leder. Han er gift med en khasi-kvinne, men føler ikke at det er noen skjev maktfordeling

i familien. Han føler fortsatt at han er familiens overhode, selv om han gir alle pengene han tjener til kona. Han legger til at han av og til skulle ønske at barna tok hans etternavn i stedet for konas, men at han ikke bærer noe nag av den grunn. Han syns likevel at det er positivt at kvinner har posisjonen de har i khasi-samfunnet.

«Vi har stor respekt for kvinnene, og det har vi alltid hatt. Jeg kunne for eksempel aldri bannet til konen min, da hadde alle visst om det!»

I Cherrapunjee bor også Iba. Hun eier og driver en dagligvarebutikk i hovedgaten, og har både ektemann og barn. Hun føler at hun og ektemannen har like mye respekt og verdighet i familien, og at hun på ingen måte er mer sjef enn ham. Hun mener også at kvinner i khasi-samfunnet er bedre stilt enn andre steder i verden. Mannen hennes gir også alle inntektene sine til henne, så hun kan drive hus og hjem på best mulig måte.

Hva syns mannen din om at barna dine får ditt etternavn og ikke hans?

«Det har jeg aldri spurt ham om!» ler Iba.

Ingen politisk makt. Selv om kvinnene i samfunnet har en trygg plass i sfæren av hjem og familie, mener Patricia Mukhin likevel at det matrilineære systemet ikke fremmer kvinners rettigheter utenfor hjemmet. Redaktøren forklarer at det fra gammelt av kun var mennene som var medlemmer av de lokale landsbyrådene. Dette er en praksis som det ikke ble stilt spørsmål ved da khasienes råd ble innført i dagens politiske system i staten Meghalaya, og det er til dags dato ingen plass for khasi-kvinner i politikken. Dette er likevel noe hun – og flere andre lærde khasi-kvinner – kjemper for å endre nå. Hun forklarer at dette er forskjellen på et matriarki og et matrilineært samfunn.

«Mange vestlige forskere og journalister kaller oss for et matriarki og tror at kvinnene styrer samfunnet vårt i alle sfærer. Dette er kun en myte. I khasienes matrilineære samfunn har kvinnene respekt og verdi i familien og hjemmet, men politikken er vi utestengt fra», sier Mukhin oppgitt.

«Når du hører om dette, men også tenker over at mange menn her i Meghalaya synes at kvinne-nes posisjon er for sterk, så skjønner du at et samfunn aldri kan bli enig med seg selv.»