• Hardhendt En palestinsk ungdom blir arrestert av israelske soldater for å ha kastet stein under en demonstrasjon. Foto: HAZEM BADER, AFP/NTB SCANPIX

  • Demonstrasjon En liten palestinsk gutt kaster stein mot muren under den ukentlige demonstrasjonen i landsbyen Bil'in, på Vestbredden. I over ti år har innbyggerne her, sammen med internasjonale og jødiske aktivister, demonstrert etter fredagsbønnen. Foto: TONJE HOLTAN

  • Drømmer for fremtiden Ahmad Abu Omar (14), her sammen med sin far Joudah Abu Omar, drømmer om å bli ingeniør. Etter flere arrestasjoner og tre måneder i israelsk fengsel, går ikke den unge gutten lenger på skolen. Foto: TONJE HOLTAN

  • På vakt En israelsk soldat står vakt i gamlebyen i Hebron. Den israelske militære tilstedeværelsen her er godt synlig, og det foreligger strenge restriksjoner på hvor palestinere kan bevege seg. Noen av gatene i Hebron er forbeholdt innbyggere i israelske bosettinger og turister. Foto: TONJE HOLTAN

  • Bryter stillheten «Vi krever en offentlig debatt i Israel om forholdene som palestinerne lever under», sier den tidligere israelske soldaten Yehuda Shaul, talsperson for organisasjonen Breaking the Silence. Foto: TONJE HOLTAN

  • Voldelig arrest Muhammed Abu Yabed (16) ble i likhet med flere andre palestinske mindreårige banket opp da han ble arrestert. Foto: TONJE HOLTAN

  • Barn intet unntak Israel arresterer rundt 700 palestinske barn i året. Ved Ofer militære fengsel og militærdomstol foregår rettssaker på løpende bånd mot palestinere, også palestinske barn. Foto: TONJE HOLTAN

  • Anspent situasjon Jødiske bosettere og palestinere går side om side i Hebrons gamleby. Israelske flagg henger på palestinske hus, og her er det heller ikke uvanlig å se bosettere bære våpen. Situasjonen er lett antennelig, og sammenstøt foregår jevnlig. Foto: TONJE HOLTAN

Okkupantens problematiske fengsling av mindreårige.

Okkupantens problematiske fengsling av mindreårige.

Fra utgave: 4 / april 2018

Iført fotlenker og fangedrakt stilles palestinske barn for den israelske militærdomstolen. Barn helt ned i 12-årsalderen pågripes av maskerte og tungt bevæpnede soldater midt på natten. Ofte blir barna utsatt for vold og mishandling. Faktisk er det dekning i folkeretten for å internere barn, dersom de deltar i fiendtligheter. Men, den særskilte beskyttelsen av barna som Israel dermed er pålagt, ser ut til å utebli. Hvorvidt steinkasting kan defineres som fiendtligheter mot Israel, er også svært omstridt.

Vestbredden, Palestina. Det er vinter. I et lite murhus i den største byen på Vestbredden, Hebron, bor 14 år gamle Ahmad Abu Omar sammen med sin familie. Huset ligger i gamlebyen i Hebron, like ved den jødiske bosettingen Avraham Avinu. En lyspære som henger fra taket, er rommets eneste lyskilde. Vi sitter inne, men med ytterklærne på. En sjenert, men blid Omar møter oss i det kalde rommet. Når vi begynner å snakke om arrestasjonen, blir den barnlige gutten brått en alvorstynget ung mann.

Hebron omtales i Det gamle testamentet som siste hvilested for Abraham, og er dermed hellig for både jøder og muslimer. I dag er byen delt mellom palestinere og jødiske bosettere. Hebron er eneste by på Vestbredden der det er israelske bosettinger midt inni byen blant palestinerne. I den jødiske bosettingen Avraham Avinu voktes 800 bosettere av rundt 2000 israelske soldater. Bosetterne her er kjent for å være ultraortodokse.

