• Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

  • Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

  • Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

  • Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

«Kjønnsstereotypier gjør større skade enn nytte og bør utfordres så tidlig som mulig.»

«Kjønnsstereotypier gjør større skade enn nytte og bør utfordres så tidlig som mulig.»

Fra utgave:

Helt fra de blir født får jenter og gutter lære hva det innebærer å tilhøre ulike kjønn, noe som kommer til å forme dem for resten av livet. Forskning viser imidlertid at disse stereotypiene øker risikoen for depresjon, vold og selvmord, ifølge ny WHO-studie.

Universelle kjønnsrollemønster. Det spiller ingen rolle om du vokser opp i India, USA eller Norge – når det handler om å lære seg hva det innebærer å være gutt eller jente finner man igjen de samme stereotypiene uansett hvor man befinner seg, nemlig at gutter er sterke og aggressive, og at jenter er svake og sårbare. Dette er ifølge en verdensomfattende studie utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health som i løpet av fire år undersøkte kjønnsnormer i Belgia, Bolivia, Burkina Faso, Ecuador, Egypt, India, Kenya, Kina, Kongo, Malawi, Nigeria, Skottland, Sør-Afrika, USA og Vietnam.

Ved å spørre både foreldre og barn kunne forskerne se at normene ble anvendt i svært tidlig alder, i prinsippet fra barnet blir født. Kjønnsrollene introduseres først i hjemmet av foreldrene og søsken og fortsetter siden å bli implementert gjennom barnehagen, skolen, på jobben og så videre.

Ifølge forskerne er påvirkningen størst fra tiårsalderen, når barnet kommer i puberteten og enten begynner å bli sett som et seksuelt objekt eller som en seksuell aktør. Allerede før jenter når puberteten lærer de å beskytte seg og dekke seg til, mens gutter lærer at jenter er seksuelle objekter. Dermed brytes ofte vennskapsbånd på tvers av kjønnene i denne alderen. Det er ikke fordi barna selv ønsker det, men fordi foreldrene og det øvrige voksne samfunnet forventer det.

Underdanige kvinner. Til tross for disse kjønnsrollenes utbredelse, finnes det mye forskning, inkludert WHOs forskning, som taler for at de gjør større skade enn nytte – uansett hvor i verden de anvendes.

– Det finnes en stor variasjon innen gruppen gutter og jenter. Kjønnsnormene gjør at en gutt med typiske jenteinteresser og en jente med typiske gutteinteresser ikke får utvikle disse. Barna får ikke leve som de vil, og de får heller ikke utvikle de evnene de har, sier Fredrik Zimmerman, lektor i barne- og ungdomsvitenskap ved Högskolan i Borås.

Konsekvensene av disse kjønnsrollene er velkjente for jenter og kvinner. Blant annet blir de fortalt at de må bli mer vaktsomme og kontrollere klesstilen sin så de ikke blir voldtatt av en gutt eller mann. Han, på sin side oppdras til å tenke at han er utstyrt med en seksualitet han ikke kan tøyle. Hun skal dessuten i mangt og mye oppvarte menn, foreldre og barn og oppfordres mindre til å ha en egen vilje.

– Kvinner har det generelt dårligere rent psykisk ettersom de reflekterer mer over sosiale relasjoner. De forventes å hjelpe til og ikke ta plass, noe som hemmer dem i arbeidslivet og privat, sier Zimmerman.

Situasjonen er imidlertid, både ifølge studien og ifølge Zimmerman, betydelig verre for gutter og menn. For selv om kvinner har det dårligere psykisk, er de i det minste oppfostret til å kunne sette ord på problemet. Det samme kan man ikke si om menn.

