• Gammel drøm / Da Øresundsbroen sto klar i 2000, var det en drøm med aner langt tilbake i tid som gikk i oppfyllelse. Broen har gitt en innsprøytning for økonomi og næringsliv og ført Sjælland og det sørlige Sverige nærmere hverandre. Men når broen nå fyller 20 år, er ikke tonen udelt positiv.

Broen – et nordisk drama i 20 år.

Broen – et nordisk drama i 20 år.

Fra utgave: 7 / juli 2020

For 20 år siden ble Øresundsbroen innviet – forbindelsen mellom to naboland. Drømmen var et sammenvokst Malmö-København: én by og ett arbeidsmarked. Virkeligheten har foruten utvikling også vært preget av samarbeidsproblemer og stengte grenser i forbindelse med koronakrisen som det siste tilbakeslaget. Så hva er det egentlig å feire?

Malmö, Sverige. Ture og Leizel Ertmann ser nesten uforskammet pigge ut. Klokken er syv om morgenen, og deres tre barn skal gjøres klare for en ny dag. Syvårige Victoria spiser pannekaker foran tegnefilmer på TV, ettårige Philip har nettopp fått en tallerken grøt foran seg, og seks uker gamle William hviler harmonisk i en vippestol.

Kanskje er det så rolig fordi familien er vant til mer slitsomme morgenrutiner. Under koronakrisen jobber Ture Ertmann hjemmefra. En vanlig dag i pandemifrie tider skal pappa Ture ikke bare reise til og fra arbeidsplassen sin – han skal til og med krysse en landegrense to ganger.

Det er seks år siden det dansk-filippinske paret slo seg ned i Sverige. Det var en udramatisk beslutning. Den korte avstanden mellom Sverige og hjemlandet Danmark knyttes jo sammen av en 16 kilometer lang bro over Øresund, med flere togavganger i timen. Først bosatte de seg i Bunkeflo i utkanten av Malmö.

De fleste naboene var danske, og Ture Ertmann fikk en kortere pendlevei til jobben i København enn flere av sine kolleger som bor i Danmark.

 

Grensependler / Klokken er litt over syv om morgenen, og Ture Ertmann serverer sin ettåring Philip en tallerken grøt. Kona Leizel Ertmann og datteren Victoria gjør seg klar for en ny dag hjemme i leiligheten i Sveriges tredje største by, Malmö.

 

Dansk far / Visse spor av pappa Ture Ertmanns danske opprinnelse synes i leiligheten. Datteren Victoria går på skole i Malmö. Drøyt 15 000 mennesker pendler over Øresundsbroen til jobb, hvorav rundt 1500 fra Danmark til Sverige.

 

Pendler over broen / Ture Ertmann jobber i Danmark og pendler daglig fra Malmö. Datteren Victoria går på skole i Malmö. Drøyt 15 000 mennesker pendler over Øresundsbroen til jobb, hvorav rundt 1500 fra Danmark til Sverige.

 

Det var nettopp slik visjonene så ut da Øresundsbroen med pomp og prakt ble innviet i juli for snart 20 år siden. Midt på broen møttes begge landenes kongepar med omfavnelser og kyss på hånden. Det tidligere mest kjente kongebesøket på Sjælland var i 1658 da Karl X Gustav vandret over isen fra Fyn. Den gang invaderte den svenske kongen naboen og annekterte dens østre landsdel: Skåne.

Fakta

Øresundsforbindelsen.

/ En 15,9 kilometer lang forbindelse, med en bro (7850 meter) og tunnel (4050 meter) mellom København og Malmö.

/ Ble vedtatt bygget i 1991.

/ Innviet 1. juli 2000, og kostet cirka 38 milliarder kroner å bygge.

/ Offisielt navn er Øresundsbron, der man har kombinert den danske 'Ø' med det svenske 'bron'.

/ Består av en motorvei med to felt i hver retning, og under denne går det dobbeltsporet jernbane.

