• Trenger drahjelp Insekter kan være et næringsrikt og miljøsmart alternativ til biff, men de har et desperat behov for fremsnakking. Kanskje det hjelper å tenke på gresshopper som landjordas motsvar til reker: «Skal det være en himmelreke, kjære? Med litt loff og majones? Foto: ISTOCKPHOTO/GETTY IMAGES

  • Drit og dra En møkkbille er ute og ruller en liten møkkule i morgensolen. Disse insektene spiser møkk til frokost, lunsj og middag, og bidrar samtidig til å få møkka vekk fra beitearealene og næringsstoffene tilbake til jorda.

  • Hakkespett-delikatesse Fire av fem norske fuglearter har insekter på menyen, iallfall i blant. Det gjelder også arter vi mennesker liker å ha på tallerkenen, som for eksempel rype. Foto: ISTOCKPHOTO/GETTY IMAGES

  • Utbredt i Asia Insekter bidrar indirekte til vår matproduksjon gjennom blant annet pollinering, næringsresirkulering og ved å være mat for dyr vi spiser. Dessuten bidrar gresshopper, sommerfugler og biller direkte på manges matfat: Ifølge FN er insekter å finne på menyen til om lag to milliarder mennesker på kloden. Foto: SHUTTERSTOCK

Klar for «himmelreker»?

Klar for «himmelreker»?

Fra utgave: 5 / mai 2016

Miljøsmart mat: Miljøet kunne tjent stort om vi la ned fluesmekkeren og istedet tok frem kniv og gaffel. Å bytte ut noe av dagens husdyrhold med minihusdyr som gresshopper eller melbiller kan være et solid bidrag til en bærekraftig matproduksjon. For insekter gjør fôr om til menneskemat 12 ganger mer effektivt enn kua– og fôret kan hentes fra vårt matavfall. Insekter er dessuten stappfulle av protein og andre nyttige næringsstoffer. Og vil du ikke spise dem, vit at insekter uansett er svært viktige for vår matproduksjon på mer indirekte måter.

Insektenes indirekte bidrag til matproduksjon. I år 2050 er klodens befolkning antatt å runde 9 milliarder. Hva skal vi spise, alle sammen? Mange har spurt seg om insektene er en del av svaret.

Om artikkelforfatteren:

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi på Institutt for natur-forvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU og vitenskapelig rådgiver i Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Liker du ikke insekter, sier du? Da liker du kanskje ikke sjokolade, marsipan, epler og jordbær heller da? Faktum er at alle disse, samt en mengde andre matvarer, er avhengig av insekter for å kunne produseres i et omfang og av en kvalitet vi er vant til. Da snakker vi selvsagt om jobben insektene gjør i pollineringsbransjen.

Men pollinering er langt fra det eneste nyttige insekter gjør for oss og maten vår. Insekter i form av møkkbiller stiller på dugnad for å rydde opp i kumøkka på beitearealene, utstyrt med spadeformede gravebein og litt sære ideer om design i hjemmet. Det flotteste de vet er nemlig barnerom i jorda under ei saftig ruke, tapetsert med kumøkk. Og ungene stortrives. Samtidig gjør møkkbillelarvene oss mennesker en stor tjeneste ved å få møkka vekk og bringe næringen tilbake til jorda. Det er viktig for ny gressproduksjon på det samme arealet.

Det samme skjer i skogen. Ikke et tre faller til jorden uten at insektene vet det. De kommer i hopetall og det gnafses og knaskes tålmodig til treet er blitt til muld, og næringen på ny er tilgjengelig for sopp og skogsbær og annet vi henter på matauk i skogen. Slik er både pollinering og nedbrytning en del av insektenes indirekte bidrag til vår matproduksjon.

Alle spiser insekter. Men insekter har flere indirekte måter å gi oss mat på. Fisk i ferskvann spiser i stor grad insekter. Noen insekter tar nemlig babysvømming til nye høyder, og holder barna permanent neddykket til de når skjells år og alder. Mygg, døgnfluer, og øyenstikkere for å nevne noen. Det betyr sikringskost for abbor og ørret – som vi igjen kan spise.

