• Illustrasjon: SIGRID ASTRUP

Veganbølge mot strømmen.

Veganbølge mot strømmen.

Fra utgave: 11 / november 2018

Plantebasert kost er årets mattrend, og interessen i Norge er økende. Stadig nye veganske kafeer og restauranter dukker opp, samtidig med en fremvekst av veganske kokebøker, blogger og Facebook-grupper. Dagligvarekjedene forteller om økende etterspørsel etter vegetar- og veganprodukter. I november markerer veganere over hele verden World Vegan Month.

Mer mainstream. Eir (3) har akkurat kommet hjem fra barnehagen. Hun sitter hjemme ved stuebordet og spiser en yoghurt laget på soya. I bokhyllen bak henne står kokebøker med veganske oppskrifter. Hennes foreldre Helle (36) og Jørund Aase Falkenberg (40) er veganere, derfor også hun. Lillesøster Åsne (6 måneder) ammes i sofakroken. Etter hvert skal familien gå i gang med middagen. Eir ytrer et ønske om favoritten tofu, men i dag står en bønnerett med pasta på menyen.

– At vi ikke spiser dyr er et etisk valg, som er ganske lett å forklare til barn. Dyr blir drept for at mennesker skal kunne spise kjøtt, og det ønsker ikke vi – har vi forklart. For Eir har det vært veldig naturlig, sier foreldrene.

Fakta

Hva er veganisme?

// The Vegan Society ble stiftet en gang i november 1944. 1. november regnes derfor som den internasjonale vegandagen og markeres av veganere over hele verden.

// Veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for dyr. De har et plantebasert kosthold og unngår generelt å støtte produksjonsformer som utnytter dyr.

// Veganere spiser et plante-basert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.

// Et vegansk kosthold er basert på belgfrukter som bønner, linser og erter, korn, grønnsaker, sopp, frukt, bær, nøtter, frø og kjerner, planteoljer, urter og krydder.

Kilde: Vegansamfunnet.no

 

Kjøttkritiske filmer på Netflix.

«Okja»: En snill kjempe og jenta som oppdro henne fanges mellom dyrevernere, grådige selskaper og vitenskapens etikk. 

Kom ut i 2017.

«Cowspiracy»: Tar for seg hvordan industrielt jordbruk får Jordens naturressurser til å forvitre og hvordan det i stor grad er blitt ignorert av store amerikanske miljøvernorganisasjoner. Kom ut i 2014.

«Forks Over Knives»: Ifølge forskningen til to matforskere har populariteten av bearbeidet mat ført til epidemisk utbredelse av fedme, diabetes og andre sykdommer. 

Kom ut i 2011.

«Vegucated»: Tre newyorkere fra forskjellige bakgrunner tester veganisme i seks uker for blant annet å se hvordan det påvirker helsen. Kom ut i 2010.

  

Helle er veganer på niende året, Jørund på tolvte året. I 2009 var de med på å starte Norsk vegansamfunn, den gang var de seks som deltok på stiftelsesmøtet. I dag har gruppen 11 000 følgere på Facebook, og rundt 350 betalende medlemmer.

– Før ble vi ansett som sære og kontroversielle. I dag er det mye lettere å være veganer, mer mainstream, sier Jørund Aase Falkenberg.

Årets trend. Plantebasert kost er årets mattrend, fastslår det amerikanske konsulentfirmaet Baum + Whiteman i en analyse der de ser på de største trendene innen mat og drikke for 2018. Her til lands ser vi stadig nye veganske kafeer og restauranter dukke opp, samt en fremvekst av veganske kokebøker, blogger og Facebook-grupper. Dagligvarekjedene ser også at etterspørselen etter vegetar- og veganprodukter øker. Norgesgruppen opplever en «vegetarbølge», mens Coop melder at salg av vegetar- og veganprodukter fra deres egen serie har økt med 40 prosent siden i fjor. Og Rema 1000 har en sterk vekst på veganmat, på ca. 70 prosent fra i fjor til hittil i år. Ifølge tall fra SIFO er 1 prosent av oss i Norge veganere og 3 prosent vegetarianere – fortsatt en marginal gruppe, men interessen for plantebasert kost har doblet seg i løpet av ti år.