For halvannen måned siden slapp Omar ut av fengsel. I likhet med flesteparten av barna som arresteres, ble han tatt for å kaste stein. «Jeg kaster stein fordi livet her er vanskelig, og fordi jeg vil kjempe for mitt land. Jeg vil at soldatene skal la oss være i fred», forteller Omar.

For noen måneder siden ble Omar arrestert på vei til supermarkedet i gamlebyen. Han ble lagt i bakken av soldater, påført håndjern og bind for øynene, og fraktet til politistasjonen i den jødiske bosetningen Kiryat Arba, i utkanten av Hebron. Etter avhøret på politistasjonen ble Omar etterlatt i et mørkt rom i flere timer.

«Jeg gråt og var veldig redd.» Ifølge Omar strammet de håndjernene så mye at han begynte å blø fra håndleddene. Etter ti runder i retten ble 14-åringen dømt til tre måneder i fengsel.

I sofaen ved siden av sitter faren hans, Joudah Abu Omar. Ifølge Omar tok det åtte timer fra sønnen ble arrestert, til familien fikk beskjed av kommandøren om det som hadde skjedd. I løpet av de tre månedene sønnen satt fengslet, fikk familien forbud mot å besøke ham. Faren forteller om at sønnen, da fangene ble vekket opp midt på natten for opptelling, hadde vært voldelig mot en soldat.

Det kunne gå opptil to uker før de fikk snakke sammen på telefon.

«Nå har vi en annen sønn i fengsel. Han er 17 år. Vi har ikke sett ham på åtte måneder», forteller Omar. Et barn som sitter fengslet har rett til å opprettholde kontakten med sin familie, gjennom blant annet besøk, i henhold til FNs Barnekonvensjon.

Den israelske menneskerettighetsadvokaten Nery Ramati, som blant annet jobber som forsvarer for palestinske barn som stilles for den israelske militærdomstolen, hevder at arrestasjonene av barn er en del av en strategi Israel bruker for å holde nede palestinsk motstand.

«Hvis innbyggerne i en palestinsk landsby uttrykker protester, er det å arrestere barna et effektivt virkemiddel», hevder han.

Bryter stillheten. Breaking the Silence er en av flere organisasjoner i Israel som jobber mot okkupasjonen. Organisasjonen består av veteraner som har tjenestegjort for Israel Defence Force (IDF) på det okkuperte palestinske området.

«Du er 19 år og har absolutt makt over mennesker på alder med din bestefar. Du kan gjøre hva du vil med palestinerne, kun fordi de er palestinere.»

Ordene kommer fra den tidligere israelske soldaten Yehuda Shaul som er en av grunnleggerne, og nå talsperson for organisasjonen. Han er tydelig på at okkupasjonen av de palestinske områdene må opphøre. Like tydelig er han på at han vil forsvare sitt eget land. «Jeg er villig til å myrde og dø for Israel». Han mener at militæret skal fungere som et forsvarsapparat, og ikke et instrument for undertrykkelse og okkupasjon.

Shaul, som hovedsakelig tjenestegjorde i Hebron, husker godt første gang han fikk spørsmål om hvordan det var å arrestere palestinske barn: «Jeg visste ikke hva jeg skulle svare fordi jeg ikke husket dem som barn. Som soldat skilte jeg ikke mellom barn og voksen.» Han forteller at han som soldat ble opplært til å anse og behandle alle palestinere som potensielle terrorister, barn som voksne.

Fra tiden som soldat husker han særlig nattskiftene hvor soldatene tok seg inn i tilfeldig utvalgte hus. Her vekket de opp hele familien for å ransake huset. «Slik sørget vi for at palestinerne kjente på vår tilstedeværelse. Vi kunne dukke opp når som helst og hvor som helst.»

«Vi krever en offentlig debatt i Israel om forholdene som palestinerne lever under», sier den tidligere israelske soldaten Yehuda Shaul, talsperson for organisasjonen Breaking the Silence

Shaul forteller om forskremte barn som tisset på seg av frykt da de våknet av soldater som ransaket huset. Breaking the Silence offentliggjør vitnesbyrd fra soldater som tidligere har tjenestegjort på okkupert land, og ønsker å spre bevissthet i det israelske samfunnet om hva som foregår.

