• Daglig kamp for et verdig liv En liten superhelt holder Guatemalas flagg mens han sitter utenfor et gatekjøkken og venter på sin far før en protestmarsj mot landets president Jimmy Morales i hovedstaden Guatemala by 20. september 2018. Nesten halvparten av Gua-temalas barn under fem år lider av underernæring. Bare ett av fire barn går på ungdoms-skolen eller videre, resten dropper ut etter barneskolen. Likevel regnes Guatemala som et mellominntektsland. Foto: MOISES CASTILLO, AP/NTB SCANPIX

     

  • Latte som middelklassesymbol Da kaffekjeden Starbucks 21. april 2016 åpnet sin første filial i Afrika sør for Sahara, i Johannesburg i Sør-Afrika, sto hundrevis av mennesker i kø for å få kjøpe en kopp kaffe. Foto: GIANLUIGI GUERCIA, AFP/NTB SCANPIX

  • Privatskole I Sør-Afrika går middelklassebarna på privatskoler, her ved Waterstone College sør for Johannesburg. Foto: SIPHIWE SIBEKO, REUTERS/NTB SCANPIX

«Veksten i den globale middelklassen er en myte.»

«Veksten i den globale middelklassen er en myte.»

Fra utgave: 5 / mai 2019

Innen 2020 vil halvparten av verdens befolkning tilhøre middelklassen, sier Verdensbanken, og mener veksten i den globale middelklassen er en megatrend som farer over planeten. Men kan man leve et middelklasseliv på 10 dollar dagen?

Levestandard.  «Middelklassen vokser fortere enn vi hadde forestilt oss, og innen 2020 vil halvparten av verdens befolkning tilhøre middelklassen.» Disse påstandene er spredt av ledende medier verden over: BBC, The Atlantic, Reuters, Al Jazeera – og også her hjemme i Norge. Det er kanskje ikke så rart, for tallene kommer fra institusjoner med stor innflytelse, som Verdensbanken og Brookings Institute.

De store konsulentbyråene fulgte raskt opp nyheten: Nå gjelder det å investere i Afrika! Deloitte ga ut rapporten «The rise and rise of the African middle class», og Ernst & Young kom med rapporten «It’s time for Africa».

Fakta

Hvordan sammenligne land?

/ Når økonomer skal regne ut kjøpekraft ulike land imellom, benytter de seg av kjøpekraftsparitet, eller på engelsk purchasing power parity (PPP). Dette er en måte å korrigere for forskjellen i pris for varer og tjenester, og gjør det mulig å sammenligne land.

/ Kjøpekraftsparitet kan benyttes for å sammenligne levestandard, og kan gi et mer korrekt bilde enn BNP alene. For eksempel er prisen på en Big Mac i ulike land blitt brukt av The Economist for å regne ut kjøpekraftsparitet.

 

Brasil og India ble også løftet frem som land med voksende middelklasse. Til sammen bor det over to milliarder mennesker i de tre områdene. Det er mange cornflakespakker, kaffe latter og joggesko for bedrifter som er raskt ute.

Også Norge var raske på ballen – bare måneder etter at Verdensbanken kom med nyheten for første gang i 2011, fylte næringsminister Trond Giske og utviklingsminister Erik Solheim et fly med 60 norske næringslivsfolk og dro til Ghana, Angola og Mosambik. «Afrika for Norges føtter», ble de sitert på i Dagbladet.

Men hva om den globale middelklassen ikke vokser – eller at den rett og slett nesten ikke finnes?

Konkurs på kaffe latte. Det anerkjente Pew Research Centre har kalt veksten i den globale middelklassen ‘more a promise than a reality’. De erkjenner at det har skjedd en historisk reduksjon av fattigdom, men mener at de som kan sies å tilhøre den virkelige middelklassen, ikke utgjør mer enn 13 prosent. Det er et stykke fra Verdensbankens nyhet om at middelklassen snart utgjør halvparten av Jordens befolkning.

Ketil Fred Hansen, professor i samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, har også dukket ned i tallene:

– Veksten i den afrikanske middelklassen er en myte. Selv de som har mest penger blant dem vi nå kaller middelklasse i Afrika, må forsake mye for å kjøpe seg en kopp kaffe hver dag. Det nederste sjiktet av den samme middelklassen ville ha satt seg i gjeld for å kjøpe en daglig dobbel latte, selv om det var det eneste de brukte penger på, sier han.

For bak tallene på hvem den voksende middelklassen egentlig er, finner vi at de slettes ikke har mye penger å rutte med. Verdensbanken mener middelklasse er de som har mer enn ti dollar dagen. Den afrikanske utviklingsbanken mener middelklassen er de som lever på 2–20 amerikanske dollar dagen. Brookings Institute opererer med 11–110 dollar dagen (se faktaboks).