– Rundt 10 prosent uttrykte interesse i 2008–2009, i dag er det nesten 20 prosent. De såkalte fleksitarianerne blir stadig flere, og matforbruket vårt er i økende grad knyttet til ansvar og moral, sier matforsker Annechen Bahr Bugge, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met. Hun forsker på forbrukernes interesse for norsk plantebasert mat.

– Vi blir pepret med informasjon om matproduksjon, miljøfarer og bilder av lidende produksjonsdyr. Vi ser at forbrukerne i økende grad er preget av uro, bekymring, skam og dårlig samvittighet. Vi søker derfor etter den skyldfrie maten som ikke har negative konsekvenser for oss selv eller omgivelsene. Å velge bort biffen og hamburgeren gir oss litt bedre samvittighet, sier Bugge.

Sprer seg. I flere andre land har tendensen utviklet seg raskere. I Sverige viser tall fra 2015 at 6 prosent definerer seg som vegetarianere og 4 prosent som veganere, ifølge en opinionsundersøkelse gjennomført av Djurens Rätt. I England anså 542 000 mennesker seg i 2016 som veganere, en økning på 350 prosent fra 2006 til 2016, ifølge The Vegan Society – verdens aller første veganforening.

I løpet av de siste årene har også Netfllix-dokumentarer som «Cowspiracy», «Forks Over Knives» og «Vegucated» fått mye oppmerksomhet. Søkestatistikk fra Google speiler interessen. Tall fra Google Trends viser at søket «vegan» økte med 90 prosent i løpet av 2016. Og 2018 er altså året «plantebasert mat blir mainstream», ifølge rapporten fra Baum + Whiteman. 

Dyrs frigjøring. En veganer spiser ikke kjøtt, fisk eller animalske produkter som melk, egg eller honning, og benytter seg heller ikke av animalske klesplagg eller kosmetikkprodukter. Ordet «veganer» ble oppfunnet i november 1944 da The Vegan Society ble grunnlagt i England. Tilsvarende foreninger ble også stiftet i Tyskland, India og USA i løpet av 1950- og 60-tallet. I dag finnes veganere og veganforeninger på de fleste kontinenter.

– Helt fra starten har det essensielle budskapet vært et oppgjør med utnyttingen av dyr, noe som både har en etisk og politisk dimensjon, sier Arild Tornes, idéhistoriker og veganer.

– Et tegn på at veganisme blir mer akseptert, er at det tas skritt for å sikre veganeres rettigheter som livssynsminoritet, som beskyttes av diskrimineringslovgivningen, sier Tornes. Likestillings- og diskrimineringsombudet anerkjente i 2015 veganisme som et livssyn etter at en arbeidstager mistet jobben fordi hun var veganer.

For når brorparten av det øvrige samfunnet er kjøttetende, er det tydeligvis ikke helt problemfritt å gå rundt og tenke på dyrene:

– Å være veganer er en stor ting. Vi går jo imot hovedstrømmen i samfunnet. Spesielt når man er ny som veganer, kan det være vanskelig å forstå hvorfor ikke andre har innsett det en selv ser på som så opplagt, sier Jørund Aase Falkenberg. Han byr på kaffe og soyamelk.

– Vi er bevisst på mye lidelse som andre ikke tenker over, som andre ubevisst støtter. Den lidelsen foregår konstant, og det kan være overveldende å kjenne på. Man må nesten lære seg å leve med det, og ikke la seg bryte ned av kunnskapen man besitter, for sånn er samfunnet, og sånn vil det dessverre være i lang tid fremover, sier Aase Falkenberg. Han går med visjoner om å skape et bofellesskap med vegansk verdigrunnlag.

Nostalgi og følelser. Aase Falkenberg forteller at det for noen kan oppleves som utfordrende å fortelle familie og venner at de er blitt veganere.

– Mat er så innvevd i det sosiale. Det er kjærlighet, minner og tradisjon knyttet til det. Mammas kjøttboller, pinnekjøttmiddager og ribbe på julaften. Å avstå fra det alle spiser, kan oppfattes som noe av det mest uhøflige man kan gjøre, sier han.

Mat er så innvevd i det sosiale. Det er kjærlighet, minner og tradisjon knyttet til det. Mammas kjøttboller, pinnekjøttmiddager og ribbe på julaften. Å avstå fra det alle spiser, kan oppfattes som noe av det mest uhøflige man kan gjøre.

