• Massedød av grindhvaler 23. mars 2018 var dette synet som ventet i Hamelin Bay, 30 mil sør for Perth, vest i Australia: flere enn 150 strandede, døde grindhvaler. Ifølge BBC klarte man å redde kun seks av hvalene som fortsatt var i live, tilbake i sjøen. Marin, industriell støy kan skremme hvaler fra dypt hav til en for rask oppstigning mot grunnere vann, og gjør at de rammes av det som sammenlignes med dykkersyke hos mennesker, og som setter deres navigeringsevne ut av spill. Skremte hvaler er også i seg selv mer disponert for å komme ut av kurs. Når en hval strander, har forskere også avdekket at den noen ganger sender ut nødsignaler som så igjen tiltrekker seg andre hvaler. Foto: WESTERN AUSTRALIA DEP. OF BIODIVERSITY, CONSERVATION AND ATTRACTIONS/AFP

  • Endrer atferd Et stort antall blåhval som holder til utenfor kysten av California, må dele sitt habitat med oljeplattformer og stor skips-trafikk. Blåhvalene, verdens største pattedyr, har fått endrede bevegelsesmønstre og tilholdssteder i takt med den industrielle utviklingen på og under havet. Foto: AFP/NTB SCANPIX

  • Hvaler strander etter militærøvelser Støyende militær aktivitet, som disse eksplosjonene under en militærøvelse for den sørkoreanske marinen, kan føre til at hvaler strander. Forskere mener hvaler enten blir redde eller desorienerte som følge av forstyrrende, kunstige lyder under vann. Undersøkelser av døde hvaler har avdekket gassbobler og fett i kapillærene som har blokkert det sirkulatoriske systemet og forårsaket blødninger, tilsvarende dykkersyke hos mennesker ved for rask oppstigning.

  • Støyende tidevannskraft Datagrafisk fremstilling av en rekke med offshore tidevannsturbiner. Tidevannet roterer propellbladene som deretter driver en generator for å produsere strøm. Datagrafikk: HANS-ULRICH OSTERWALDER/SCIENCE PHOTO LIBRARY

     

  • Konkurranse på havet Den tyske vindkraftparken BARD Offshore 1 i Nordsjøen består av 80 turbiner spredt over et stort område. De er, som alle slike fastmonterte havvindparker, forankret gjennom svært støygenererende og langvarig pæling i havbunnen. Nye studier har som mål å avdekke hvordan vindkraftparker, både under konstruksjon og i drift, påvirker det marine dyrelivet. Foto: FABIAN BIMMER, REUTERS/NTB SCANPIX

  • «Hardrock Café» En rad av luftvåpen som benyttes til seismiske undersøkelser, kan si noe om geologien i undervannsfjell. Luftvåpnene slipper ut høytrykksluft i sjøen, noe som forårsaker høye smell. Disse smellene skaper seimiske bølger i steinen, og lyden som reflekteres, blir fanget opp av undervannsmikrofoner (hydrofoner) og analysert. Foto: SCIENCE PHOTO LIBRARY/NTB SCANPIX

  • Mange støykilder Det er ikke bare de enorme propellene på moderne isbrytere i Arktis som skaper marin støy. Desibelnivået øker også kraftig når is brytes. Lyd under vann i Arktis flytter seg over større områder og nærmere overflaten enn i tempererte farvann. Foto: NTB SCANPIX

  • Hjelp til selvhjelp Delfiner som benyttes av den amerikanske marinen for å undersøke påvirkningen av marin støy, er trent opp til å bite i en anordning når de registerer en gitt lyd i forsøkene. Fra januar til april 2012 ble 877 delfiner og niser funnet døde på ulike strender i Peru, som marinbiologer mener er en konsekvens av oljeleting utenfor kysten som sammenfalt i tid, der det ble benyttet lavfrekvente ekkolodd eller luftvåpen, som kan jage delfiner og hvaler til overflaten og forårsake nitrogenbobler i blodet, som sammen med skader på indre hørselsorganger og lunger, flere ganger er funnet på hvaler som har strandet etter bruk av ekkolodd i vannet. Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

Strandet av støy.

