Jerevan, Armenia. I et lite hus i en bakgård i sentrum av Jerevan ligger sjakkskolen i det sentrale distriktet i byen. Til tross for at huset er fullt av barn i alle aldre, er det stille som i en kirke. Det eneste man hører, er knitringen i en og annen avis som foreldrene på venterommet leser mens barna lærer seg alt de trenger å vite om nasjonalsporten sjakk. Inne i de små klasserommene er det like stille, og ikke engang en journalist som kommer trampende inn, får barna til å flytte blikket fra sjakkbrettet foran seg.

At sjakk er en sport som tas på høyeste alvor i Armenia, er det ingen tvil om. I 2011 ble Armenia for eksempel det første landet i verden som innførte sjakk som et obligatorisk fag fra andre til fjerde klasse i grunnskolen. Mange barn blir imidlertid kjent med sporten enda tidligere ved at foreldrene melder dem på sjakkskole etter vanlig skoletid. Et eksempel er Chess school of center administrative district of Yerevan som har 200 elever fra fem til 16 år.

– Seks år er den beste alderen å begynne, men vi gjør unntak for smarte og lovende femåringer, sier Norayr Kalantaryan, leder ved skolen og nestleder i Jerevans sjakkforbund.

Det finnes 12 sjakkskoler bare i Jerevan, en i hvert distrikt, og samtlige finansieres av kommunen, mens foreldrene betaler en mindre avgift. Sammenlagt dreier det seg om 3500 elever. Undervisningen foregår tre dager i uken, to timer av gangen. En leksjon er ofte bygget opp av 15 minutters spill, pause og så en leksjon og gjennomgang. Tre til fire ganger i året er det konkurranser der barna får en mulighet til å avansere ved å møte spillere som er sterkere enn dem selv.

Ifølge Norayr Kalantaryan er nærheten til de profesjonelle skolene en av grunnene til at sporten er blitt så populær.

– De fleste barna bor bare noen minutter fra skolene. Hvis de bodde lenger borte, ville de neppe komme hit på grunn av tiden det ville tatt å komme hit og dra hjem igjen.

Langvarig sjakkfeber. Men nærheten er nok ikke alt. Den første sjakkfeberen startet allerede under sovjettiden, i 1963 da nasjonalhelten Tigran Petrosian ble landets første verdensmester i sporten. Siden da har landet fostret mange internasjonale spillere som har vunnet både VM og OL, og i dag er mange av spillerne like populære som Zlatan eller Ronaldo.

– Det begynte med Tigran Petrosian, og siden har interessen bare økt. Dessuten er Armenias president en engasjert spiller, og Jerevans borgermester er til og med leder i landets sjakkforbund, så sjakk er veldig tilstedeværende i samfunnet, sier Norayr Kalantaryan.

Ved et av bordene lengst fremme i klasserommet sitter David Mkrtchyan på åtte år. Han lytter oppmerksomt, og øynene tindrer når læreren går gjennom dagens trekk på whiteboard-tavlen.

– Å spille sjakk hjelper meg å tenke, og det hjelper meg i resten av livet, sier han og forteller at han begynte å spille for to år siden etter å ha sett på sin far, som også er en fremstående sjakkspiller, spille utallige matcher.

Til tross for David Mkrtchyans unge alder er han en av de mest lovende elevene ved skolen, og planen er selvsagt å bli proff i fremtiden. Ifølge Norayr Kalantaryan er han på god vei til å lykkes.

– Det er bare 25 barn under ti år i Jerevan som er i kategori en, som er kategorien under ekspertnivået. Ettersom David bare er åtte år, har han en god sjanse til å bli et av dem.

Karakterbyggende. Beslutningen om å innføre obligatorisk sjakkundervisning ble, ifølge Norayr Kalantaryan, imidlertid ikke tatt for å fostre morgendagens stormestere, men for å bygge karakter og gjøre barna mer harmoniske.

– Vi er ikke interessert i at alle skal bli proffspillere. Vi er interessert i at barna skal utvikle seg psykisk og håper de skal utvikle seg til tenkende mennesker.

Det er gjort flere studier på hvordan sjakk har en positiv innvirkning på barns psykologiske utvikling, og forskere ser ut til å være stadig mer enige om gevinstene ved å benytte sjakk som et pedagogisk verktøy.

En dansk studie som nylig fikk mye oppmerksomhet, viste for eksempel at skoler som underviser i sjakk har mindre behov for spesialpedagogikk fordi barna ikke blir like lei som under en vanlig mattetime.

Ifølge studien gagner sjakkundervisning særlig gutter, som anses å ha noe dårligere konsentrasjonsevne enn jenter, samt å være vanskeligere å motivere på skolen.

Stimulerer hjernen. En annen studie gjennomført i Venezuela i 1979–84 viste at barn som fikk sjakkundervisning i 4,5 måneder, hadde betydelig høyere IQ enn kontrollgruppen som ikke spilte sjakk. Denne konklusjonen ble bekreftet av den australske forskeren Murray Thompson i 2003 som mente den forhøyede IQ-en skyldtes at sjakk krever høyere konsentrasjon og logisk tenkning. Det finnes dessuten en rekke studier som viser at sjakk spiller en avgjørende rolle når det gjelder utviklingen av et barns kritiske og matematiske tenkning.

– Ut fra den grunnleggende kunnskapen om hvordan hjernen fungerer kan man se at sjakkopplæring har gode forutsetninger for å forbedre den logiske og matematiske tenkningen, sier Henrik Jörntell, nevroforsker ved Lunds universitet.

Ifølge ham er det likevel viktig at man ved studier på skolebarn ikke ser på sjakkspill som et isolert fenomen, men også observerer hva som skjer rundt.

– I de tilfellene der man har fått et positivt resultat, har barna kanskje ikke bare spilt sjakk, men også fått masse positiv oppmerksomhet i forbindelse med dette, noe som kan ligge bak de positive effektene man mener å ha funnet, sier han.

Til tross for dette tror Henrik Jöntell at det er sannsynlig at sjakk kan forbedre studieresultatene, forutsatt at det innføres på mellomtrinnet der mye handler om å forstå sammenhenger.

Hos Norayr Kalantaryan finnes det imidlertid ikke spor av tvil. Han er overbevist om at sjakk forbedrer konsentrasjonen, vurderingsevnen og den matematiske og logiske tenkningen.

Som for å gjøre standpunktet sitt om mulig enda klarere, henviser han til to av verdens fremste sjakkspillere, Judit Polgár og Garry Kasparov, som har en IQ på henholdsvis 170 og 190.

– Det kan ikke være tilfeldig at to av verdens beste sjakkspillere også topper listen over verdens smarteste mennesker.

Dessuten mener han sjakk forbereder barna for fremtiden.

– Livet er ikke bare fremgang. I sjakk lærer man hvordan man taper og hvordan man håndterer et nederlag, noe som er veldig viktig å lære for å bli en sympatisk voksen.