En tredjedel av fuglene våre er rene insektetere, mens halvparten spiser insekter i ny og ne. Listen inkluderer mange av artene vi gjerne jakter på, som rype – der kylling og ungfugl spiser insekter.

Den næringsrike supermaten. Ok. Rypa gjør det. Villaksen gjør det. Bjørnen, låvesvalen, pinnsvinet og flaggermusen gjør det. Så hvorfor skal ikke vi kunne spise insekter? Så klart vi kan – og mange mennesker gjør det allerede: FN har i sin rapport «Edible Insects» anslått at 2 milliarder mennesker har insekter som en del av sitt kosthold.

For insekter er faktisk sunn mat. Det avhenger selvsagt av typen insekt, men grovt sett har insekter et proteininnhold på høyde med storfekjøtt, samtidig som insekter inneholder lite fett.

Insekter inneholder også mange andre viktige næringsstoffer: Ifølge en nettbutikk som selger insekt-matprodukter inneholder deres sirissmel mer kalsium enn melk og dobbelt så mye jern som spinat.

Siriss-mel skal inneholde mer kalsium enn melk og dobbelt så mye jern som spinat.

Miljøsmart. Ikke bare er det sunt å spise insekter. Det er også miljøsmart. Å bytte ut noe av dagens husdyrhold med minihusdyr som gresshopper eller melbiller kan være et solid bidrag til en bærekraftig matproduksjon.

For, som kjent, det er trangt på denne kloden. Vi er allerede mer enn 7 milliarder mennesker. Hvert minutt øker det med 140 til. Det tilsvarer et netto påslag tilsvarende Norges befolkning en gang i måneden.

Og når det gjelder å frembringe mat til alle disse, er insekter langt mer effektive enn våre tradisjonelle husdyr.

Om vi har ti kilo dyrefôr i form av plantemateriale, kan vi gi det til Dagros og få ut 1 kg ku, eller vi kan gi det til gresshopper og få ut så mye som 9 kg gresshoppe.

12 ganger så effektive som storfe. Om vi har ti kilo dyrefôr i form av plantemateriale, kan vi gi det til Dagros og få ut 1 kg ku, eller vi kan gi det til gresshopper og få ut så mye som 9 kg gresshoppe.

Om vi justerer for spiselig vekt, blir forskjellen enda større – for mens bare 40 prosent av Dagros kan spises, er hele 80 prosent av gresshoppene spiselig. Det betyr at gresshopper er 12 ganger mer effektive enn storfe til å omdanne fôr til protein.

Dessuten trenger de bare en brøkdel av vannmengden og produserer nesten ikke møkk, sammenlignet med en ku. For kuer driter i miljøet, for å si det slik. En ku produserer rundt 9 tonn møkk i året (tørrvekt). Med på kjøpet kommer en solid dose metan og andre klimagasser. Slike uhumskheter er det fint lite av i insektmøkka.

Kan det bli bedre? Så, kort oppsummert: Insekter som minihusdyr trenger svært lite plass, mat og vann, de forplanter seg i et voldsomt tempo, samtidig som de effektivt produserer næringsrik mat med høyt proteininnhold med et minimalt utslipp av klimagasser.

Kan det egentlig bli bedre? Ja, det kan faktisk det – for insekter kan attpåtil ales opp på vårt matavfall. Slik kan vi slå to fluer (eller gresshopper) i en smekk: vi produserer bra mat og blir kvitt et avfallsproblem. Dette må det forskes mer på om vi vil gjøre alvor av å inkludere insekter i kosten.

Akkurat slik vi ikke spiser lammesteken med ullen på, så bør også insekter prosesseres om det skal monne. Og vi må produsere i omfang som gjør det ferdige produktet billig og lett tilgjengelig. Da først kan proteinkjeks av sirissmel og burgere av knuste melbillelarver bli hverdagskost.

Kjøttfri mandag – insekt-tirsdag? For dersom insekter til menneskekonsum skal monne i en miljøkontekst, snakker vi ikke om å drysse noen friterte maur på salaten, eller pynte konfekten med sjokoladeovertrukne sirisser. Slike stunt der det serveres hele insekter blir mest kuriosa.

