• Klimaversting Canadas olje er hovedsakelig i form av tjæresand, som har en komplisert og kostbar utvinningsprosess med stor miljøbelastning i form av energi- og vannkonsum, samt utslipp av karbon og tungmetaller. Sluttproduktet blir «bitumen», en type råolje som er i fast form i romtemperatur, og krever uttynning med benzen, eller oppvarming, for å fraktes som vanlig olje. Foto: GETTY IMAGES

  • Vedlikehold eller bygging? Den gamle ledningen er 20 tommer i diameter, mens den nye, parallelle ledningen vil være 36 tommer. Tiny House Warriors hevder at det mange steder forberedes bygging av ny ledning, under dekke av å drive «vedlikehold» av den gamle – til tross for manglende godkjenning. Foto: MORTEN RISBERG

  • Småhuskrigere Bevegelsen Tiny House Warriors kjemper mot oljeledningen ved å sette opp landsbyer med miniatyrhus langs strekningen mellom Edmonton og Burnaby der en ny rørledning skal bygges. Huskrigernes landsby er for tiden satt opp utenfor Blue River (innringet), og består av fire miniatyrhus. Plasseringen er rett ved en potensiell arbeidsplass for bygningsarbeiderne som skal jobbe med ledningen. Foto: MORTEN RISBERG

  • Redd for arvesølvet Oljeledningen vil krysse rundt 700 elveløp. Xexyumaka (16) er en av beboerne i landsbyen til Tiny House Warriors. Hun er bekymret for elveløpene og fisken hvis prosjektet blir ferdigbygget. Foto: MORTEN RISBERG

  • Opprørsleder Kanahus Manuel er lederen til Tiny House Warriors, og er datteren og barnebarnet til to kjente aktivister fra secwepemc-folket. Hun kjemper for deres rettigheter til et land de aldri har gitt fra seg til myndighetene. Foto: MORTEN RISBERG

  • Protest Da Kanahus Manuel ble arrestert utenfor Clearwater, malte tvillingsøsteren hennes veien rød, som et symbol på kvinner og barn som er blitt stjålet fra secwepemcene etter at den hvite mannen kom. Foto: MORTEN RISBERG

  • Rør billigere enn tog Tog med oljetanker er et normalt syn langs strekningen mellom Edmonton og Vancouver. CAPP (Canadian Association of Petroleum Producers) forklarer at oljeledningen vil være en billigere og mer miljøvennlig transportmåte. Foto: MORTEN RISBERG

  • Vil ha slutt på fossilt Maria Lerch, Gerhard Oberauer og barna Lukas, Manuel og Brooke prøvde å takke nei til oljeledningen, men ble tvunget til å undertegne en godkjenning for å få rettighet på kompensasjon. Selv om de frykter for gården, er hovedgrunnen til å si nei at de er imot karbonutslippet og forurensningen ledningen vil føre med seg. Foto: MORTEN RISBERG

  • Foretrekker rør Chris, som driver et motell utenfor Clearwater, er positiv til utbyggingen av oljeledningen. Hun mener det vil spare miljøet, og at det er bedre å sende oljen gjennom rør, enn med tog og bil.

     

Oljeledningen som splitter Canada.

Oljeledningen som splitter Canada.

Fra utgave: 1 / januar 2019

Canada har en av verdens største oljereserver, men har frem til nå kun eksportert til storebror i sør. Myndighetene ønsker å åpne muligheten for internasjonal eksport ved å bygge en ny oljeledning fra den landlåste provinsen Alberta til stillehavskysten – som vil være et verdifullt tilskudd for en statskasse i underskudd. Prosjektet møter imidlertid kraftig motstand fra organisasjoner, innbyggere og urfolk i British Columbia som ikke aksepterer de lokale og internasjonale miljøkonsekvensene.

Blue River, British Columbia. Albertas oljefelt er et av verdens største, med anslåtte 170 milliarder fat som ligger klart for utvinning. Oljen er av typen tjæresand, som har en komplisert og kostbar utvinningsprosess med stor miljøbelastning i form av energi- og vannkonsum, samt utslipp av karbon og tungmetaller. Sluttproduktet blir «bitumen», en type råolje som er i fast form i romtemperatur, og krever uttynning med benzen, eller oppvarming, for å fraktes som vanlig olje. WWF Norge refererer til tjæresand som en «klimaversting».

Petroleumsutvinning er en av Canadas viktigste næringer, men selv om landet har verdens tredje største oljereservoar, har de foreløpig kun eksportert til én kunde – USA. Dette er grunnet det landlåste oljefeltet i Alberta og mangelen på rør som kunne fraktet olje til kysten for eksport. Alberta har derimot flere oljerørforbindelser til USA: en kunde som tillater seg å betale inntil 40 prosent mindre for kanadisk olje enn gjennomsnittsprisen for lettere olje.  

