• Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

  • Rus En politibetjent bistår en mann som har satt en overdose heroin i Oslo sentrum. Foto: THOMAS BJØRNFLATEN, NTB SCANPIX

  • Hippietid i Oslo Gitarspilling og hasjrøyking i Slottsparken, juni 1971. Foto: T. SKILLESTAD/NTB SCANPIX

  • Tøft og utsatt liv Heroinet varmes opp til det er flytende og injiseres med sprøyte. Narkotika som injiseres, gjør brukerne ekstra sårbare for hiv og hepatitt C. FN estimerer at 13 prosent av de som injiserer narkotiske stoffer, har hiv. Foto: STEIN J. BJØRGE, AFTENPOSTEN

  • Blandingsrus En mann viser frem hva han har kjøpt nederst i Karl Johans gate i Oslo: en «kvarting» med heroin og to «doble» – den ekstremt sterke sovemedisinen rohypnol. Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN, AFTENPOSTEN

  • Hedret overdoseofre Etter en minnegudstjeneste i Oslo Domkirke i desember 1997, samlet etterlatte, ambulansepersonell og venner seg utenfor Østbanehallen, der de la ned blomster og holdt appell for dem som mistet livet etter overdose. I 2017 ble det registrert 247 narkotika-utløste dødsfall i Norge, hvorav 80 prosent skyldtes overdoser. Foto: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX

     

  • Første gang heroin beslaglagt i Oslo 4. desember 1976 gjorde norske tollere heroinkupp på Fornebu. To menn med pass utstedt i Singapore tas med 15–16 kg heroin til en verdi av 25 millioner kroner i koffertene. Oslo var blitt hovedinnfallsport for heroin til Europa. Høsten 1976 ble det smuglet inn minst 45 kg. Foto: NTB SCANPIX

  • Uverdige forhold Forbipasserende haster forbi de to narkomane som setter et «skudd» på det som ble omtalt som «Plata» nederst i Karl Johans gate ved Oslo Sentralbanestasjon, 5. desember 2003. Etter at det åpne rusmiljøet ble flyttet herfra, har bussholdeplassen i Brugata fungert som samlingssted. Tidligere har Slottsparken, Egertorget og Jernbanetorget vært faste tilholdssteder. De siste årene har det vært mye trafikk i Brugata. Nå legger Oslo-politikerne opp til å finne et nytt sted. Foto: STEIN J. BJØRGE, AFTENPOSTEN

Da heroinet kom til Norge.

Da heroinet kom til Norge.

Fra utgave: 5 / mai 2019

Det første heroinet kom til Norge på 1970-tallet og ble solgt på Egertorget. Heroin har finansiert kriger, ruinert livet til dem som skyter det – og hjemsøkt samfunnet rundt.

Det startet i Slottsparken. Det var hippietid. 1975. – Jeg var 12 år og stor jente. Hadde begynt å reise til byen. Det var spennende. Venninnene mine var et par år eldre enn meg. Vi gikk barbente i lange kjoler og røykte hasj i Slottsparken. Det var en herlig tid, forteller Ingrid.

Ingrid er et vandrende oppslagsverk i Oslos gatehistorie. Slottsparken var et sted som var åpent for søkende og for dem på flukt. Det var stedet for dem som ønsket seg til hippienes San Francisco. Her ble det omsatt cannabis. Forfatter Eivind Reinertsen skriver i boken «Reise uten ankomst: undergrunnskulturen og vår tid» fra 1976:

«Mange har begynt å innse en del av manglene ved det materialistiske konkurransesamfunnet, og for de fleste ‘annerledes-følende’ er det ikke lenger nødvendig å reise til Oslo eller til Kontinentet for å finne ‘noen å snakke med’».

Rusdistrikter. De som brukte rusmidler i Oslo på 1970-tallet, delte inn byen i rusmiddeldistrikter. I Universitetsparken ble det brukt amfetamin og LSD. På Egertorget, der hvor det fasjonable varehuset Eger i dag ligger, ble det på 1970-tallet omsatt morfin.

– Jeg møtte en gutt der som jeg likte. Han ga meg morfin. Med morfin følte jeg meg helt rolig, sier Ingrid.

Ingrids første morfin kom i såkalte pakbiter.

– Det var morfinsulfattabletter og er rent morfin. Pakbitene koker du opp og skyter intravenøst. Vi kjøpte esker med sprøyter på apoteket.