/ Tunnelen går ned på den danske siden på den 4 kilometer lange kunstige øya Peberholm.

/ I 2019 ble det foretatt 11 millioner enkeltreiser med tog.

/ Når broen nå fyller 20 år, regner man med at 114 millioner kjøretøyer har passert over broen.

/ De siste års gode trafikktall gjør at broforbindelsen antas å være nedbetalt i 2034.

Kilder: oresundsbron.com, Öresunds-institutet.

 

Region med fire millioner innbyggere.

/ Øresundsregionen, der vanligvis regionene Sjælland og Hovedstaden i Danmark og region Skåne i Sverige regnes inn, har 4,1 millioner innbyggere. I Greater Copenhagen-samarbeidet inngår også den svenske region Halland, noe som øker tallet til 4,4 millioner.

/ Øresundsforbindelsen er regionenes støttepilar selv om folk også reiser med båt mellom Helsingør og Helsingborg.

/ Drøyt 15 000 mennesker pendler over broen til jobb, hvorav rundt 1500 fra Danmark til Sverige.

 

Fra Ørestad til Greater Copenhagen.

/ Tanker om at det sørvestre Sverige og Sjælland skulle bli en felles stor byregion har eksistert i hundrevis av år.

/ På midten av 1900-tallet ble begrepet Ørestad utviklet, noe som senere ble til Øresundsregionen, som var det gjeldende arbeidsnavnet under Øresundsbroens første år frem til 2010-tallet. Da dukket navn som Copenhagen Malmö Region opp.

/ I 2015 vedtok representanter for svenske og danske regioner at Greater Copenhagen skulle være navnet på det felles næringslivssamarbeidet og som navn utad når regionen ble markedsført i utlandet. Navnet provoserte innbyggere i Malmö og Skåne, som kjente seg utelatt, men i dag har debatten i stor grad stilnet.

Kilder: Riksantikvarieämbetet, Sydsvenskan.

 

Sommeren i år 2000 var alt annerledes. Broen var en del av åpningen av Europas landegrenser for fri handel og fri bevegelse. Den nåværende svenske kongen Karl XVI Gustav proklamerte at dette ikke bare var en bro, men også en drøm om «et nytt økonomisk og kulturelt kraftsentrum» som nå ble virkelighet. Talen var i tråd med bro-idealistenes visjoner: Byene Malmö og København, ja, hele regionene Skåne og Sjælland, skulle bli ett «Ørestad».

Personer som Ture Ertmann er symboler på det som har vært vellykket med den såkalte Øresundsintegrasjonen: en danske med jobb i Danmark som har valgt å bo i Sverige! Men han er også blitt talsperson for grensependlerne. På den måten har han hatt en travel tid.

Det har handlet om tungvinte regler for beskatning og trygdesystemer som har rammet dem som har bodd og jobbet på ulike sider av sundet. Og i to tilfeller er grensen blitt stengt. Først var det Sverige (under flyktningkrisen i 2015) og nå Danmark (under koronapandemien) som mer eller mindre stengte igjen denne grensen som 15 000 pendlere er avhengige av å kunne passere på en smidig måte hver dag.

Under flyktningkrisen kunne grensekontrollen øke reisetiden med over en time hver vei. Hver dag var det usikkerhet: Rekker man å hente barna i barnehagen? Blir det middag med familien?

Ture Ertmann som til vanlig er ansatt som prosjektleder, har på fritiden sittet i forhandlinger med kollektivtrafikkselskaper i begge land og i møter med det danske transportministeriet. Alt for å gjøre pendlernes hverdag brukbar.

– Under flyktningkrisen kjempet vi hardt for å få dem til å gjøre grensekontrollene så smidige som mulig. Vi lyktes i en viss grad. Da koronaen kom, var det som om de hadde glemt alt de hadde lært sist, så da var det bare å begynne fra begynnelsen igjen, sier han med et dypt sukk.

