• Livsfarlig «The Terminator» ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 100 prosent score på samlenettstedet for filmanmeldelser, Rotten Tomatoes. Suksessen har så langt ført til seks filmer i franchisen, ikke alle med like god mottagelse. Bildet er fra «Terminator 3: Rise of the Machines». Foto: ALBERT L. ORTEGA/WIREIMAGE/GETTY IMAGES

  • Naken robot søker klær Terminatoren fra 2029 lander naken i Los Angeles i 1984, og raner klærne til tre pønkere som for sent innser at de har støtt på en robot fra helvete. «Nice night for a walk» er blitt stående som en klassisk replikk.

  • Oscar-belønnet oppfølgersuksess Mange svorne fans holder oppfølgeren «Terminator 2: Judgement Day» som sin favoritt. Den spilte inn nesten syv ganger så mye og hadde 17 ganger større budsjett. I oppfølgeren er Arnold Schwarzeneggers terminator blitt de godes beskytter mot en ny, enda farligere robot.

  • Dødbringende metall Sarah Connor (Linda Hamilton) får uventet beskyttelse av Kyle Reese (Michael Biehn) som også er sendt tilbake i tid, fra 2029 til 1984. Aftenpostens filmanmelder Per Haddal beskrev «The Terminator« slik: « ... en film som jevnlig slår luften ut av mellomgulvet på tilskuere». Foto: SHUTTERSTOCK/REX/NTB SCANPIX

35 år med roboten fra helvete.

35 år med roboten fra helvete.

Fra utgave: 12 / desember 2019

I 2019 markeres 35-årsjubileet til «The Terminator» med franchisens sjette film, «Terminator: Dark Fate», hvor det originale skuespillerensemblet blir gjenforent. Et prosjekt ingen i utgangspunktet hadde særlig tro på, skrev historie i 1984 og holder fortsatt koken, 35 år senere.

Feberdrømmer om en robot. Det var da «Star Wars» feide over kinolerretene i 1977, at den da-værende lastebilsjåføren James Cameron ble overbevist om at hans egentlige kall var i filmbransjen. Cameron hadde vært fascinert av filmteknologi lenge, og etter å ha sett de livsnære modellene, lasers-verdene og romskipene i «Star Wars», var det ingen tvil: James Cameron skulle lage film.

Fakta

Handling

«The Terminator».

> I år 2029 har verden sunket ned i desperasjon og nød etter en større atomkrig, utløst av Skynet, et selvresonnerende datasystem skapt av mennesker for å gjøre verden sikrere. Nå er det robotene som hersker på planeten, men for å forhindre en fremtidig «gjenoppblomstring» er de nødt til å utrydde de gjenlevende menneskene. De avanserte drapsrobotene terminators som beveger seg som mennesker, blir satt fremst i denne utryddelseskampen.

> Til tross for det store overtaket møter maskinene sterk motstand i John Connor, lederen for en opprørsbevegelse som truer maskinenes hegemoni. Skynet utvikler en tidsmaskin slik at selve fortiden kan endres. En kyborg sendes bakover i tid for å drepe en kvinne i Los Angeles ved navn Sarah Connor. Lykkes dette, forhindrer det at opprørs-lederen John Connor blir født.

> En terminator, med et ytre lag av kjøtt og hud, sendes så gjennom en tidsmaskin med destinasjon 12. mai 1984, Los Angeles. Etter ankomsten tilriver det mannslignende vesenet seg klær og våpen og begir seg ut på jakt etter alle som heter Sarah Connor.

> Etter to drap der offeret heter Sarah Connor, begynner det egentlige målet å frykte for livet. Hun blir reddet i siste liten av en mann som også kommer fra fremtiden, og som presenterer seg som Kyle Reese og sier han er blitt sendt fra fremtiden av John Connor for å beskytte henne mot terminatoren.

> Kyle forteller Sarah om det som skal bli hennes sønn, John, opprørsbevegelsen og hvordan verden gikk under på grunn av Skynet. Sarah har naturlig nok vanskelig for å akseptere det hun blir fortalt.