Canadas forrige, konservative regjering foreslo og godkjente tre prosjekter for utbygging av oljeledninger som skulle frakte bitumen til kysten, for eksport til en internasjonal kundebase – med navnene Northern Gateway, Canada East og Trans Mountain Pipeline Expansion.

Da Justin Trudeau ble statsminister i 2015, gikk han offentlig ut med et engasjement for lavere klimautslipp og reduksjon av fossilt drivstoff, samtidig som han lovet utbedrende tiltak for landets urbefolkning. Hans nye, liberale regjering stanset dermed to av olje-ledningsprosjektene – Canada East og Northern Gateway, men beholdt godkjenningen av Trans Mountain Pipeline Expansion Project – omtalt som Kinder Morgan Pipeline etter det amerikanskeide selskapet som står for utbyggingen.

Oljeledningen skal gå fra Edmonton i Alberta til kystbyen Burnaby utenfor Vancouver i British Columbia, og løper parallelt med en eksisterende, mindre oljeledning som har fraktet lettere petroleumsprodukter siden 1960-tallet. Det nye røret kommer til å tredoble fraktkapasiteten og gir Canada mulighet til å selge bitumen på det asiatiske markedet, noe som – ifølge myndighetene – vil være positivt for den nasjonale økonomien og gi tilskudd på arbeidsplasser.

Kun risiko på lokalt plan. Kinder Morgan møtte voldsom motstand hos miljøorganisasjoner, urfolk og misfornøyde innbyggere i B.C. under utredningen av byggingen, som var en av årsakene til at selskapet sommeren 2018 ønsket å droppe prosjektet. Andre årsaker var frykt for lavere oljepris og mindre internasjonal aksept for bitumen. Myndighetene valgte derfor å kjøpe prosjektet av Kinder Morgan for å garantere at oljerøret ble bygget – og brukte dermed 4,5 milliarder dollar av skattebetalernes penger på en 60 år gammel oljeledning og et prosjekt på vent, en beslutning som ikke nødvendigvis svekket opposisjonen.

– British Columbia kommer ikke til å tjene noe på oljeledningen, men vi vil sitte med all risikoen, forklarer forskeren Eion Finn.

Han er miljørådgiver for myndighetene i West Vancouver, og sammen med rådmann Bill Soprovich kjemper han for å stanse prosjektet, som de mener innebærer uakseptable miljømessige konsekvenser.

«Så å si hele oljeledningens lengde skal gå gjennom vår provins, og vi frykter at det blir vi lokalt som må stå for oppryddingen hvis det skjer en oljelekkasje», sier Bill Soprovich. 

– Så å si hele oljeledningens lengde skal gå gjennom vår provins, og vi frykter at det blir vi lokalt som må stå for oppryddingen hvis det skjer en oljelekkasje. Etter en mindre lekkasje på et tonn olje i innseilingen til Vancouver i 2015, fikk vi aldri noen pengestøtte fra de nasjonale myndighetene, sier Bill Soprovich.

– Hvis ledningen blir bygget etter planen, kommer vi til å se supertankere i havnen her som kan frakte 62 000 tonn. En slik lekkasje ville drept og ødelagt alt av liv i innseilingen og vannet rundt Vancouver – og vi ser ingen mulighet til å drive effektiv opprydding. Du kan tenke deg hvordan det ville påvirket turistnæringen, boligprisene og den generelle økonomien lokalt.

– Innseilingen gjør det ekstra farlig for supertankerne å ankre opp ved Burnaby, da de må gjennom et trangt sund med to broer, der noen skip vil ha så lite som én fot klaring, sier Eion Finn. – Med tidevannsstrømmer på opptil 14 knop, blir det en tydelig oppskrift på en katastrofe. Bitumen synker dessuten i vann, i motsetning til olje. Lykke til med å rydde opp det!

– Heldigvis ble prosjektet midlertidig stanset av den føderale domstolen i slutten av august 2018, og det kan vi takke urinnvånerne for som har jobbet intenst mot utbyggingen. Domstolen påla kommisjonen å gjøre grundigere undersøkelser av konsekvensene for det marine livet, samt søke mer konsultasjon hos urfolk som blir påvirket av ledningen.

Protesthus langs utbyggingsruten. 500 km av den nye oljeledningen kommer til å gå gjennom det opprinnelige hjemlandet til Secwepemc-folket. En gruppe av dem, som kaller seg Tiny House Warriors, har kjempet en hard kamp for å hindre at oljeledningen skal bli bygget gjennom området de fortsatt anser seg selv som de rettmessige eierne av. 

