• Klare til kamp(øvelse) Svenske soldater bemanner en stridsvogn fra Sveriges Skaraborgs-regiment under øvelsen «Aurora 17» 14. september 2017, som pågikk i tre uker over store deler av Sverige og var det svenske militærets største øvelse siden 1993. Rundt 1500 soldater fra en rekke Nato-land deltok i tillegg til over 19 000 svenske soldater. Foto: BJØRN LARSSON ROSVALL/TT/AFP/NTB SCANPIX

  • Samarbeid i Østersjøen Den polske ubåten ORP «Sep» foran det svenske militærfartøyet HSWMS «Belos» under den to uker lange Nato-øvelsen «Dynamic Monarch» 22. mai 2014, nær Gdansk, der 18 land deltok. Like nord, i januar 2019, krenket et russisk overvåkingsfly Sveriges grense sør for Blekinge. Foto: JANEK SKARZYNSKI, AFP/NTB SCANPIX

  • Nato-øvelser og jagerflysamarbeid CCS «Esbern Snare» fra den danske marinen etterfølges av en svensk Visby-korvette i Trondheimsfjorden under Nato-øvelsen Trident Juncture 30. oktober 2018. Øverst fra den skandinaviskledede flyøvelsen «Arctic Challenge» fra 2019. Foto: AFP/NTB SCANPIX

  • Russisk oppustning Russisk militære viser frem Iskander-missiler under en militærmesse i Kubinka utenfor Moskva. Foto: SERGEI KARPUKHIN/REUTERS/NTB SCANPIX

Sverige og Finland halvveis i Nato.

Sverige og Finland halvveis i Nato.

Fra utgave: 3 / mars 2020

Russisk aggresjon har fått tradisjonelt nøytrale Sverige til å ruste opp og har ført både Sverige og Finland nærmere Nato.

Økt spenning rundt Østersjøen. Sverige befant seg ideologisk i den tredje verden i over et halvt århundre. Den sagnomsuste svenske nøytraliteten syntes urokkelig, selv under den kalde krigen. Men Putin har fått Sverige på andre tanker. Nå er det hensynet til egen sikkerhet som krever prioritet, og landet ruster opp igjen og gjeninnførte verneplikten for et par år siden. Mest avgjørende er det at den sosialdemokratiske regjeringen styrer i en klar Nato-vennlig kurs. Hva som er igjen av svensk nøytralitet, er vanskelig å si. Finland, som aldri var preget av politisk naivitet, holdt kruttet tørt i alle år. 

Russlands aggresjon i Georgia, Krim, Ukraina og mot de baltiske statene, samt kraftige opprustning de siste ti årene, har ført Sverige halvveis inn i den vestlige alliansen. Det samme er tilfellet for Finland. Fullt medlemskap for begge land er avhengig av om det skjer en drastisk forverring i den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt Østersjøen. Det foretas hyppige meningsmålinger om Nato. Svenske partier og opinion er delt, og det er enighet om at det må være et klart flertall for medlemskap i befolkningen før man går inn i alliansen. Landet ser også saken i sammenheng med hva Finland gjør. På kort og mellomlang sikt er Nato-medlemskap neppe aktuelt. En Novus-måling viser imidlertid at tre fjerdedeler av svenskene mener at det må bli mer forsvarssamarbeid med Norge.

 

Söta bror ikke udelt positiv Organisasjonen Nej till Nato demonstrerte i Stockholm i forkant av storøvelsen «Aurora 17». Mange svensker ønsker å bevare landets nøytralitet. Foto: JANERIK HENRIKSSON/TT/REUTERS/NTB SCANPIX

 

Nye partnerland. Det store svenske hamskiftet ble tydelig for alle i 2016 da landet, sammen med Finland, fikk vertslandsavtaler med alliansen for å legge forholdene til rette for multilaterale øvelser på sine territorier – og forsterkninger i tilfelle krise eller krig. Vertslandsavtalene har skapt et samarbeid ingen andre land utenfor alliansen har.

Året etterpå ble Sveriges avtale testet da 1500 soldater fra USA, Norge, Danmark og Estland øvde sammen med over 19 000 svenske soldater. Øvelsen var den største i Sverige siden 1993. Partnerland-avtalen ble raskt supplert med et par andre multilaterale militæravtaler med Polen, Danmark, Finland og USA i forskjellige kombinasjoner. Fra da av har man sett hyppigere svenske øvelser i utlandet og svenske nasjonale øvelser hvor Nato-land kan delta. Sverige og Finland ble dessuten invitert til Natos Nordatlantiske Råd. Utviklingen driver Finland, Norge og Sverige militært inn i armene på hverandre under Nato-paraplyen.

– Svenske offiserer er dyktige og profesjonelle og har bedre kjennskap til Nato-prosedyrer enn mange allianseland, sier Norges forsvarsattaché i Stockholm, oberst Øystein Limoseth.