Det finnes mange forklaringer på hvor pakbitene kom fra. Noen trodde det ble produsert av apotekenes laboratorium, og at det skulle sendes til Bangladesh som medisinsk nødhjelp. Men av boken «Heroin: Narkotika i Norge» (Cappelen, 1977) kommer det frem at pakbitene ble smuglet inn av «pakistanske fremmedarbeidere». Derav navnet.

Et avisoppslag fra denne tiden viser at pakbitene ble distribuert av pakistanske statsborgere med arbeids- og oppholdstillatelse i Danmark, og deretter transportert til Norge. Tablettene var ofte illegalt fremstilt.

Det var også andre opiumsprodukter på gaten på den tiden.

– Vi brukte også noe som heter opiumstinktur (opium løst i alkohol, red.anm.). Det er en tjukk masse som skal inn i årene. Det kunne vi kjøpe på apoteket hvis du kom over en lege som selv var morfinist. De kunne skrive ut resepter når de var i godt humør og ikke gjøre det når de var i dårlig humør. Miljøet kjente til hvem man kunne gå til.

Ingrid forteller at hun kunne bruke tre pakbiter om dagen. En pakbit kunne koste fra 125 til cirka 250 kroner, kommer det frem av ulike avisartikler fra den tiden. Når du regner om 200 kroner med SSBs konsumprisindeks-kalkulator, tilsvarer det 987 kroner. Det var store penger i omløp.

Fra pakbiter til heroin. Én ting 12-åringen ikke visste, var at morfin er avhengighetsskapende til den grad at du er villig til å sette deg selv og andre i livsfare å få tak i det. Abstinenssymptomene beskrives tørt i Store medisinske leksikon: «Avbrudd av morfintilførselen ved [daglige injeksjoner vil gi ubehagelige abstinenssymptomer (tåreflod, snue, kvalme, kolikksmerter, diaré, oppkast, uro, angst) av flere døgns varighet. Selv om den morfinavhengige kommer seg gjennom abstinensperioden, vil risikoen for å gjenoppta bruken være forhøyet i lang tid på grunn av morfinfremkalte funksjonelle og strukturelle endringer i visse hjerneområder, knyttet til belønning og motivasjon.»

Det gikk som det måtte gå. Ingrid havnet skikkelig på skråplanet og deretter på institusjon. Hun ble skrevet ut i 1978. Da hadde mye forandret seg på Egertorget.

– Pakbitene som jeg likte så godt, var borte fra gata. Heroinet hadde overtatt. Fordi det ikke var noe annet å oppdrive, prøvde jeg det. Jeg syntes det var noe dritt.

Heroisk drepende. Heroin kommer av ordet «heros», som betyr helt. Navnet er en beskrivelse av den euforiske følelsen stoffet gir. Hvordan det føles å ta det? Som å få en god klem, sier Ingrid. Det kjennes som om noen visker bort problemer og bekymringer. Som om tankene pakkes inn i bomull. Du glemmer regninger, bekymringer og uro du måtte ha i livet. Får du juling og blir svindlet, kan du om du er høy på et opiumsprodukt, ikke bry deg mindre. Det er også ulempen: Du mister evnen til å bekymre deg.

Heroin utvinnes fra den vakre opiumsvalmuen, med sine store røde, hvite eller blåfiolette blomster. Melkesaften inneholder 25 giftige alkaloider, blant andre morfin. Opium får man fra den hvite melkesaften fra plantens umodne, blekgrønne kapsler, altså før den springer ut i praktfull blomst. Saften tørker og blir brun før den så skrapes av og eltes til kaker, står det i Store norske leksikon.

Opiumsvalmuen har bidratt til å roe nerver og dempe smerter over hele verden i tusenvis av år. Opiumen ble utforsket i oldtidsriket Assyria som lå i det nordlige Mesopotamia ved den øvre delen av elven Tigris. De kalte den «arat-pa-pal», som kan være opphavet til det latinske navnet papaver. Hippokrates (460–377 f.Kr.) regnes som legekunstens far, og han nevner ofte opium, særlig i samband med gynekologi.

Fakta

Opiatbruk i Norge allerede på 1800-tallet.