> Imens er terminatoren kommet på sporet av Sarah. En intens jakt oppstår, og intet i 1984 ser ut til å kunne klare å stoppe den menneskelignende maskinen fra å gjennomføre sin oppgave.

 

Terminator-filmene.

«The Terminator» (1984)

Regi: James Cameron.

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton.

Budsjett: 6 mill.

Spilte inn: 78 mill. (USD)

 

«Terminator 2: Judgement Day» (1991).

Regi: James Cameron.

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton.

Budsjett: Ca. 100 mill.

Spilte inn: 517 mill. (USD)

 

«Terminator 3: Rise of the Machines» (2003).

Regi: Jonathan Mostow.

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Claire Danes.

Budsjett: 187 mill.

Spilte inn: 433 mill. (USD)

 

«Terminator Salvation» (2009)

Regi: Joseph McGinty Nichol.

Skuespillere: Christian Bale, Helena Bonham Carter.

Budsjett 200 mill.

Spilte inn: 371 mill. (USD)

 

«Terminator Genisys» (2015)

Regi: Alan Taylor.

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Emilia Clarke.

Budsjett ca. 155 mill.

Spilte inn: 440 mill. (USD)

 

«Terminator: Dark Fate» (2019)

Regi: Tim Miller.

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton.

Budsjett: ca. 190 mill. (USD)

På kino nå.

 

I Hollywood begynte han med strøjobber som produksjonsassistent, i tillegg til å drive med modellmaking og spesialeffekter på ymse lavbudsjettfilmer. Tidlig på 1980-tallet lå Cameron febersyk til sengs i Roma, dit han hadde blitt innkalt i siste øyeblikk for å steppe inn som regissør for oppfølgeren til skrekkomedien «Piranha». Innspillingen gikk dårlig, og filmen skulle også få elendige kritikker da den omsider kom på kino. I de klamme, febervarme drømmene i sengen i Roma fikk Cameron et bilde i hodet: En ustoppelig, morderisk robot sendt fra fremtiden på et dødelig oppdrag, som slepte seg ut av flammene etter en eksplosjon.

Usannsynlig suksess på lavbudsjett. Ideen om det Cameron senere refererte til som en «tech noir»-film, tok straks form som manuset til «The Terminator». Men å finne et produksjonsselskap som var villig til å finansiere filmen, skulle vise seg å være vanskelig. Cameron hadde lite erfaring, og selv om det var vid interesse for manuset, syntes de fleste det var for risikofylt å satse på ham som regissør. Problemet løste seg da Cameron solgte manuset for én dollar til produsent Gale Anne Hurd – som senere skulle bli hans kone – på betingelse av at Cameron selv fikk sitte i regissørstolen.

Hurd fant støtte hos Orion Pictures, som også fikk ansvaret for markedsføringen av filmen. Men det skulle raskt oppstå gnisninger mellom Cameron og Orion: Produksjonsselskapet så på «The Terminator» som et relativt ubetydelig lavbudsjettprosjekt som skulle gi dem en fot innenfor sci-fi-døren, og som etter en kort runde på kino kunne håve inn en beskjeden, men rask, slump med penger.

En actionstjerne blir født. Etter å ha vært innom både O.J. Simpson, Sylvester Stallone og Mel Gibson for rollen som Terminator, falt valget på Arnold Schwarzenegger. Han seilte på suksessen etter «Conan, the Barbarian», og skal ha følt at han gjorde et trygt valg ved å si ja til rollen i «The Terminator». Rollen som morderisk robot var en ny og spennende erfaring, og dersom filmen ble en fiasko, var den uansett så liten og ubetydelig at det ikke ville skade Schwarzeneggers karriere nevneverdig.