At omleggingen i svensk sikkerhetspolitikk ikke bare er ord, ble klart da alle svenske forsvarsgrener deltok med 2000 mann under Natos storøvelse «Trident Juncture» i Norge høsten 2018. Svenske Gripen jagerfly opererte fra Bodø, mens to korvetter øvde sammen med Natos marinestyrker utenfor Trøndelag og en tung svensk-finsk brigadegruppe utrustet med Leopard stridsvogner og CV90 panservogner gjorde det hett for tyske motstandere i Østerdalen. Selv svenske HV-folk var på farten i Norge da.

Enda mer overraskende var det at finske styrker deltok i en landgangsoperasjon ved Trondheim under denne øvelsen. Hendelsene var historisk «first time». 

15 tog fra Narvik. Hakk i hæl – i mars 2019 – kom øvelse «Northern Wind» da hele Brigade Nord rykket over grensen til Norrbotten med 4600 mann. Norge var største nasjon. 15 tog fra Narvik trengtes for å forflytte tropper, våpen og utstyr. Aldri før har det norske forsvaret vært så massivt til stede i vårt naboland. Overføringen ble derfor en svær logistisk operasjon.

Vertskapet møtte Brigade Nord med en svensk-finsk hærstyrke på ca. 3000 mann, men hadde tyngre våpen enn Brigade Nord. «Northern Wind» gikk av stabelen samtidig med at det svenske flyvåpenet organiserte sin årlige stor-øvelse. Gripen-flyene støttet begge brigadene. Brigade Nord spilte angriperens rolle og angrep fra Haparanda mot vest, støttet av en redusert infanteribataljon fra USAs marinekorps og en britisk kompanistridsgruppe fra Royal Marines, mens svenskene, i kombinasjon med en finsk bataljonsstridsgruppe, forsvarte området.

I alt øvde 10 000 mann på angrep og forsvar i Norrbotten. Med ukjent terreng, få veier og 80 cm snø ble det krevende forhold, ikke minst for angriperne. Det var ingen negative kommentarer i svenske medier.

I 2019 fulgte flyøvelsen «Arctic Challenge» som ledes av de tre skandinaviske land i fellesskap. Øvelsen skjer hvert annet år, og startet i 2013 med 90 fly fra fem land. Antall land og fly har steget jevnt, og i 2019 var det over 100 jagerfly fra ti land. Knutepunktene er flyplassene i Bodø, Luleå og Rovaniemi. Man tester blant annet systemer og kommunikasjoner. Viktigst er at landene beviser at de kan samarbeide så snart myndighetene ønsker det.

Jagerflysamarbeidet er imidlertid ikke nytt for de tre landene. I mange år har de drevet regelmessige øvelser på tvers av grensene under navnet «Cross Border Training». Det er minimum av byråkrati, og jagerflyavdelingene avtaler øvelser på kort varsel og lavt nivå, ofte flere ganger i måneden.

Trenden skulle ha fortsatt i 2020 med den store vinterøvelsen «Cold Response» i indre Troms i mars (som imidlertid ble avlyst på grunn av koronakrisen, red.anm.) og fortsetter etter planen med «Aurora 20» i Sverige i mai og juni. Til «Aurora», som foregår over hele Sverige, men hovedøvelsesområdet blir Sør-Sverige/Skåne, deltar Norge etter planen med en luftvernavdeling med NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System, et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem, red.anm.), noe HV, logistikk og sanitet. Igjen blir det en god blanding av svenske, finske og norske styrker i realistiske øvelser der aggressive militære scenarioer testes.

– Aldri før har vi øvd så mye med Sverige og Finland som nå, konstaterer Limoseth. 

Forsvaret får 1,1 prosent av BNP. Sverige var blant de landene i Europa som rustet mest ned da den kalde krigen var over. Gotland ble helt demilitarisert, mens det ble glissent mellom forsvarsinstallasjonene på fastlandet, spesielt i Nord-Sverige. Putins handlinger har fått landet til å reversere den forsømte forsvarspolitikken.

Sverige var blant de landene i Europa som rustet mest ned da den kalde krigen var over. Gotland ble helt demilitarisert, mens det ble glissent mellom forsvarsinstallasjonene på fastlandet, spesielt i Nord-Sverige. Putins handlinger har fått landet til å reversere den forsømte forsvarspolitikken.

I noen år har budsjettet seget langsomt oppover, men i 2019 ligger det fortsatt lavt med ca. 1,1 prosent av BNP. Målet er å komme opp på 1,5 prosent i 2025. Til sammenligning har alle de baltiske landene for lengst avsatt over 2 prosent av BNP til forsvarsformål. De vet hva de kan bli utsatt for av naboen på den østlige siden av grensen.

Alle svenske forsvarsgrener tilgodeses i budsjettøkningene. Det planlegges viktige kapasitetsøkninger over hele skalaen, men luftforsvaret får mest. Hæren kan få to nye brigader, men tidsaspektet er noe uklart ennå. Mens Norge vraket kjøpet av Archer-artilleriet, har Sverige nå fått to artilleribataljoner Det ønskes en ekstra ubåt til den svenske marinen av typen A-26, Blekinge-klassen. De to som nærmer seg fullførelse av denne typen, ventes operative i 2024–25. To eldre ubåter er dessuten under midtlivsoppgradering. To nye Visby-korvetter står på planen, mens de eldre Visby-korvettene moderniseres ut over 2025.