«Vi krever en offentlig debatt i Israel om forholdene som palestinerne lever under», sier Shaul.

Brutale arrestasjoner. «Under arrestasjonen brakk de armen min. Etterpå tok soldatene på meg håndjern.»

Klokken var tre om natten. Muhammed Abu Yabed og familien lå og sov i hjemmet sitt i landsbyen Husan, like utenfor Betlehem. Brått ble familien vekket av at vinduene i huset ble knust. Inn stormet et titall maskerte og tungt bevæpnede soldater. De tok med seg en livredd Yabed som da var 14 år gammel. I fortvilelse måtte familien være passive vitner til at sønnen ble tatt med midt på natten til et ukjent sted. De visste ikke hva som ville skje, eller når de fikk ham igjen. Ifølge Yabed ble han banket opp og innlagt på sykehus i flere dager før han ble fraktet til Ofer fengsel.

I en rapport fra 2013 konkluderer UNICEF med at mishandlingen av palestinske barn som arresteres, er både omfattende, systematisk og institusjonalisert helt fra arrestasjonen til saken eventuelt ender med domfellelse. I tillegg til at barn under avhør blir truet på livet, kommer det frem i rapporten at det er tilfeller hvor barn også trues med seksuelle overgrep med klar intensjon om å tvinge frem en tilståelse. Flesteparten av barna tilstår under avhør.

Etter tre måneder slippes Yabed ut av fengsel, men blir ikke lenge etter arrestert på nytt. Igjen stormer soldatene huset på natten og tar med seg Yabed iført håndjern, og med bind for øynene. I lastebilen på vei til avhørsstedet blir han også denne gangen banket opp.

«Jeg klarte ikke å tenke. Jeg bare skrek og ropte, men soldatene holdt hendene for munnen min», forteller Yabed. Han sliter med skadevirkningene etter å ha blitt arrestert flere ganger. I likhet med flere av barna som har sittet i israelsk fangenskap, klarer han ikke lenger å gå på skole. «Jeg er veldig redd for at soldatene skal komme og arrestere meg igjen, og jeg er redd for å gå ut av huset», sier 16-åringen.

På et kontor i Betlehem møter vi Carol Zoughbi-Janineh fra den palestinske organisasjonen YMCA. Hun leder et prosjekt som rehabiliterer barn som har sittet i israelsk fengsel, et prosjekt som blant andre Yabed har vært en del av. Janineh sier det er en belastning for hele familien når et barn blir fengslet, og hevder det kan gå opptil én måned før familien får vite hvor barnet er.

Ekspert i internasjonal lov, Gro Nystuen, forklarer at det i dag finnes tre fengsler hvor palestinske fanger holdes. «To av fengslene er på ikke-okkupert område, altså i Israel. Dette medfører at det er vanskelig å opprettholde kontakt mellom den fengslede og vedkommendes familie. Å holde de palestinske fangene i fengsel utenfor de okkuperte områdene er et klart brudd på den fjerde traktaten i Genève-konvensjonene*», ifølge Nystuen.

Israels militærdomstol. Det er tidlig morgen, og vi reiser fra Ramallah for å observere straffesaker i Ofer military court, som også er et militært fengsel. På veien krysser vi Kalandia checkpoint som skiller Vestbredden fra Jerusalem. Ifølge de palestinske menneskerettighetsorganisasjonene Military Court Watch og Addameer, sitter pr. dags dato 6119 palestinere i israelske fengsler. 352 av de fengslede er barn. I det lille rettslokalet er luften tung. Dommer, påtalemakt og oversetter er iført uniform. De tiltalte palestinerne sitter på en rekke iført fotlenker og fangedrakt og venter på at saken deres skal komme opp.