/ I Tidsskriftet for Den norske legeforening står det: «10. august 1855 ble en hotellgjest på Hamar funnet død i sin seng. Dagen etter ble det avholdt politiforhør. Gjesten var ankommet 12 dager tidligere. Avdøde kunne av og til virke «lidt beskjænket», derfor la hotellverten ikke så stor vekt på at han fortalte at han av og til kunne sove i flere dager i trekk fordi han hadde «stærk Sovesyge».

Farmasøyten på Hamar fortalte at avdøde hadde fått utlevert 11–12 gram opium. Det ble også angitt at hver gang avdøde besøkte apoteket, «forekom han at være noget beruset».

 

På 1800-tallet begynner man å forstå hvordan opiumen kan brukes i smertelindring og behandling av ulike sykdommer. Men man så også at det hadde grusomme bieffekter som døsighet og avhengighet.

Beslag. Norge har ikke vært noe unntak når det kommer til opiatbruk. En undersøkelse Helsedirektoratet gjorde på 1950-tallet viste at det var rundt 300 morfinister i Norge. Avisen Friheten skrev i 1961 at det ble stjålet morfin fra et apotek på Fagerborg i Oslo, og politiet advarte mot bruk av «giftene».

De første heroinbeslagene i Norge ble gjort på 1970-tallet. Norge ble sett på som et godt transittland: Her var kontrollene få, og politiet hadde lite erfaring med denne typen trafikk. Men med det økende konsumet så produsenter og trafikanter at det var potensial. Det ble samtidig registrert bruk av LSD og amfetamin.

Flere nettverk med opphav i Øst-Europa og Sverige involverte seg i trafikken. Det ble sendt droger i fly, kurerer ble sendt med toget, og varene kunne sendes i posten fra selskaper som så pene ut på papiret. Tidlig på 1970-tallet gjorde politiet de første beslagene av heroin. De var små. Noen gram her og der i Haugesund, Bergen og Stavanger. Det ble spekulert over om heroinet kunne komme inn til Norge via oljeplattformene i Nordsjøen.

4. desember 1976 hender det noe spesielt på Fornebu. To menn med pass utstedt i Singapore ankommer med et fly fra Hongkong. De oppgir å være sjømenn. Men denne dagen bestemmer tollbetjentene seg for å stoppe dem. Da de undersøker de fire koffertene mennene hadde med seg, viser det seg at de har dobbel bunn og dobbelt lokk. Her finner tollbetjentene mer enn 15 kilo heroin, av en kvalitet som på den tiden ble omsatt for 800 kroner pr. gram i København, der det er «et betydelig heroinmarked», ifølge Aftenposten, som skriver: «Antagelig ville det ha kostet noe mer pr. gram ved salg i Oslo dersom vi virkelig har et heroinmarked her nå». Avisen siterer lederen for narkotikapolitiet i Oslo, Per Carlson:

«Det er grunn til å frykte for at vi nå er kommet så langt ned også i Oslo-området når det gjelder våre verste narkomane at de har begynt å innta heroin intravenøst, altså sprøytet direkte inn i blodet».

Første gang heroin beslaglagt i Oslo 4. desember 1976 gjorde norske tollere heroinkupp på Fornebu. To menn med pass utstedt i Singapore tas med 15–16 kg heroin til en verdi av 25 millioner kroner i koffertene. Oslo var blitt hovedinnfallsport for heroin til Europa. Høsten 1976 ble det smuglet inn minst 45 kg. Foto: NTB SCANPIX

 

Vietnamkrigens triangel. Med Ingrids avhengighet fulgte det kriminalitet. Hun sier hun har smuglet heroin fra Amsterdam «som mange andre», og har flere dommer bak seg. Allerede som tenåring, utviklet Ingrid strategier for å slippe billigere når hun ble tatt. Den viktigste strategien var ikke å vite. Derfor unngikk Ingrid bevisst fra hun var 13–14 år gammel å vite hvor stoffet hun bruker og har smuglet inn kommer fra. Det er lettere.

– Når jeg smuglet, hadde jeg bare én kontakt. Vi hentet dopet i Nederland. Haag og Amsterdam. Der kom det inn båter fra Sør-Amerika og Asia. Vi hadde bare ett telefonnummer som vi ikke engang skrev ned.

Men hun ser sammenhenger.

– Dopet og krigene har fulgt hverandre.