Gotland gjenopprustes. Gotland er pekt ut som et av flere strategisk viktige områder i langtidsplanen 2016–2020. Med sin strategiske beliggenhet midt i Østersjøen er øya omtalt som et usenkbart hangarskip. Det har vært bekymring i enkelte kretser for at russerne kunne «låne» Gotland i en aktiv strid om herredømmet over de baltiske land. Med fotfeste på Gotland kan russerne med langtrekkende missiler hindre Nato-forsterkninger til de tre baltiske land i en krise.

I januar 2018 ble de første delene av Gotland-regimentet (P-18) opprettet. Det er det første regimentet som er bygget opp i moderne tid. Fullt utbygd vil regimentet bestå av en stridsgruppe litt større enn en bataljon, utrustet med luftvern, artilleri og panser. Det bygges for en halv milliard SEK i forlegninger og annen militær infrastruktur.

Som Litauen, gjeninnførte Sverige verneplikten i 2017, men fort går det ikke. I 2017 utdannet man 2300 vernepliktige, i 2018 3800 og i 2019 4200. Til sammenligning utdanner Norge 8000 årlig. Så mange vernepliktige når ikke svenskene før i 2025 etter planen.

Kjøpet av det amerikanske luftvernsystemet «Patriot» til en foreløpig verdi av 10 milliarder SEK er en annen pekepinn på at Sverige ser alvorlig på utfordringene fra Putins Russland.

– Men den største utfordringen er offisersmangelen, sier oberst Limoseth. I de mange årene uten verneplikt tok man inn færre offiserer. Dette er et vel så stort problem som pengemangelen i forsvaret. Men det går relativt bra å utdanne de nye offiserene, opplyser han.

Kjøpet av det amerikanske luftvernsystemet «Patriot» til en foreløpig verdi av 10 milliarder SEK er en annen pekepinn på at Sverige ser alvorlig på utfordringene fra Putins Russland. USA har solgt systemet til land som står i alvorlig fare for plutselig å bli angrepet, som Israel og Sør-Korea. Det svenske salget er godkjent av USAs utenriksdepartement, og monteringene kan skje i 2020–23. For Sverige er et moderne luftvern over livsviktig sivil og militær infrastruktur en nødvendighet. Uten slik beskyttelse kan de ha kort levetid i en konflikt. «Patriot» skyter ned alle typer innkommende missiler og fly. «Patriot»-leveransen omfatter blant annet fire radarstasjoner, like mange kontrollstasjoner og power-enheter, 12 utskytningsenheter og 100 styrbare anti-missiler. 

Trusselen fra Kaliningrad. Den svenske engstelsen for luftangrep er solid faktabasert. Den russiske enklaven Kaliningrad, som ligger i Sveriges naboskap mellom Polen og Litauen, er Europas største militærbase og bygges kraftig ut.

Den russiske enklaven Kaliningrad, som ligger i Sveriges naboskap mellom Polen og Litauen, er Europas største militærbase og bygges kraftig ut. 

Satellittbilder viser et 40-talls nye bunkere, en ny flybase, lagre for atomvåpen og missiler. I 2014–15 plasserte russerne «Iskander»-missiler (Nato-betegnelse «SS-26 Stone») som fraktes rundt i svære kjøretøyer i enklaven. Rekkevidden er 450 km, og Iskander kan bære seks–syv forskjellige stridshoder, inklusive atomstridshode.

Systemet er blitt forsterket av de nye «Kalibr» krysserrakettene som kan nå landmål 2500 km unna. Krysser-missiler flyr lavt og fort, følger konturene i landskapet og kan være vanskelige å oppdage. «Kalibr» er en del av bevæpningen av de nye «Karakurt»-korvettene. To av dem er stasjonert i Kaliningrad. «Kalibr» hadde sin militære debut i Syriakonflikten der de ble skutt ut fra russiske ubåter i Middelhavet.

Gjentatte ubåtepisoder i den svenske skjærgården har gjennom årene skaket opp svensk opinion. Periodevis krenker også russiske krigsfly svensk luftrom. I januar 2019 krenket et russisk overvåkingsfly grensen sør for Blekinge. Over-våkingsflyene flyr som regel alene. Men nå var det eskortert av to jagerfly med kraftig bevæpning. JAS Gripen jagerfly ble sendt opp for å identifisere og avskjære inntrengerne. Krenkelsen fikk stort oppslag i svenske medier, og forsvarsminister Peter Hultqvist beskrev hendelsen som et brudd på internasjonale regler.

Russiske overvåkingsfly har dessuten flere ganger forårsaket farlige hendelser mot sivil luftfart fordi de flyr med sine transpondere avslått så flyvelederne ikke kan se dem.

Den russiske aggresjonen kaster lange skygger over Østersjøen og har ført Sverige og Finland nærmere Nato.

 

Om artikkelforfatteren: Tor Husby har magistergrad i statsvitenskap (int. politikk) fra Universitetet i Oslo og har bakgrunn blant annet fra utenriksredaksjonen i Bergens Tidende med forsvars-og sikkerhets-politikk som spesialitet.