– Vi har aldri overgitt dette landet, og vi har aldri undertegnet noen avtale med myndighetene. Vi var her først, og vi er de rettmessige eierne, sier Kanahus Manuel, lederen av Tiny House Warriors. Hun og resten av «krigerne» har satt opp landsbyen, som består av fire miniatyrhus på hjul, i utkanten av Blue River – et av tettstedene den nye oljeledningen skal gå gjennom. I over ett år har den lille, mobile landsbyen etablert seg langs flere viktige punkt for rørledningen.

– Hensikten er å blokkere ledningen, vise at vi er her, og å opplyse folk om hva vi jobber for. Planen er å bygge ti hus, og ha flere baser langs veien, forklarer Kanahus.

«Folket vårt er blitt utsatt for overtramp konstant siden den hvite mann kom hit. Allerede på 1960-tallet la de en oljeledning i jorden vår, og det eneste vi har fått ut av dette, er utallige oljelekkasjer som oljeselskapet forsøker å dekke over», sier Kanahus Manuel. 

– Folket vårt er blitt utsatt for overtramp konstant siden den hvite mann kom hit. Allerede på 1960-tallet la de en oljeledning i jorden vår, og det eneste vi har fått ut av dette, er utallige oljelekkasjer som oljeselskapet forsøker å dekke over. Vi bor i et av verdens fineste områder, og secwepemcene har alltid levd av naturen rundt oss. Vi lever av laksen i elven og av dyrene og bærene i skogen.

Kanahus forklarer at oljeledningen krysser omkring 700 elveløp, og at en eneste lekkasje kan forårsake katastrofale følger for laksen – som den dag i dag er urfolkets viktigste proteinkilde. Landsbyen med miniatyrhus er konstant bebodd av mellom seks og ti secwepemcer, avhengig av hvor mange frivillige som stiller opp. De bruker internett og memes for å spre budskapet sitt, og har til og med brukt droner for å dokumentere at konstruksjonen av oljeledningen har startet, på tross av manglende godkjenning.

– Før vi kom hit, hadde vi satt opp landsbyen ved Clearwater, i en park hvor det er funnet ruiner etter forfedrene våre. Vi protesterte fredelig og jobbet for å opplyse folk om oljeledningen, men etter en stund ble jeg arrestert, og landsbyen ble tvunget til å flytte. Tvillingsøsteren min malte motorveien med rødmaling da de tok meg med, noe som symboliserer blodet til alle kvinnene og barna som er blitt stjålet fra folket vårt. Hvis du drar dit, kan du se det.

– Tiny House Warriors? Å ja, de indianerne med hus på hjul? De var her det ene øyeblikket, og så var de borte.

Foretrekker rør fremfor godstog og trailere. Chris Pirart kommer opprinnelig fra Vancouver, men har drevet et lite motell i utkanten av Clearwater de siste 20 årene. Hun flyttet hit for å komme seg vekk fra byen og bo nærmere naturen.

– Jeg ser poenget til secwepmcene, men jeg er ikke enig med dem. Jeg elsker også naturen, men jeg er likevel positiv til oljeledningen. Flere ganger om dagen går det kilometerlange godstog lastet med oljetanker forbi her. Tenk om toget sporer av? Da må det være bedre å sende oljen gjennom rør.

Robin, en bonde utenfor Barriere, er også positiv til utbyggingen, til tross for at oljerøret skal legges rett gjennom eiendommen og jordet hans.

«I motsetning til de mange tankbilene som suser forbi her, så hører jeg ikke oljen som går gjennom ledningen.» 

– I motsetning til de mange tankbilene som suser forbi her, så hører jeg ikke oljen som går gjennom ledningen. Myndighetene har uansett retten på sin side, så det er liten vits i å klage. Jeg skjønner veldig godt at Alberta ønsker å få solgt oljen sin. Det er jo penger i banken som bare ligger der.

Ble tilbudt kompensasjon. Alle bøndene i området er ikke like fornøyd med å få oljeledningen trukket gjennom eiendommen – blant andre Maria og Gerhard fra Østerrike. De flyttet til Canada på 1990-tallet, og driver en familiegård utenfor Valemount i B.C. sammen med barna. Familien forsøker å være selvforsynt fra gården, som nå har seks kuer, ti lamaer, et uvisst antall høner, en gris og en fruktbar grønnsakhage.