Det har vært mange problemer. Så mange at pendlernes egen talsperson, som nå ser på Malmö som sitt hjem, har begynt å tenke på å gi opp: å slutte å pendle og flytte tilbake til Danmark.

– Det er for vanskelig rett og slett. Vi trives i Malmö, men vet ikke om vi orker mer.

Grensen. Toget fra Malmö ruller inn langs perrongen på Copenhagen Airport, og dørene åpnes. Normalt sett er dette et kort stopp der reisende raskt sleper med seg store kofferter for å ta fly til alle verdens hjørner, mens toget fortsetter den korte biten til sentrum av København. Nå beordrer vennlige, men bestemte stemmer samtlige passasjerer om å gå av. Utenfor møtes vi av uniformerte soldater og dirigeres til ulike køer: én for danske statsborgere og én for de andre. Politiet kontrollerer legitimasjon, og utenlandske statsborgere slippes kun gjennom om de kan fremvise en dansk arbeidsgiverattest. På en dag som denne, er grensen tydeligere enn den var tidligere da sundet ble krysset av humpende flyvebåter. Båtenes pølsekiosker er erstattet av køer og uniformer.

Ture Ertmann og hans pendlerkollegaer bor i Malmö og København som om det var én by. Men under koronapandemien er de igjen blitt oppmerksomme på at deres hverdag er oppdelt mellom to land og to systemer: I det danske systemet får ministre styre skuten – og det er også forventet – slik statsminister Mette Frederiksen gjorde da hun av smittehensyn brått stengte ned Danmark og landets grenser 14. mars. Og så er det det svenske systemet der ministerstyre er forbudt, og der det i stedet er en gråhåret og formalistisk byråkrat som kommer med «anbefalinger» av betydelig mildere slag.

Grensen på togstasjonen Copenhagen Airport fanger forskjellene i et nøtteskall. Her er det stopp for de fleste svensker som vil reise inn i Danmark, mens det er fritt frem over broen i motsatt retning.

Ildsjelene. De er lobbyisten og utrederen. Stephan Müchler er administrerende direktør ved Sydsvenska handelskammer, med det sørlige Sveriges næringsdrivende som oppdragsgiver. Johan Wessman er administrerende direktør på Øresundsinstituttet, som har som oppgave å spre kunnskap og gjøre uavhengige analyser. Det de har til felles, er at begge i mange år har jobbet med spørsmål som gjelder broen og integrasjon mellom København-området og det sørlige Sverige.

– Jeg jobbet som konsulent for handelskammeret allerede på den tiden da det var en pådriver for at broen skulle bygges, sier Stephan Müchler.

Det blåser som vanlig i Malmö, da vi møter dem begge ved kanalen like ved Malmö sentralstasjon. Området skinner av den utviklingen Malmö har gått gjennom siden 1990-tallet. For til tross for all oppmerksomheten byen får for kriminaliteten, så har den gjort en bratt reise: fra industriby i forfall, med arbeidsledighet og identitetsproblemer, til en frisk og innovativ kunnskapsby. Like ved plassen der vi står ligger Malmös nye konserthus Malmö Live, og i bakgrunnen skimter vi skyskraperen og landemerket Turning Torso.

 

Utrederen og lobbyisten / Johan Wessman (t.v.) fra Øresundsinstituttet og Stephan Mückler fra Sydsvenska handelskammer har jobbet i mange år med spørsmål omkring Øresundsbroen og for å øke integrasjonen mellom Malmö og København, også før broen ble bygget.

  

Müchler og Wessmann er til dels enige i kritikken mot Øresunds-integrasjonen – den kunne ha vært så mye bedre! Ifølge Stephan Müchler er det største problemet for integrasjonen at det ikke er bygget en forbindelse til. Den såkalte HH-forbindelsen, en tunnel mellom Helsingborg og Helsingør, er i dag fremdeles på diskusjonsstadiet mellom landene.