Strandet av støy.

Fra utgave: 12 / desember 2018

Livstruende marin støy: En gang i tiden hersket knapt andre lyder i havet enn dyrenes egne. Nå har menneskets teknologiske utforskningsiver gjort det store blå om til en støyende trussel.

Lydforurensning. Oljeutslipp, overfiske og plastforurensning – truslene mot verdenshavene er mange. De siste årene har forskerne oppdaget ytterligere en trussel mot havets dyr, nemlig støy fra motorer, ekkolodd og trykkbølger fra luftkanoner i forbindelse med undersjøiske seismiske undersøkelser. Siden havstøyen ligger på samme frekvenser som noen sjøpattedyr bruker, har dette gitt opphav til kommunikasjonsproblemer både dyr imellom og mellom dyr og fartøyer.

– Et høyt sus av lyd i havet gjør at dyr som er avhengige av å lytte og gjøre seg hørt, får det betydelig vanskeligere. Enten må de selv bli mer høylytte, eller så må de flytte til et stillere sted om det forstyrrer livet deres for mye, sier Josefin Starkhammar, doktor i elektrisk målingsteknologi ved Lunds universitet som forsker på marin biosonar, eller ekkolokalisering – orientering gjennom reflektert, høyfrekvent lyd.

Fakta

Lyd i vann.

// Vann har en langt høyere tetthet enn luft, noe som betyr at vannmolekylene er mer sammenpakkede.

// Det innebærer at lyd, som dannes ved at molekyler vibrerer og beveger seg mot hverandre, beveger seg mye fortere og lengre i vann enn i luft.

// Generelt beveger lyd seg 4,5 ganger raskere og 60 ganger lengre i vann enn i luft.

 

Ordliste.

Sonar: En teknologi som bruker lydens forplantning til å få informasjon om forekomst og avstand til objekter i omgivelsene.

Ekkolodd: Bruk av lydimpulser rettet fra overflaten og vertikalt nedover for å måle avstanden til bunnen. Man kan også si det er bruken av sonar for å lokalisere bunnen.

Desibel (dB): Mål for lydstyrke/volum. Vanlig prating ligger på cirka 60 dB, bytrafikk på 90 dB, rockekonsert 120 dB, mens en jetmotor som tar av, ligger på rundt 140 dB på 25 meters avstand. Smertegrensen for mennesker antas å ligge på 125 dB.

Hertz: Mål på hvor mange trykkbølger som treffer trommehinnen i løpet av ett sekund.

Kilde: WWF, Wikipedia, HLF

 

Problemet er så utbredt at kollisjoner mellom hvaler og fartøyer er den vanligste dødsårsaken blant hvaler. 

Oljeleting og militær aktivitet. En annen årsak til havstøy er oljeindustriens bruk av seismikk til å undersøke havbunnen. Verktøyet gir et «kart» over de geologiske strukturene og er velegnet for leting etter olje og gass. Metoden kan forårsake en trykkbølge på 250 desibel som kjennes på flere kilometers avstand.

Marin seismikk mistenkes blant annet for å ha forårsaket strandingen av rundt 100 melonhodedelfiner langs kysten av Madagaskar i 2008, da en entreprenør på oppdrag for Exxon Mobil lette etter olje i området. Den internasjonale hvalkommisjonen konkluderte i 2013 med at et avansert ekkoloddsystem var den mest sannsynlige årsaken til desorienteringen og strandingen av hvalene, som normalt oppholder seg på dypt vann.

– Det finnes i hovedsak to teorier om hva som skjer når hvaler strander i forbindelse med menneskelig aktivitet. Enten blir dyrene så skremt eller desorientert av lyden at de med vilje svømmer inn på grunnere vann hvor de ofte strander. Når det gjelder dypdykkende arter tror man at deres oppstigningsmønster fra store dyp forstyrres, noe som teoretisk vil kunne forårsake dykkersyke hos dyrene, sier Josefin Starkhammar.