I henhold til israelsk militær straffelov kan barn ned i 12-årsalderen fengsles. «Strafferettslig lavalder er i de fleste land 15–16 år, men fordi Israel anvender militær istedenfor sivil straffelov, varetektsfengsler og straffeforfølger de palestinske barn ned til 12 år», forklarer Nystuen.

Flertallet av palestinske barn som arresteres av Israel, siktes for å ha kastet stein. Et barn mellom 12 og 13 år kan dømmes til maksimum seks måneders fengsel, mens 14 og 15 år gamle barn kan dømmes til 12 måneders fengsel, men kan idømmes mer dersom lovbruddet har en strafferamme på fem år eller mer. For steinkasting mot en person eller eiendom, med intensjon om å skade, er strafferammen ti år i fengsel. Dersom steinen kastes mot et kjøretøy i bevegelse, er derimot strafferammen 20 år i fengsel.

Ifølge Nystuen argumenterer Israel for at det er dekning i krigens folkerett for at barn kan interneres, dersom de deltar i fiendtligheter. Slik må det også være, forklarer hun: «Hvis man deltar i krig og blir angrepet av et barn med gevær, så kan det ikke være slik at barnet har immunitet mot å bli angrepet tilbake. Med en slik immunitet ville jo alle ha rekruttert barnesoldater i krigføring. Derfor er det slik at barn kan interneres, men de skal likevel ha særlig beskyttelse i henhold til den fjerde traktaten i Genèvekonvensjonene, som de ofte ikke får. I tillegg er det slik at disse barna ikke skyter med våpen, men kaster stein.»

Steinkasting er normalt et politianliggende, men Israel definerer dette som del av fiendtligheter mot Israel, og derfor responderer de militært og ikke med alminnelige rettshåndhevelsestiltak.

Ifølge Nystuen er steinkasting normalt et politianliggende, men Israel definerer dette som del av fiendtligheter mot Israel, og derfor responderer de militært og ikke med alminnelige rettshåndhevelsestiltak.

Få endringer etter UNICEF-rapport. I rettslokalet gjelder samlebåndsprinsippet. Straks en sak er ferdig, kommer en ny palestiner inn, iført fangedrakt. Rettssaken foregår på hebraisk, et språk de tiltalte ikke forstår. Oversetteren veksler mellom å taste på mobilen og oversette til arabisk det dommeren legger frem.

De arresterte palestinerne følger ikke så nøye med på det som foregår i retten. De er mer opptatt av å kommunisere med familien de få minuttene de har til rådighet mens sakene deres pågår.

UNICEF-rapporten fra 2013 presenterte en rekke anbefalinger med formål å styrke rettsvernet for palestinske barn som fengsles av Israel. I 2015 kom en oppfølgingsrapport som konkluderte med at det ikke hadde skjedd merkbare forbedringer. Barnekonvensjonens Artikkel 37b sier at fengsling av barn kun skal benyttes som siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom. Israel arresterer rundt 700 palestinske barn i året.

«Israel hevder at menneskerettighetene ikke gjelder i de okkuperte områdene. Men for eksempel uskyldspresisjonen, altså at man er uskyldig til det motsatte er bevist, gjelder også under krigens folkerett. Krigens folkerett fastslår videre at all bruk av makt, tvang og vold under avhør er forbudt», sier Nystuen. «Ifølge en rekke kilder som blant annet UNICEF, ser det ut som disse reglene ofte brytes av Israel.»

Ifølge Dan Poraz, fungerende ambassadør ved den israelske ambassaden i Norge, vektlegger israelske myndigheter viktigheten av å styrke palestinske barns rettssikkerhet. Han sier:

«Etter UNICEF-rapporten i 2013 har Israel innført flere lovendringer for å bedre beskyttelsen av palestinske barn i det militære rettssystemet. Samtidig må sikkerhetssituasjonen på Vestbredden tas i betraktning, da den er svært utfordrende.»

 

* Felles betegnelse for en rekke internasjonale overenskomster om beskyttelse av krigens ofre. Den fjerde konvensjonen av 1949 ble vedtatt etter andre verdenskrig og omhandler beskyttelse av sivilbefolkningen i krig.