For akkurat slik vi ikke spiser lammesteken med ullen på, så bør også insekter prosesseres om det skal monne. Og vi må produsere i omfang som gjør det ferdige produktet billig og lett tilgjengelig. Da først kan proteinkjeks av sirissmel og burgere av knuste melbillelarver bli hverdagskost.

Begrepet ‘kjøttfri mandag’ har festet seg i folks bevissthet. Kanskje blir det neste ‘insekt-tirsdag’?

Ok, muligens er det en stund til vi er der. Men det finnes et logisk steg på veien, som gir muligheter for uttesting av storskala insekt-husdyrhold. Nemlig bruk av insekter i dyre- eller fiskefôr.

Kan insekter erstatte soyaimport? La meg ta et eksempel: I 2013 importerte oppdrettsnæringen 368 000 tonn soya, i all hovedsak fra Brasil. For ti år siden var soyaimporten til fiskefôr lik null. Hva har skjedd?

Jo, vi har høstet så hardt fra havet at det er vanskelig å få opp nok fisk til å fø både oss selv og oppdrettslaksen. Derfor forsøker vi å gjøre oppdrettslaksen til deltidsvegetarianer, ved at den i økende grad fôres opp på plantekost. Det er særlig soya som gjelder.

Soya kan spises av oss mennesker direkte, og det er råflott å gi det til husdyr i en verden som trenger mer mat. Hva om vi i stedet kan utvikle et fiskefôr basert på insekter?

Soya som dyrefôr er omdiskutert. Soya kan spises av oss mennesker direkte, og det er råflott å gi det til husdyr i en verden som trenger mer mat. Dessuten er produksjon av soya, direkte og indirekte, med på å øke presset på regnskogen i Brasil. Hva om vi i stedet kan utvikle et fiskefôr basert på insekter; insekter som på veien til voksenlivet har spist seg gjennom vårt organiske avfall? Dette er spørsmål som bør bli mat for ny forskning.

Selv ikke billeburger er gratis lunsj. La meg bare si til slutt: Dette er solskinnshistorien om insekter som mat. Selvsagt er det utfordringer på veien. Insektene har sin andel av parasitter og sykdommer som vi må ha kontroll på, om vi skal produsere i stor skala. Noen reagerer allergisk på insekter. Lovgivningen rundt insekter til konsum må oppgraderes.

Og ikke minst må vi være sikre på at dette er reelt bærekraftig, også i et livsløpsperspektiv. At oppvarmingen av minifjøsene ikke spiser opp gevinsten, for eksempel. For gresshopper er ikke som utgangersau. De fikser ikke vårt norske klima året rundt, uten oppvarming. God varme er avgjørende for rask vekst og høy reproduksjon.

Så ordtaket om at det ikke finnes noe slikt som en gratis lunsj, holder nok fortsatt. Men billeburgeren har potensial til å ligge i nedre prissjikt, i det minste.

Billeburgeren har potensial til å ligge i nedre prissjikt, i det minste.

Skal det være en himmelreke? Da gjenstår bare én utfordring: forbrukeraksept. Kanskje vil det løse seg av seg selv dersom vi får et rimelig og smakfullt insektmel lett tilgjengelig i butikken. Og vi nordmenn kan når vi vil. Vi lærte oss å spise rå fisk på få år. Er insekter den nye sushien?

I møte med forbrukere er ord makt, og gode assosiasjoner er avgjørende. Kaptein Sabeltann-brød til barna og Northugs rødbetjuice til de voksne. Bestemor-brunost høres hjemmekoselig ut, selv om den blir like svett i matpakken som vanlig brunost. Og det såkalte ‘hjemmelagde’ syltetøy kommer selvsagt rett fra fabrikken som alt annet syltetøy, men vi går fem på og velger akkurat det fra butikkhyllen like fullt. 

Hvis folk synes det lyder ekkelt å spise gresshopper eller sirisser, hva med litt kreativ markedsføring? Gresshopper kan – med litt fantasi – tenkes på som landjordas motsvar til reker i havet.

Hva om vi kaller dem for ‘himmelreker’ i stedet? Det lyder jo – ja, rett og slett himmelsk!