Problemet med lyd fra olje- og gassutvinning er spesielt påtagelig i Mexicogulfen og i Persiabukta, langs kysten av Brasil og California og i Nordsjøen.

Seismikkskyting anklages dessuten for å ha forårsaket massedøden av kjempeblekkspruter ved kysten av Spania i 2003. Da man ikke kunne finne noen naturlig dødsårsak, begynte forskerne å mistenke en sammenheng med oljeletingen som fant sted i området samtidig. Undersøkelser ved Universitat de Barcelona bekreftet hypotesen og viste at lavfrekvente lyder forårsaker alvorlig skade på blekksprutenes balanseorgan.

Andre trusler er militær bruk av sonarer som kan forårsake trykk på opptil 235 desibel. Når lyden siden sprer seg over et hundretall kvadratkilometer stort område, er det en risiko for at delfiner og hvaler blir forstyrret i så stor grad at de med vilje strander for å unnslippe ulyden. Et eksempel på dette fant sted i Hellas i 1996 da 12 svært sjeldne dyptlevende gåsenebbhvaler strandet etter at Nato få dager tidligere hadde testet et lavfrekvenssonarsystem i samme område.

En lignende hendelse fant sted i 2014–15 da 15 individer av samme art strandet langs kysten av Irland og Skottland. Dette tror man skyldes en økt militær overvåking etter at det man mistenkte var et russisk periskop ble observert i området. Lignende situasjoner har inntruffet på Kanariøyene, i Australia og på Guam.

Undervannsinstallasjoner. De siste årenes dreining mot fornybar energi har ført til at det er blitt bygget, og planlegges å bygge, et stort antall havbaserte vindkraftparker. Også dette har vist seg å bidra til betydelig støy under havoverflaten.

– Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen. Under de rette forholdene kan lyden like fullt oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand, sier Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut.

Han får medhold av Peter Sigray, professor i oseanografi ved Stockholms universitet, samt professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, som legger til at også pælingen av de fastmonterte vindkraftverkene kan ha store konsekvenser (man hamrer pæler ned i havbunnen for å forankre konstruksjonen, red.anm.).

– Vindkraftverk som pæles ned i bunnen, avgir korte, men høye impulser, noe som kan trigge dyrenes fluktadferd. Pælingen kan pågå over flere måneder og jage fisk fra området.

«Vindkraftverk som pæles ned i bunnen, avgir korte, men høye impulser, noe som kan trigge dyrenes fluktadferd. Pælingen kan pågå over flere måneder og jage fisk fra området.»

Forskningen er imidlertid i sin spede begynnelse, men rundt om i verden er det igangsatt omfattende studier av hvordan vindkraftparker, både under konstruksjon og i drift, påvirker det marine dyrelivet.

Også elektriske kabler som trekkes langs havbunnen, kan forstyrre dyr som ål, rokke og hai, ettersom de kan oppfatte elektromagnetiske felt. Konsekvensen blir at artenes orienteringsevne blir satt ut av spill.

– Forskning har vist at en slik kabel påvirket en ål til å svømme i motsatt retning av dit den opprinnelig var på vei, i ca. ti minutter. Er det mange kabler, blir det mange ti-minuttere, og det tar på energien til fisken. De får problemer med å klare sin lange reise, sier Sigray.

Forskere har også oppdaget at såkalte pingere, som brukes for å skremme vekk seler slik at de unngår å havne som bifangst ved fiske, er så effektive at de kan forårsake døvhet hos selen man forsøker å beskytte.

Mystisk frekvens. Blant alle stakkars hvaler, forvirrede åler og døve seler er det én skjebne som ser ut til å ha berørt mer enn andre. Hvalen 52-Hertz, en antatt hybrid mellom blåhval og knøl- eller finnhval, har fått navnet sitt etter den uvanlige frekvensen han forsøker å kommunisere med andre hvaler på.

Problemet er at «vanlige» hvaler kommuniserer på lavere frekvenser, 15–25 Hz, noe som har resultert i at 52-Hertz antas å ha svømt alene hele livet. Det eneste svaret han får, er fra fartøystrafikk og ekkolodd.

