• IT-konsulent Karoline Klever holder seg oppdatert gjennom videoer på internett.

Verdens beste lærere rett inn i stuen.

Verdens beste lærere rett inn i stuen.

Fra utgave: 8 / september 2013

Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.

Rett inn i stuen. IT-konsulenten Karoline Klever (26) fra Bærum er blant dem som benytter seg av spesialiserte, nettbaserte videokurs om programmering. Kursholderne er blant verdens fremste eksperter på sitt område.

«Mange av videoene er fantastisk gode. Du får opplæring av de beste i bransjen – guruene – rett inn i stuen. Det gjør det veldig mye lettere å holde seg oppdatert. Så fort det skjer noe nytt, kommer det en ny video.»

Omfanget av digitale kurs innen programmering er allerede stort, men nå kommer andre utdanningsretninger etter i full fart. Antallet åpne nettbaserte kurs, eller Massive Open Online Courses (MOOC), har økt dramatisk de siste årene. Eliteuniversiteter som Harvard, MIT og Stanford leder an i utviklingen. Flere tror at nett-basert høyere utdanning gjør at verden står overfor en utdanningsrevolusjon.

En av dem som allerede har kastet seg på MOOC-bølgen, er Ivar Urdalen (24) fra Notodden. Ved siden av studiene i bygg og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim, er han student ved verdens topp-universiteter via internett.

Urdalen har blant annet tatt kurs ved Harvard University. Pres-tisjeuniversitetet er et av verdens beste og har intet mindre enn 75 nobelprisvinnere. Norge har til sammenligning 12. Åtte amerikanske presidenter står på listen over tidligere studenter. Blant disse er Barack Obama, George W. Bush og John F. Kennedy.

«Åpne nettbaserte kurs er en helt unik mulighet til å kunne følge de drømmene man har og utvikle sine evner. Alle kan få gratis undervisning i verdensklasse», sier Urdalen.

Nettkursene bygger stort sett på fag det undervises i ved skolene til vanlig, og studentene får et sertifikat hvis de gjennomfører de obligatoriske oppgavene. Urdalen er ikke i tvil om at utdanningen har en verdi, selv om ingen kan kontrollere at det faktisk var han som gjorde oppgavene.

«Det jobbes med å finne gode løsninger for verifisering av sertifikatene, men for meg er det viktigste uansett det jeg lærer, og at jeg klarer å bruke kunnskapen til å skape noe. Derfor er det ikke i sertifikatet at kursets verdi ligger, men det er selvfølgelig veldig greit å vise til. I tillegg er det et fint minne for meg selv», sier Urdalen.

Universiteter kan forsvinne. «Et skred er på vei», er navnet på en britisk rapport fra i vår om fremtiden for høyere utdanning. Den slår fast at skoler som ikke makter å tilpasse seg den nye hverdagen med nettuniversiteter og MOOC, vil bli slukt i den globale konkurransen. Særlig utsatt er universitetene og høyskolene som ligger et stykke ned på rankinglistene, ifølge rapportens forfattere.

«Det er ingen tvil om at konkurransen på det globale utdanningsmarkedet hardner til.»  Professor Arne Krokan ved NTNU

«Det er ingen tvil om at konkurransen på det globale utdanningsmarkedet hardner til. Amerikanske myndigheter har allerede begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs på linje med tradisjonelle universitetskurs. Universitetet Georgia Tech tilbyr sammen med undervisningsplattformen Coursera en hel IT-mastergrad på nett for 6600 dollar», sier professor Arne Krokan ved NTNU.

Fire millioner studenter. De tradisjonelle universitetene tilbyr MOOC gjennom nye nettplattformer. Coursera, som ble etablert i randsonen av Stanford University i Silicon Valley i fjor, er blant de største og har allerede knyttet til seg 72 skoler. Nett-

universitet tilbyr over 300 fag og har over fire millioner studenter fra nesten 200 land.

Kjente Ivy League-universiteter som Columbia, Princeton og Brown tilbyr fag gjennom Coursera. Krokan mener mange av nettuniversitetene allerede er i ferd med å få en sterk merkevare.

«En arbeidsgiver vil kanskje legge like mye vekt på et sertifikat fra for eksempel Coursera som et vitnemål fra et ukjent universitet. I dag er ingen norske universiteter blant verdens 200 beste, så vi stiller litt bak», sier Krokan.

Københavns Universitet har knyttet seg til Coursera. Her hjemme jobber Krokan med å lage Norges første MOOC. 