Fakta

Grensestengning.

/ Høsten 2015 ble den svenske regjeringen overrasket av den store tilstrømningen av flyktninger og valgte å innføre grensekontroller for samtlige reisende på togstasjonen Copenhagen Airport, noe som hadde stor innvirkning på reisingen og integrasjonen.

/ I dag er det normalt bare en mindre omfattende grensekontroll når toget har nådd Sverige.

/ I november 2019 innførte Danmark grensekontroller mot Sverige som et svar på kriminelle aktiviteter som danske myndigheter anså kom fra Sverige. Kontrollene har imidlertid hatt liten innvirkning på reisingen.

/ 14. mars 2020 stengte Danmark grensen på grunn av koronapandemien. Kun danske statsborgere og personer som kan bevise at de bor eller arbeider i Danmark får lov til å passere.

/ Antall reiser over broen er beregnet å ha minsket med opptil 70 prosent.

Kilder: Öresundsinstitutet, SVT

 

Ifølge Johan Wessman er de mentale hindringene vanskelige. Han snakker om et dobbelt lillebrorkompleks.

– Danmark som land, er lillebror til Sverige, men Malmö er lillebror til København. Jeg tror at det har medført en del av problemene med å bli enige.

Og så er det tingene som koronasituasjonen har satt fingeren på. Både Müchler og Wessman snakker om at smitteverngrenser, snarere enn landegrenser, burde vært gjeldende. For smittens skyld burde danskene heller ha stengt igjen mellom smitterammede Sjælland og det nesten helt forskånede Jylland. Av økonomiske hensyn kunne i stedet grensen over Øresundsbroen blitt holdt åpen.

– Hva er det som tilsier at grensen går nettopp mellom Malmö og København? Nok en gang merker man den nasjonale tankegangen, sier Müchler.

Men den som hadde forventet store dystre overskrifter etter en samtale med de to ildsjelene, tar feil. Broen og den regionale integrasjonen har, til tross for gjentatte skuffelser, utviklet begge byene. Wessmann trekker frem noen eksempler: Det europeiske forskningsanlegget ESS ble plassert i Skåne, med tilhørende datasenter i København. Det er en stor økning i antall hovedkontorer i Malmö. Og de tusenvis av jobbpendlerne er en innsprøytning for arbeidsmarkedet på begge sider av sundet.

– Tenk dere tilbake til da man sto ved kaikanten ved flyve-båtene i februar 2000: Det ble ikke bygget noe hverken i Malmö eller i København. Alt sto stille. Siden da har byene begynt å blomstre, og man kan takke broen for mye av det.

 

Pendleren / Svenske Ebba Kask har pendlet fra hjemmet i Sverige til jobben i Danmark i flere år. «Akkurat nå føles det som om jeg kommer til å fortsette å jobbpendle til Danmark resten av livet», sier hun.

   

Ny avstand / De første dagene med danske kontroller ved grensen ble det trengsel i de lange køene. Nå markerer gul tape avstanden i køen.

 

Grensekontrolløren / Den danske soldaten Jonas bistår politiet i å holde orden når samtlige togpassasjerer fra Sverige skal kontrolleres på Copenhagen Airport etter at Danmarks grenser ble koronastengt.

  

Kontrolleres / Svenske Ebba Kask har pendlet fra hjemmet i Sverige til jobben i Danmark i flere år. Hun må vise legitimasjon og arbeidsgiverattest for å få lov til å reise på jobb i København. Grensekontroller og koronapandemien har enn så lenge ikke avskrekket henne fra å fortsette pendlingen. 

  

Bedriften. Legemiddelselskapet Ferrings svarte bygg ligger øde denne morgenen i april 2020. Det er like stille rundt det store varehuset Fields på andre siden av gaten. Vanligvis er dette et sted som koker av Øresundsintegrasjon med et hundretall av svensker som jobber i begge bygningene.