Matforsker Bugge bekrefter:

– Mat er nostalgi og følelser, dette kommer særlig til uttrykk i julen. De færreste kan tenke seg å bytte ut ribbe og pinnekjøtt, sier hun. Samtidig observerer hun et skifte:

– Antagelig er det nå lettere å takke nei til mat man blir servert enn noen gang. Før ble man sett på som sær og kresen, mens man nå signaliserer at man er en ansvarlig og bevisst matforbruker. Listen over hva forbrukere ønsker å begrense inntaket av, er blitt stadig lengre. Det er ikke bare sukker, fett og salt, men også helt ordinære produkter som poteter, brød, kjøtt og melk. Den amerikanske legen Steven Bratman mener å observere en ny type spiseforstyrrelse som han kaller ortoreksi: en besettelse av å spise sunt, som arter seg ved at man ekskluderer stadig mer fra kostholdet sitt, hvor ens forhold til spising preges av dårlig samvittighet, skam, skyldfølelse og ensomhet, påpeker Bugge. 

Gråsoner. Veganisme kan fremstå som et ekstremt valg. For ikke nok med at man ikke nyter mors kjøttkaker, fårikål og ribbe med familien, avstår veganere også fra melkeprodukter, egg, honning og å kle seg i ull. Men hva er egentlig galt med å spise eggene fra høna? Eller honningen fra biene? Idéhistoriker Arild Tornes, som har skrevet masteroppgave om dyreetikk, forklarer:

– Det er først og fremst et oppgjør med dyrs status som eiendom, produksjonsenheter og forbruksvarer. Disse dyrene produseres, kjøpes, selges og destrueres, som en hvilken som helst annen eiendel. Dyrene som brukes til å produsere melk og egg går gjennom det samme som de som brukes til kjøtt. Derfor er skillet mellom kjøtt og de andre animaliene kunstig. Insekter er også dyr og inkluderes i veganismen. Honning og silke regnes derfor ikke som vegansk, sier Tornes.

Men hva med ullen til sauen. Er det ikke godt for sauen å få seg en klipp?

– Sauen trenger klipp fordi den er avlet frem for å produsere overdrevet mye ull. For å produsere ull kommersielt er man avhengig av å kontrollere dyrene og ta fra dem friheten, og de får bare leve så lenge de er økonomisk lønnsomme. Til slutt blir de drept for å bli til kjøtt. Ull- og kjøttproduksjon er del av den samme industrien og er vanskelige å skille fra hverandre. Ull oppfattes av mange som et miljøvennlig klesmateriale, men som Framtiden i våre hender har tatt opp, er ull tvert imot en klima- og miljøversting, på grunn av blant annet metan fra sauene, fôrproduksjon og bruk av kjemikalier. Så heller ikke miljøhensyn er en grunn for å bruke ull, mener Jørund Falkenberg.

Helse og miljø. De fleste som vil øke forbruket av plantebasert mat, oppgir helse som grunn. 51 prosent spiser mer grønt fordi de vil bli sunnere. 25 prosent oppgir miljø og klima som grunn, og 20 prosent dyrevelferd. Ifølge SIFO er kvinner under 40, bosatt i Oslo, aller mest opptatt av å øke inntaket av plantebasert mat.

Søstrene Anette Bastviken (28) og Susanne Bastviken (26) er to av dem, og et nytt tilskudd på den «veganske scenen». De har snart 10 000 følgere på sin Instagram-profil «Radical Broccoli», som også er navnet på bloggen der de fronter miljøvennlig livsstil, plantebasert kosthold og tiltak som å redusere plast eller plukke opp søppel. De tok et valg etter å ha lest artikler, bøker og sett Netflix-dokumentarer.

– Etter å ha lært mer om temaet følte vi oss nesten litt lurt, av samfunnet, til å tro at man bør spise kjøtt og melk for å være sunn, sier Anette Bastviken. Søstrene jobber blant annet for
EAT Foundation med å fremme bærekraftig matproduksjon.

– Vi spiser plantebasert fordi det har vist seg å være det viktigste hvert enkeltmenneske kan gjøre for miljøet. Vi unngår betegnelsen «veganer» fordi vi for eksempel bruker ull som vi anser for å være mer bærekraftig enn fleece som er laget av plast, sier søstrene om valget.