– Hvaler bruker lyden for å vise at man er størst og vakrest, og er det da en hval som lyder spesielt, så blir den nok ensom, sier forsker Mathias Andersson.

52-Hertz ble første gang observert i 1989 og er blitt fulgt av forskere siden 1992. Det er kjent at havstøy forstyrrer hvalenes kommunikasjon og tvinger dem til å rope høyere eller på en annen frekvens. At hvalen aldri er sett, til tross for at dens rop er registrert fra Alaska i nord til Mexico i sør, bidrar ytterligere til mystikken.

Hva 52-Hertz’ ensomhet beror på, er uklart. Forskere har spekulert over hvorvidt hvalen er den eneste gjenværende av sin art, om den er døv, fysisk deformert eller om det skyldes at havstøy på noe vis har påvirket hvalens måte å kommunisere på.

Andersson tror imidlertid ikke det siste er tilfellet.

– Fartøysstøyen er for lav til å forårsake noen fysisk skade. Det er mer sannsynlig at hvalen kan ha blitt utsatt for en kraftig mekanisk skade, det vil si at den er blitt påkjørt av noe, som har endret lyden. Kollisjoner mellom fartøy og hvaler skjer hele tiden.

Uansett årsak har historien om 52-Hertz opprørt og engasjert mennesker verden over så til de grader at hvalens skjebne nå skal bli dokumentarfilm. Prosjektet finansieres delvis av en kampanje der filmstjernen Leonardo DiCaprio bidro med 50 000 dollar.

Økende problem. Til tross for alle trusler mot hvaler, blekkspruter, seler og andre sjøpattedyrs liv og levnet, finnes det ikke noe som tyder på at lydbildet i havene kommer til å endre seg den nærmeste tiden, i hvert fall ikke til det bedre.

– Det blir flere og flere fartøyer på verdenshavene, noe som også øker lydnivåene. Årene går, og det blir mer og mer lyd i havet, sier Peter Sigray.

Mange har imidlertid forsøkt å angripe problemene, som blant andre Natural Resources Defense Council (NRDC). For et par år siden stevnet miljøvernorganisasjonen den amerikanske militærflåten på grunn av effektene ekkoloddene hadde på sjøpattedyrene. NRDC anmodet blant annet om at flåten skulle senke effekten på sitt ekkolodd med seks desibel og ikke bruke utstyret nærmere enn 12 sjømil fra kysten. Etter flere runder i USAs føderale domstol avgjorde høyesterett saken i flåtens favør med begrunnelsen at behovet for et militært nærvær veier tyngre enn beskyttelsen av hvaler. Også USAs forrige president Barack Obama slo et slag for sjøpattedyrenes miljø ved å bidra til å opprette verdens største marine naturreservat i Stillehavet.

Dessverre foreslo USAs innenriksminister Ryan Zinke våren 2018 at man enten burde minske reservatets areal eller tillate kommersielt fiske i det. Med tanke på president Trumps innstilling til miljø og natur, er det vel ikke helt urimelig å se for seg at forslaget blir virkelighet. Trump-administrasjonen har til og med lagt frem et forslag om å åpne opp 90 prosent av den amerikanske kystlinjen for olje- og gassleting.

Det finnes imidlertid ett eksempel på et lovende initiativ, i det minste hva gjelder støynivået på lokalt nivå:

På et møte i mai i Helcom (Helsingforskonvensjonen for beskyttelse av Østersjøen), ble man enige om fremtidig overvåking og samordning når det gjelder nettopp støy, som skal forplikte de ni omkringliggende landene rundt Østersjøen.

Kanskje handler det om å ta oss bedre tid. Det danske tankrederiet Maersk tilbyr nå lavere fraktkost med skip på redusert fart, noe som fører til både lavere drivstofforbruk – og mindre marin støy.

FNs havrettskonvensjon dedikerte 2018 til marin støy, men kun 5 prosent av verdenshavene er fredet, og konkurransen i havdypet med «akustisk industrialisering» er bare så vidt begynt.

Akustiske verneområder er lansert som løsning, men lyd kjenner dessverre ingen grenser under vann.