– Det kom en representant fra Kinder Morgan på døren som ba oss undertegne en godkjenning, men vi nektet. De sendte oss sjekker i posten på flere tusen dollar ment som kompensasjon, men jeg ville ikke ha oljepengene deres, forteller Maria. – Vi har så lite areal og dårlig jord at vi trenger alt vi kan for å overleve. Hvis de skal grave ned enda en oljeledning, vil jeg miste mer av beiteområdet – da må jeg selge eller slakte noen av dyrene.

Rundt frokostbordet forklarer ekteparet oppgitt at de til slutt følte seg tvunget til å undertegne en godkjenning likevel.

 – De sa at dette kommer uansett, og at dersom vi undertegnet, så ville de garantere at vi fikk nødvendig assistanse og ekstra høy til dyrene. Hvis vi ikke undertegnet, ville vi ikke hatt noen rettigheter.

USA-handel en flaskehals. Michael Vandale har jobbet i oljebransjen i hele sitt voksne liv, og har vært toppleder for flere oljeselskaper i Alberta-regionen. Han er oppgitt over at motstanderne til Trans Mountain Pipeline ikke ser at utbyggingen vil kunne bidra betydelig til å styrke Canadas økonomi, som nå har et underskudd på 20 milliarder dollar pr. år.

– Miljøvernere sier vi skal la oljen ligge, og at vi må være progressive, men det nytter ikke å gå foran alle andre. Det er fortsatt et marked for olje, og da må vi være med på handelen for å overleve. Forskning viser at vi ennå ikke har sett toppen av etterspørselen etter olje. At vi ønsker å selge oljen, er bare en naturlig konsekvens av verdenen vi lever i.

Vandale beskriver handelen med USA som en flaskehals for Canadas oljenæring.

– Oljen vår blir solgt til amerikanerne med 40 prosent rabatt fordi de har monopol på den, noe som påfører oss et daglig tap på 40 millioner dollar. Med oljeledningen kunne vi eksportert bitumen til Asia uten tap, og dette beløpet hadde gått rett til den skrantende statskassen vår.

«Oljen vår blir solgt til amerikanerne med 40 prosent rabatt fordi de har monopol på den, noe som påfører oss et daglig tap på 40 millioner dollar. Med oljeledningen kunne vi eksportert bitumen til Asia uten tap, og dette beløpet hadde gått rett til den skrantende statskassen vår.»

I tillegg til økt BNP, er økning i antall jobber et av de nasjonale argumentene for oljeledningen. På hjemmesidene til Trans Mountain hevdes det at prosjektet vil tilføre regionen 15 000 arbeidsplasser i forbindelse med byggingen, og opp mot 37 000 jobber relatert til driftingen i etterkant.

«Overdrevne estimater». Eion Finn og Bill Soprovich mener de nasjonale myndighetenes løfter om inntekter og arbeidsplasser baserer seg på kraftig overdrevne estimater. Finn og Soprovichs egen forskning anslår at hele prosjektet kun vil gi 5000 midlertidige jobber i de to berørte provinsene under byggingen, mens det i etterkant kan dreie seg om 200 permanente jobber i Alberta, og knappe 52 i B.C.

Forskerne tror heller ikke at Canadas olje vil kunne selges for full pris til Asia, slik som oljeselskapene håper på. Statistikk for Maya Crude, en meksikansk råolje med samme egenskaper som Albertas tjæresandolje, viser at denne blir solgt med rabatt til asiatiske land.

– Det vil selvfølgelig være positivt med et bredere marked og større salgsvolum, men det er tvilsomt om salgsprisen vil veie opp for operasjonskostnadene. Olje er en overvurdert salgsvare for Alberta. I fjor tjente de mer på salg av tobakk og alkohol enn olje.

Finn og Soprovich argumenterer for sine lokale bekymringer når de kjemper en politisk kamp mot Trans Mountain, men hovedgrunnen for deres engasjement skyldes de globale konsekvensene av bitumen. De hevder at Albertas 170 milliarder oljefat alene ville strandet Paris-avtalen. Bitumens høye svovelinnhold fører i tillegg til at denne typen råolje stadig blir mindre attraktiv på det internasjonale markedet.

– IMO (International Maritime Organization) kontrollerer mesteparten av verdens 60 000 tunge tank- og fraktskip, og har fra 2020 satt en stopp for bruk av olje med høy andel av svovel. Når dette trer i kraft, vil det bli adskillig mindre bruk for bitumen i verden.

Trudeau, som først ble oppfattet som et miljøbevisst, friskt pust blant verdens ledere, blir nå kritisert for at han stiller seg bak avgjørelsen om å hente ut og selge bitumen i en tid hvor verdenssamfunnet forsøker å se vekk fra fossile brennstoff.