Vi spiser plantebasert fordi det har vist seg å være det viktigste hvert enkeltmenneske kan gjøre for miljøet. Vi unngår betegnelsen «veganer» fordi vi for eksempel bruker ull som vi anser for å være mer bærekraftig enn fleece som er laget av plast.

– Samtidig er dyrevelferd viktig, og ullen skal komme fra et dyr som har det godt.

– Vi vil inspirere andre til å leve mer miljøvennlig og spre en god vibe, og minne folk på at alle kan gjøre litt, men at de ikke trenger å gjøre alt, sier Susanne Bastviken.

I 2010 la FN frem en rapport der de oppfordret til et globalt diettskifte mot mer plantebasert mat, med begrunnelsen at det er nødvendig for å hindre de verste konsekvensene av kommende klimaforandringer og hungersnød. 2016 var FNs internasjonale år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn.

Kostholdsråd. Men la oss dvele litt rundt dette med helse. For i en årrekke er veganere blitt møtt med spørsmål om det er et forsvarlig valg. De siste årene har økt forskning på feltet blant annet ført til at Helse­direktoratet oppdaterte sine kostholdsråd i 2015, hvor de melder at vegetarkost er «forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livs-faser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Men likevel, er det forsvarlig å kutte animalske produkter helt ut av kostholdet?

– Oppsummeringer av forskningsstudiene som er gjort de siste årene, har gjort det klart for de fleste som jobber med ernæring, at det er betydelige helsegevinster av et balansert vegansk kosthold. Dette ser ut til også å ha bidratt til at stadig flere anbefalinger dreier langt i denne retningen, sier Lars T. Fadnes, førsteamanuensis ved Univer­sitetet i Bergen og forskningsleder ved Haukeland Universitetssykehus.

Han har blant annet forsket på kostholdsmønstre og har bistått Helsedirektoratet i arbeidet med kostholdsråd for veganere og vegetarianere.

– Plantebaserte kosthold er forbundet med lavere kolesterol, bedring i langtidsblodsukker, lavere risiko for diabetes, lavere kreftrisiko og mindre overvekt og fedme både hos voksne og barn, sier Fadnes.

Plantebaserte kosthold er forbundet med lavere kolesterol, bedring i langtidsblodsukker, lavere risiko for diabetes, lavere kreftrisiko og mindre overvekt og fedme både hos voksne og barn.

Hvilke tilskudd bør veganere ta?

– Vitamin B12, jod og vitamin D. Dette kan inntas i beriket mat eller tilskudd. Enkelte trenger også jerntilskudd, men dette er ikke særlig hyppigere enn hos befolkningen for øvrig.

Hva med proteiner?

– Det er enkelt å få i seg nok proteiner med et variert plantebasert kosthold. Spiser en både belgvekster som bønner eller erter og kornprodukter, har en vanligvis dekket de ulike essensielle aminosyrene, sier Fadnes.

Kø i regnet. Det er torsdag kveld i Oslo sentrum. Inne på den nyåpnede veganske rawfood kafeen Oslo Raw på Egertorget står omtrent 50 kvinner, og noen menn, i tyve- og trettiårene og mingler. De drikker økologisk eplemost og får servert brownies laget på råkost, korn og planter. Gjestene tar bilder som i løpet av kvelden deles på bildedelingstjenesten Instagram. Blant gjestene er blant annet «Radical Broccoli»-søstrene. Anledningen er lanseringen av en ny podkast ved navn «Power Ladies».

Det er tydelig at Tiril Refsum (26), innehaver av Oslo Raw, har klart å treffe en målgruppe som strekker seg langt utover det veganske miljøet.

– Jeg liker å gjøre rawfood tilgjengelig for skeptikerne. Vi kaller det ikke råkostkake, men vi bruker navn som brownie og snikkers, selv om det inneholder mye bra råkost, sier Refsum.