«Du skal være sinnssykt god for å vinne den internasjonale konkurransen om de beste kursene, men jeg mener vi har behov for å lage noe som er på vårt eget morsmål også. Det kan bli en viktig nisje for norske universiteter i den globale konkurransen.»

Krokan skal digitalisere faget «Teknologiutvikling og samfunnsendring».

«Vi tar ikke opp vanlige forelesninger, men lager skreddersydde videoer som sammen med tekster og nettbaserte ressurser skaper grunnlag for læring. I tillegg skal vi ha selvtester underveis, så folk kan se om de har fått med seg det de skal.»

Krokan vil at personer som har fulgt kurset på nettet, skal kunne ta eksamen på lik linje med NTNU-studentene, som blir vurdert ut ifra en hjemmeeksamen. Han ønsker også å teste ut en form for selv.evaluering, der studentene sensurerer hverandres oppgaver.

«Et slikt system er testet flere steder, og det bidrar til at eksamen også i større grad blir en del av læreprosessen», sier han.

BI vil ikke gå i avisfellen. Rektor ved Handelshøyskolen BI Tom Colbjørnsen mener MOOC er «et fantastisk supplement til vanlig utdanning». Han vil imidlertid ikke legge skolens forelesninger gratis ut på nett nå.

«Vi må unngå fellen som papiravisene har gått i. De la alt innholdet gratis ut på nett og skjemte bort leserne. Nå forventes det at alt skal være gratis, og avisene sliter med å komme opp med modeller for å ta betalt. Vi kan ikke begynne å distribuere våre beste forelesere og kurs gratis på nettet», sier Colbjørnsen.

Styrker merkevaren. Coursera henter inn stadig mer penger fra investorer, og jobber med ulike modeller for å tjene penger. Kursene kan tas gratis, men selskapet har også lansert et betalingsalternativ hvor man kan ta en spesial-
eksamen via webkamera – dette for å kunne gi et enda mer verdifullt vitnemål som også bekrefter studentens identitet.

Colbjørnsen mener toppskolene bruker åpne nettbaserte kurs med sine beste forelesere for å styrke sin merkevare.

Når du får en velregissert introduksjon til samfunnsøkonomi fra en engasjert nobelprisvinner på nett, blir ikke alt annet da en nedtur?

«Du kan kanskje få en brist i forventningene hvis listen ligger så høyt, men det kan også fungere som en slags appetittvekker og øke lysten på å ta høyere utdanning.»

Colbjørnsen mener norske skoler må spesialisere seg innenfor enkelte fagområder og fokusere på de delene av læringsprosessen hvor fysisk tilstedeværelse slår nettbaserte kurs.

«Alt kan ikke læres ved å se en forelesning på en skjerm. Vi har mulighet til å følge opp og ha tett dialog med elevene. Dette er kritisk, særlig i de første semestrene.» BI-rektor Tom Colbjørnsen

«Alt kan ikke læres ved å se en forelesning på en skjerm. Vi har mulighet til å følge opp og ha tett dialog med elevene. Dette er kritisk, særlig i de første semestrene», sier han.

Ina von Lukas (44) har klokkertro på at åpne nettbasert kurs vil få en viktigere og viktigere rolle i høyere utdanning. I februar avsluttet hun faget «Think Again: How to Reason and Argue» ved amerikanske Duke University. Undervisningen er bygget opp slik at hver uke har et tema med forelesninger og øvelser. De ulike fagene har egne nettfora hvor elevene kan stille spørsmål, diskutere fag og bli kjent med hverandre. Med jevne mellomrom er det obligatoriske innleveringer basert på multiple choice. Alt må være bestått for å få vitnemål ved kursets slutt.

«Det har vært undervist i dette faget på Duke i mange år, og det er akademisk nivå på forelesninger og innleveringer. En uke forsøkte jeg å svare på spørsmålene uten å ha sett videoene, og da skjønte jeg ingenting», sier von Lukas. Hun jobber til daglig med utvikling av IKT-tjenester ved Høyskolen i Oslo og mener norske universiteter er nødt til å kjenne sin besøkelsestid.

«Når du får godt produserte forelesninger med verdensledende professorer enkelt inn på hjemme-PC-en, tror jeg det betyr slutten for klassisk forelesning i klasserom», sier von Lukas. «Skolene vil fortsatt ha en viktig funksjon for veiledning, nettverksbygging og research, men de må tilpasse seg den nye hverdagen.

Hvis ikke vil de dø.»

 Publisert i Aftenposten 14. mars 2013, oppdatert 8. august.