Det var under Vietnamkrigen heroinet kom for fullt. De amerikanske soldatene i tjeneste i Vietnam ble narkomane. Det er på den tiden heroinet kommer til Europa og senere til Norge. En rekke kilder dokumenterer bruk av heroin under Vietnamkrigen. De amerikanske styrkene hadde tilgang til heroin under sin tjenestegjøring i regionen. En undersøkelse som inkluderte urinprøver av 943 menn som hadde vært i tjeneste i Vietnam, viste at halvparten hadde prøvd opium under oppholdet. Rundt 20 prosent hadde utviklet en fysisk eller psykisk avhengighet, kommer det frem av en studie publisert i American Journal of Epidemiology.

De fattiges handelsvare. Dagbladet skrev i en artikkel to dager etter storbeslaget på Fornebu i desember 1976 at heroin nå var blitt en viktig handelsvare for fattige i Thailand, Burma og Laos. Dagbladet skrev fra Thailand at FN hadde forsøkt å få bøndene til å dyrke for eksempel kaffe og bønner, men at bøndene foretrakk opium som ga høyere avkastning. Bøndene, som ble lønnet av kinesere, tjente kanskje et par tusen kroner i året for arbeidet. Gateverdien var flere tusen ganger høyere. Varene ble skipet til Bangkok og videre ut av regionen. Narkotikaen ble så pakket i dobbeltbunnede kofferter eller på og i kroppen til en kurér, som så fløy til dårlig bevoktede flyplasser i Europa. Fornebu lufthavn og Brussel var to av dem. Når varene hadde landet i Europa, ble de fraktet til Amsterdam. Landet en kurér i Amsterdam med et fly fra Oslo, var det mindre sannsynlig at vedkommende ville bli stoppet i kontroll enn om vedkommende hadde kommet med et fly direkte fra Bangkok. 

Kyniske «kineserbander». At Amsterdam var målet, var ingen tilfeldighet, ifølge Dagbladets journalist. Her bodde det 20 000 kinesere, etterkommere av kinesere som kom til Nederland under nedgangstiden i Kina på 1920-tallet. Blant disse fantes medlemmer av kriminelle nettverk, som ble omtalt som «kineserbander». Da det senere kom ytterligere 10 000 kinesere ulovlig til Nederland, og som levde i frykt for å bli utvist, ble situasjonen utnyttet av disse bandene. Lovlydige kinesere ble tvunget til å låne ut sine pass til illegale, som i neste omgang ble utnyttes som narkotikakurerer.

Nøyaktig én måned etter storbeslaget på Fornebu, i januar 1977, ble tre thailendere anholdt i Frankfurt med tre kofferter med heroin. De hadde alle tre billetter til Oslo og Bergen. Samme år ble en pakistaner og to tyrkere funnet skyldig i å ha innført 650 gram heroin i den hensikt å selge stoffet. Heroinet var da blitt et problem som hadde satt seg, og i løpet av året ble også flere nordmenn tatt med større mengder narkotika som skulle selges på det norske markedet. Men nå var det ikke lenger bare kinesere som sto bak, men folk fra hele regionen.

Afghanistan. Siden har markedet vokst seg stadig større: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction anslår at det er 9015 høyrisiko opioidkonsumenter i Norge. Balkan har overtatt som viktigste transittregion. Politiet mener 85 prosent av heroinet som omsettes i Europa, kommer fra Afghanistan via Balkan, tilsammen 7500 tonn, ifølge rapporten «EU Drug Market Report 2016. In-depth Analysis». Seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt har satset store ressurser mot en større liga fra Vest-Balkan de siste to årene. Miljøet består blant annet av albanske albanere og albanere fra Kosovo.

Rapporten peker på at Taliban krever inn skatter av opiumbøndene, for slik å finansiere virksomheten. FN mener forbindelsen mellom terrorisme og transnasjonal, organisert kriminalitet, narkotikahandel inkludert, truer fred og sikkerhet og hindrer utvikling.

Om de narkomane selv tenker på at deres forbruk finansierer krig? Nei, sier Ingrid. Hun er opptatt av å finne humane løsninger lokalt. Det er nødvendig. Hun synes det er vondt å se de unge i Brugata i Oslo. Selv er hun nå rusfri, men håper på bedre medikamenter som kan gjøre det lettere å bli frisk, eller eventuelt at man kan tilby heroin på resept.

– Det vil alltid være mennesker som er disponert for å ruse seg, sier hun.