Å senke tallet i bunnen og øke det i toppen skaper vekst i middelklassen, men skjuler at de fleste ligger helt i bunnen av denne statistikken, skriver PEW Institute og legger til: til syvende og sist er det viktig å huske at rundt 70 prosent av verdens befolkning fortsatt er fattige eller har svært lav inntekt.

– Verdensbankens definisjon av middelklasse er veldig langt fra det vi forbinder med middelklasse. Vi ser ikke for oss at en som tilhører middelklassen, deler opp sigarettpakker
og selger røyken stykkevis på et gatehjørne for å tjene nok til
å spise, sier Hansen.

Han mener Verdensbanken og konsulentselskapene forvrenger vår forståelse av den økonomiske utviklingen i lav- og mellominntektsland.

– De gir oss inntrykk av at det går bedre enn det gjør, mener han. 

Middelklasse eller middels inntekt? En stor middelklasse er bra for mye. De har utdanning, de holder hjulene i økonomien i gang og holder politikere ansvarlig for politikken de fører. Men hva er middelklasse?

Verdensbankens definisjon tar utgangspunkt i inntekt. En annen måte å definere middelklassen på, er å se på livsstil. Har de tilgang til skole, helsevesen, bøker, nyheter og teknologi? PEW Institute mener vi må snakke om flere globale middelklasser – men at likhetene mellom dem er livsstilen de lengter etter: bil, kafébesøk, teknologi og fritid.

Den verdenskjente svenske professoren Hans Rosling mente det er mest hensiktsmessig å snakke om fire ulike inntektsnivåer. I «Factfulness» (2018), som utkom året etter han døde, brukte han de fire nivåene i stedet for klassebegrepet.

Hansen fra Universitetet i Stavanger utdyper:

– Kanskje er det umulig å bruke begrepet middelklasse i utviklingsland. Middelklasse gir assosiasjoner til at noen er
«i midten». Men de som lever middelklasseliv i land som Sør-Afrika og Nigeria, befinner seg veldig langt over midten, sier Hansen. Han mener det er to grunner til at Verdensbanken og konsulentselskapene likevel opprettholder myten om den voksende middelklassen:

– Verdensbanken har fått mye kritikk for at deres økonomiske politikk i utviklingsland har ført til svært skjev fordeling. Å påstå at middelklassen øker, er derfor en måte å renvaske navnet sitt.

– Konsulentselskapene har en egeninteresse av å vise muligheter i nye markeder. En voksende middelklasse er gode nyheter for deres kunder, sier Hansen.

 

Tre land, tre tanker: Hva må man ha for å være middelklasse i ditt land?

 

Tanzania, Dar-es-Salaam

Kizito Makoye, journalist

«Jeg mener Verdensbankens definisjon av middelklassen er helt gal. For å tilhøre middelklassen i Tanzania må du ha utdannelse, jobb og muligheten til å leie en leilighet i et greit strøk. Du har bil og kjører til og fra jobb hver dag.
Du har råd til helseforsikring og til å sende barna på en privatskole, ikke av de dyreste, men i alle fall noe som er bedre enn den offentlige skolen, som er fryktelig dårlig her. På fritiden kan du ta en øl med venner på en enkel bar, og har kanskje penger nok til trenings-studio. Rundt 50 dollar dagen vil jeg si er minimum for å leve et liv som middelklasse i Tanzania.»

 

Guatemala, Guatemala by

Rosa Chavez, poet og aktivist

«De fleste vi kaller middelklasse kjemper en daglig kamp for et verdig liv. I virkeligheten er det for mange et liv i fattigdom. Den virkelige middelklassen er de som fødes med privilegier som et trygt sted å bo og mer eller mindre stabil inntekt. Middelklassen har bil, de tar aldri offentlig transport. De sender barn på privatskole og tar høyere utdanning. Og hva de gjør i fritiden? Ja, det er nettopp det; de har fritid. De går på restaurant, rusler i byen og handler mat på supermarkedet. Rundt 30 dollar dagen må du minst ha for å leve som dette.»

 

Sør-Afrika, Johannesburg

Isobel Frye, leder av forskningsinstituttet SPII

«Et viktig tegn på at du er middelklasse i Sør-Afrika, er at du har barna på privatskole. Har du ikke det, er du ikke middelklasse. Middelklassen bor urbant, har helseforsikring og bil. Barna deres driver med sport og maser om å bli kjørt til kjøpesentre og kinoer. De har hushjelp – også den lavere middelklassen, fordi de betaler lite for tjenestene. Middelklasse i Sør-Afrika er definert av økonomi, det er ikke et klassebegrep. Det er også rasedelt – de hvite er nærmest pr. definisjon middelklasse. Det finnes sosial bevegelse, og svarte opplever nå å være første generasjon middelklasse. Men bevegelsen er liten og preger ikke landet. Vi har gjort en undersøkelse på SPII som viser at et verdig liv i Sør-Afrika krever rundt 20 dollar dagen pr. person. Bare 3 prosent av befolkningen har dette.»