Nærmere enn dette kommer vi imidlertid ikke denne gangen. Selv om Marianne Kock, administrerende direktør for Ferrings danske virksomhet, kunne tenke seg å treffe oss, så passer det seg ikke i en dansk koronakontekst.

– Nei, hvordan ville det se ut når vi har sendt hjem alle våre ansatte, om jeg inviterer inn to journalister? sier hun på telefon.

Ferring, som ble startet i Malmö på 1950-tallet for senere å flytte sin virksomhet til Danmark og Sveits, er i dag fremdeles en bedrift med sterk Øresund-profil. Uten broen hadde situasjonen sett annerledes ut for Ferrings danske forskningsvirksomhet.

– Vi drar stor nytte av nærheten til universitetene både i København og i Lund (like nord for Malmö, red.anm.), fortsetter Kock.

I dag er fremdeles mer enn en tredjedel av Ferrings ansatte svensker. Når en utvidelse av virksomheten nå planlegges, ser både landegrenser og vannet i Øresund ut til å være usynlig.

– Det eneste vi er ute etter, er kompetansen. Vi tenker ikke på hvilken nasjonalitet eller hvilket land en person bor i, sier Kock.

Det finnes også bedrifter som har flyttet den andre veien. Nettklesgiganten Boozt har dansk bedriftsledelse, men kontor i Malmö. For administrerende direktør Hermann Haraldsson strekker Øresundsregionen seg hele veien til Ängelholm nord i Skåne der bedriftens lager ligger.

– Integrasjonen er ikke perfekt, det er ikke som i San Francisco og byene i Bay Area. Det er en inspirasjon, men vi er ikke der ennå, sier han. 

 

Drømmen strandet / Ørestad var et tidlig navn på drømmen om en grenseoverskridende region over Øresund. I dag er det navnet på en nybygget bydel i København, men med arbeidsplasser der hundrevis av svensker jobber.

 

Gammel drøm / Da Øresundsbroen sto klar i 2000, var det en drøm med aner langt tilbake i tid som gikk i oppfyllelse. Broen har gitt en innsprøytning for økonomi og næringsliv og ført Sjælland og det sørlige Sverige nærmere hverandre. Men når broen nå fyller 20 år, er ikke tonen udelt positiv.

  

Jubileet. Bandet var booket, og man forventet 10 000 besøkende. Malmö Stad hadde satset stort på Øresundsbroens 20-årsjubileum, men alt ble innstilt, og naturligvis er det koronapandemien som er årsaken. I jubileumsåret er overskriftene og analysene i stor grad negative: Hvor ble det av alle de store drømmene, spør folk seg. Så er det noe å feire?

Ture Ertmann har akkurat levert datteren Victoria på skolen i Malmö. Han forteller om hvordan det fremdeles er stor usikkerhet om hvordan han som dansk statsborger som bor i Sverige, kommer til å være berettiget til dansk pensjon når han blir eldre – til tross for at han i hele sitt liv har betalt skatt i Danmark.

– Det er kanskje den sterkeste grunnen til at vi vurderer å flytte. Og det viser tydelig at landene ikke samarbeider på regjeringsnivå. Jeg mener, kom igjen nå, de har jo hatt 20 år på seg!

Han tenker litt mens han går, før han svarer:

– Nei, jeg feirer ikke. Det var en god idé med broen og integrasjonen, men det er for mange problemer, sier han.

Det hadde vært enkelt å avslutte denne saken med Ture Ertmanns dystre bilde, spesielt etter at koronapandemien har lagt en ytterligere demper på jubileumsstemningen. Men i stedet gir vi siste ordet til Stephan Mückler, bedriftenes mann i Sveriges sørlige landsdel.

– Visst kunne det skjedd mer med integrasjonen. Men noe antiklimaks er det ikke. Broen har gitt nytt liv til en hel region som var i forfall. Det er snarere slik at uten broen, hadde det vært en ren katastrofe.