Da hun en høstkveld i 2016 arrangerte føråpning for den første Oslo Raw kafeen, på Adamstuen i Oslo, kom over tusen mennesker innom. Folk sto i en over 100 meter lang kø i øsende høstregn, for å sikre seg en smak av en gratis smoothie fra det nye veganske rawfood konseptet. Siden har kafeene hennes vært proppfulle av folk, og Refsum har knapt sittet stille. Bestillinger renner inn fra andre kafeer, restauranter og eventer. Det samme gjør forespørsler om å holde kurs. Tidligere i år ga hun ut den veganske kokeboken «Rågodt».

– Jeg pakker det inn på en positiv måte, og slik blir flere introdusert til plantebasert kost. Alle vet at spinat, salat og grønnsaker er sunt, men jeg lager kaker fordi jeg vil fortsette å kose meg med alt det søte, men likevel få i meg sunn, rå og ubehandlet mat, sier Refsum som understreker at det ikke er en diett, og at hun ikke selv er veganer.

Alle vet at spinat, salat og grønnsaker er sunt, men jeg lager kaker fordi jeg vil fortsette å kose meg med alt det søte, men likevel få i meg sunn, rå og ubehandlet mat.

Businessbølge. Det er flere enn Refsum som rir på en bølge. Det siste året har flere veganske spisesteder kommet til i Oslo og flere andre større byer i landet. På Oslo Raw treffer vi veganeren Sally Renshaw (31), app-designer fra England, bosatt i Oslo. Hun er trolig den med best oversikt over hva som rører seg på den veganske restaurantscenen i Norge.

For snart seks år siden, idet hun selv ble veganer, utviklet hun restaurantappen og nettsiden Vegan Norway. Appen har i dag over 30 000 brukere. Da hun startet, var det 30 restauranter i oversikten, nå er det over 1000.

– Jeg ville lage et tilbud som er for alle. Vi opplever økende interesse, men jeg har inntrykk av at oversikten appellerer til langt flere enn veganere, men også til folk som gjerne vil spise mer planter, sier Renshaw.

Ifølge Helle Aase Falkenberg har Renshaw og appen gjort «mye for å tilgjengeliggjøre veganisme i Norge». Renshaw har vært med på å utvikle Deli de Lucas veganburger som ble lansert i fjor i kjedens 93 butikker.

Når nye produkter slippes, sprer det seg kjapt i sosiale medier i det veganske miljøet. Da Norgesgruppens Folkets-brand i vår lanserte en vegansk frossenpizza som ble tilgjengelig i samtlige Meny-butikker, ble det tomt i butikkhyllene i løpet av to uker – trolig fordi det ble en snakkis i sosiale medier. Nylig introduserte også Ikea veganpølse i sine kafeer. Da var Sally Renshaw på pletten og testet den for Vegan Norway.

– Ikke alle veganere vil spise råkost. Mange har også lyst på en pizza eller burger. Veganske alternativer er tydeligvis ‘good for business’, sier Renshaw.

Merkeordning. – Vegetar har gått fra å være forbeholdt noen få, til at det nå er blitt trendy å velge bort kjøtt og andre animalske produkter, sier Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef for bærekraft i Norgesgruppen.

Vegetar har gått fra å være forbeholdt noen få, til at det nå er blitt trendy å velge bort kjøtt og andre animalske produkter

Samuel Rostøl, leder i Norsk vegansamfunn, forteller at de nå er i gang med å lage en egen merkeordning for veganske produkter, noe matprodusentene har etterspurt.

– Det er noe vi har tenkt på lenge, da det blir lettere å orientere seg. Etter ønske fra produsentene selv, har vi nå satt i gang. Det er kanskje den største indikatoren på at interessen er økende, sier Rostøl, som spår at merkeordningen vil bli å se mot slutten av 2018.

Vennlig misjonering. Har det skjedd en endring i måten veganisme kommuniseres?

– Vi ser begge deler. Noen er direkte aktivister. Men vi ser også profiler som «Radical Broccoli», som bare sender ut kjærlige budskap. Jeg tror kombinasjonen av ulike former for mennesker og uttrykk er viktig, og ikke minst sosiale medier og Netflix-dokumentar har hatt stor betydning, sier Samuel Rostøl i Norsk vegansamfunn, som var den første
veganeren som deltok i TV 2-programmet «Farmen».

Rostøl understreker at flere Facebook-grupper legger vekt på å ha fakta bak seg. I gruppen «Veganpreik», som han selv står bak, som har 12 000 medlemmer, skal man alltid kunne vise til konkrete kilder når man kommer med påstander i det sosiale rommet.