Det skulle selvfølgelig vise seg å være helt feil: Filmen ble en enorm suksess, og rollen trekkes ofte frem som Schwarzeneggers signaturprestasjon som skuespiller. Det ble dessuten starten på en hel franchise, som i år, 35 år etter at den første filmen kom på kino, fortsetter med film nummer fem i Terminator-serien. Schwarzeneggers mest kjente replikk fra filmen, «I’ll be back», lever i beste velgående. Under innspillingen hadde han vært skeptisk til replikken, fordi han hadde problemer med å uttale I’ll på engelsk. Han fikk imidlertid uttalen på plass i tide, og rikelig anledning til å finpusse den etter at filmen kom på kino: Han måtte gjenta replikken daglig for ivrige fans, og gjør det fortsatt, ifølge Schwarzenegger selv.

Eksplosiv oppfølger. Etter den uventede pangstarten den første filmen hadde fått, fikk «Terminator 2: Judgement Day» så å si frie tøyler i 1991: Innspillingsbudsjettet slo alle tidligere rekorder, med hele 94 millioner dollar til rådighet.

Den første filmen, med sitt beskjedne budsjett på 6 millioner dollar, hadde snudd alles forventninger på hodet.

James Cameron fikk endelig realisert ideen om en kyborg av flytende metall som kunne endre form til hva, og hvem, som helst. Denne mer avanserte roboten, spilt av Robert Patrick, skulle egentlig være med i den første filmen, men det var ikke før i 1991 at Cameron hadde økonomisk handlerom til å virkeliggjøre ideen, i tillegg til at dataanimasjonsteknologien var kommet dithen at resultatet ville bli så realistisk som Cameron ønsket.

«Terminator 2» er en av bare tre oppfølgerfilmer som har vunnet Oscar, uten at forløperen gjorde det. «Judgement Day» vant hele fire Oscar-statuetter, blant annet for beste sminke og beste visuelle effekter.

Krevende skuespillerjobber. At «Terminator 2» er i en klasse for seg selv, er de fleste fans enige om. Linda Hamilton, som i den første filmen kun lot oss ane konturen av det som skulle bli en kompleks og mangefasettert karakter – Sarah Connor – trente nesten hver dag i fire måneder sammen med Uzi Gal (mannen bak maskinpistolserien med samme navn), for å bli klar til innspillingen av oppfølgeren.

Publikum fikk også møte John Connor, Sarahs sønn, som i fremtiden er den som redder verden fra Skynet, nettverket av kunstig intelligens som får selvbevissthet og forsøker å utslette menneskeheten. John Connor ble spilt av Edward Furlong, som i løpet av de åtte månedene innspillingen foregikk, vokste så mye at han til slutt måtte stå i et hull i bakken for at det skulle være kontinuitet i høydeforskjellen mellom ham og Linda Hamilton. Furlong nådde også stemmeskiftet i løpet av innspillingen, som gjorde at mange av replikkene hans måtte dubbes eller endres digitalt i etterkant.

Linda Hamilton takket imidlertid nei til å gjenta rollen som Sarah Connor i en tredje oppfølger, fordi jobben hadde vært så fysisk og psykisk krevende. Men i år, 35 år etter den første Terminator-filmen, møter vi både Hamilton og Furlong på nytt i «Terminator: Dark Fate», som hadde norsk premiere 8. november.

Tidløs fremtid. Den første «The Terminator» skulle ikke være en høykulturell film, men var til gjengjeld effektiv i å formidle budskapet om roboter fra fremtiden og kunstig intelligens i en mørk, skitten undergrunnsverden. James Cameron higet etter den samme stiliserte estetikken som Ridley Scott hadde fått til i «Blade Runner», og fikk så mye han kunne ut av et budsjett som utgjorde en tiendedel av «Blade Runner»s 60 millioner dollar.

Resultatet skrev Cameron inn i filmhistorien, og gjorde det mulig for ham å regissere storsuksesser som «Aliens» (1986), «The Abyss» (1989), «Titanic» (1997) og «Avatar» (2009).

Om verden trenger en femte oppfølger til «The Terminator», gjenstår å se. James Cameron har takket av franchisen, men hans «robot fra helvete» holder koken.