– Én faktafeil kan gjøre at man avfeier hele budskapet, understreker Rostøl.

Han forteller at det skjer en hel del i miljøet. I fjor ble Norges første vegetargalla, «Gullroten», arrangert ved Litteraturhuset i Fredrikstad, med foredrag, stands, vegansk festmiddag og utdeling av Gullrotprisen, arrangert av dem som står bak Facebook-gruppen «Veggispreik», som har rundt 27 000 medlemmer. Festivaler arrangeres også i flere av landets største byer, og Norsk vegansamfunn arrangerer jevnlig vegantreff for nysgjerrige. Det finnes også flere «veganerutfordringer», hvor man kan prøve seg som veganer en måned, eller man kan kaste seg med i løpet av det internasjonale konseptet veganuar – i hele januar måned.

– Veganuary gjorde meg til veganer. Jeg bare, ok, nå er det nytt år, jeg tar utfordringen, ler Rostøl.

– Alle disse faktorene gjør at veganisme kanskje ikke er så sært lenger, eller gravalvorlig. Det er positivt, vi har det gøy!

  

Tre veganere om sitt valg:

Sally Renshaw (31), Oslo.

Driver restaurantguide-appen «Vegan Norway». Har vært veganer siden 2012. Venter sitt første barn.

I et halvt år var veganisme bare noe jeg prøvde ut, for meg selv, uten å si det til noen. Jeg forsøkte litt vegansk ost, bestilte vegetarpølse istedenfor vanlig pølse, slike ting. Hvis det var upraktisk, spiste jeg kjøtt. Etter hvert bestemte jeg meg bare, og «kom ut av skapet».

Det var på et tidspunkt i livet hvor det passet å gjøre den endringen, for det føltes som en stor endring. På samme tid begynte jeg å lage appen «Vegan Norway». Det var kjæresten min, som også er veganer, som utfordret meg. Jeg syntes det var vanskelig å finne ut hvor vi kunne spise vegansk. «Du er app-designer, kan du ikke bare lage en app», sa han. Via den har jeg blitt introdusert til flere og flere veganske miljøer og vil egentlig bare inspirere folk.

Da kjæresten min, som ble veganer for ti år siden, spiste sitt første veganske måltid, var det frokostblanding med vann, fordi han ikke helt visste hva han kunne bruke istedenfor kumelk. Nå er det flust av alternativer, og det er på ingen måte et offer. Jeg føler derimot at jeg har fått så mye mer. Jeg eksperimenterer mye mer med mat. 

Jeg er gravid, og har derfor vært ekstra bevisst på å ta alle tilskuddene jeg trenger. Moren min er jordmor, så før jeg ble gravid snakket jeg mye med henne om alt jeg burde tenke på. Jeg tester blodet mitt jevnlig, leser meg opp og er blitt med i en Facebook-gruppe for veganske foreldre, hvor man kan lufte problemstillinger rundt graviditet, hva man gjør når barnet begynner i barnehagen, slike ting.

Folk tenker gjerne at veganere er supersunne, hippier, eller litt militante med paroler i gatene. Men nå er veganere en heterogen gruppe. Hardcore-aktivistene finnes fortsatt, de står foran Stortinget iblant, men det er så mange andre i tillegg. 

Jeg har datet en som ikke var veganer, og det gikk helt fint, det er bare litt mer komplisert når man skal planlegge måltider og innkjøp sammen. Men jeg har noen venner som ikke vil gå ut og spise med folk som ikke er veganere, fordi de ikke vil sitte sammen med folk som spiser dyr. Det blir for ekstremt for meg.»

 

Kirsti Mæhle (60), Kristiansand.

Har vært veganer siden 2014. Legger ut bilder av mat og blomster under navnet «flowerloving vegan» på Instagram.

Jeg ble veganer i en alder av 56 år. Datteren min kom hjem til jul for noen år siden og sa at hun ikke ville spise pinnekjøtt, hun hadde blitt veganer. Det ble en ganske annerledes jul! Jeg respekterte henne, men jeg syntes samtidig det var ekstremt og sprøtt da jeg først hørte det, men jeg ville gjerne tilrettelegge for henne og vise hensyn.

Min datters valg gjorde at jeg selv ble veldig filosofisk. Den julen tenkte jeg mye. Jeg så jo at datteren min glødet, hun hadde klar, fin hud og så frisk og rask ut. Jeg begynte å tenke: Hvis vi ikke trenger å spise kjøtt, hvorfor gjør vi det da? Jeg tenkte og tenkte. I løpet av en drøy uke konkluderte jeg med at når jeg ikke trenger animalsk mat, er det ikke riktig av meg å spise det. I løpet av julen hadde jeg bestemt meg for å slutte å spise kjøtt, egg og melkeprodukter.

Før elsket jeg fisk, derfor sluttet jeg med det gradvis. Jeg begynte først med veganske retter, men med fisk i tillegg. På en sommerferie i Italia lot jeg meg inspirere av datteren min, og droppet fisk også. Det er et valg jeg aldri har angret på, for det finnes så mye annen god mat, i tillegg er det lett å få i seg de få tilskuddene man trenger. Det er blitt enkelt å være veganer.

Veganismen har fått ringvirkninger i slekta. Vi har en stor familie, og jeg er veldig glad i å lage mat. Valget har derfor påvirket flere enn meg. Kjæresten min begynte også å tenke. Han elsket kjøtt, men har også sluttet, men spiser fisk. Flere i familien har også kommet etter. Vi serverer alltid vegansk mat, og gjestene har fått smake hvor godt det er. De ser at vi lever i beste velgående, så det påvirker kanskje positivt?

Veganismen har gitt livet nye dimensjoner. Jeg er overbevist om at vi som enkeltmennesker kan gjøre mye ved å velge etiske og miljøriktige matvarer og produkter som ikke belaster kloden for mye. Mennesket er jo på god vei til å utslette Jorden.»

  

Jørund Aase Falkenberg (40), Oslo.

Var med å stifte Norsk vegansamfunn i 2009, har stiftet foreningen Grønt nabofellesskap, som på sikt skal være et bofellesskap for veganere. Pappa til Eir (3) og Åsne (6 mnd.), gift med Helle (36). Hele familien er veganere. 

Det er et naturlig valg for oss at barna spiser det samme som oss. Hadde valget handlet om helse, miljø eller klima så hadde det ikke vært en selvfølge at barna skulle oppdras vegansk. Men vi mener at det er etisk problematisk å skade andre dyr. Foreløpig er det enklere enn vi hadde sett for oss. Vi har aldri vært bekymret for det ernæringsmessige, men heller det sosiale. Om de vil føle seg utenfor i barnehagen, i barnebursdager, om vi vil få negative kommentarer. Men det har gått veldig fint. Vi har ikke fått en eneste skeptisk kommentar. Familie og venner kjenner oss, og vet at vi har greie på hva vi spiser.

Da Helle var gravid, sa leger og jordmødre stort sett «da vet du vel hva du skal passe på». Ideelt sett hadde helsepersonell hatt enda mer kunnskap, for slik det er nå, er det en forventning om at veganere selv skal ta ansvar for sitt valg, og være opplyste. Litt mer av ansvaret kunne ligget hos dem, de kunne kommet med råd om å ta B12 og å få i seg jod. Å lese seg opp på ernæring overlates til foreldrene. Men nå gis det heldigvis offentlige råd, mens tidligere ble man nærmest frarådet et vegansk kosthold.

Jeg har en visjon om å skape et bofellesskap med vegansk verdigrunnlag. Mange kan føle seg litt alene eller på siden av samfunnet, derfor kan det være godt å skape et eget lite samfunn. Vi er en gruppe veganere som jobber med å finne en tomt i nærheten av Oslo hvor vi kan bygge rundt 20 boliger og et felleshus. På tomten vil vi også ha felles dyrkingsareal. Denne boformen er jo en trend som øker internasjonal.

Det er positivt at barna kan ha flere voksenpersoner og rollemodeller rundt seg. Vi vil at barna har en opplevelse av å være en del av et fellesskap. Vi velger jo også å sette dem i en posisjon der de er annerledes enn mange andre barn. Derfor kjennes det viktig å prøve å skape et fristed for dem, der de slipper å føle seg annerledes, hvor det er andre barn som er veganere.»