Oppmuntres ikke til omsorg. – Gutter oppdras til ikke å vise omsorg og følelser til tross for at det ikke finnes noen forskjell i omsorgsevnen mellom kjønnene. I stedet oppmuntres aggressivitet og det å ta plass. Så i stedet for å prate om sin helse, begår menn betydelig oftere selvmord enn kvinner. De har dessuten yrker der de dør for tidlig og utfører handlinger der de skader seg fordi de ikke våger å si nei til farlige oppgaver, sier Zimmerman.

Han hevder at menn ville hatt det langt bedre om det allerede fra starten av ble forventet at de utviklet sin omsorg på samme måten som jenter gjør. Det ville blant annet resultert i bedre relasjoner med venner og partnere og til og med bidra til å utjevne lønnsforskjellene som finnes mellom kjønnene.

– De lønnsforskjellene som finnes i dag, henger delvis sammen med at kvinner er mer hjemme med syke barn. Hvis man kunne få vise mer omsorg uten at det ville bli satt spørsmålstegn ved det, ville lønningene blitt mye jevnere, mener Zimmerman. 

Men det er ikke bare de voksne som ville tjent på mer omsorgsfulle menn.

– Gutter ville spesielt tjent mye på at menn tok et mer aktivt foreldreskap. Gutter som har et mannlig forbilde som viser omsorg og omtanke, får opp øynene for hvordan en mann kan være, og det balanserer den aggressiviteten som gutter lærer seg på egen hånd. Disse guttene klarer seg bedre på skolen, får bedre relasjoner og bedre psykisk helse.

Zimmerman henviser til en mengde ulike studier som alle har kommet frem til samme resultat: Pappaer som tar nesten 50 prosent av ansvaret og er nærværende, gir mer harmoniske barn.

Jentestereotypi i endring. De siste årene har flere stilt spørsmål ved den destruktive mannsrollen, men enda står guttestereotypien og stamper på samme sted. Mange foreldre fortsetter å oppdra barna i tråd med kjønnsstereotypiene til tross for at de innerst inne vet at det ikke gagner deres barn.

– Det er så mye vi tar for gitt, som vi ikke reflekterer over. Vi har kommet ganske langt på regelnivå, men det sitter i ryggmargen hvordan vi behandler jenter og gutter.

Det ser imidlertid ut til å være forbedringer når det gjelder forandringer i jentestereotypien, og ifølge studien er land som Kina, India og USA blitt mer aksepterende overfor jenter som utfordrer kjønnsrollene. Det samme gjelder de nordiske landene, skyter Zimmerman inn. Jenter oppfordres oftere til å ta plass, og «girl power» er blitt et vidt akseptert begrep, i det minste kommersielt.

– Jenter er forbilder som viser hvor bra det kan bli om man utvider repertoaret. Det vil kunne bli det samme for guttene om de bare fikk utvikle omsorgsdelen.

Imidlertid må de oppdaterte rollene forankres i ung alder, for det er betydelig vanskeligere å hjelpe en gutt i grunnskolealder enn en toåring. Gutter og jenter viser samme aggressivitet når de er små, men mens gutter oppmuntres, blir jenter roet ned. Det innebærer ifølge Zimmerman uhørte vanskeligheter senere i livet.

– Det er vanskeligere å få kontakt med en aggressiv person, og man har merket at det er vanskeligere å hjelpe gutter når de er eldre. Kommende generasjoner ville derfor tjent mye på å diskutere mannlig helse og menns rett til å vise omsorg, sier Zimmerman.

– Også jenter tjener på å diskutere normer omkring maskulinitet, og deres hverdag ville tjent mye på at gutter forandrer seg. Det er nødvendig å diskutere maskulinitet ut fra begge kjønns fordeler.

 

Døtre som ser sine fedre vaske, blir mindre stereotype kvinner.

// Det er ikke bare gutter som tjener på at fedrene tar mer ansvar hjemme. En kanadisk studie viser at jenter som har fedre som utfører husarbeid, ofte har større karriereambisjoner enn jenter med fedre som overlater husarbeidet til mor. I familiekonstellasjoner der fedre gjorde 50 prosent eller mer av husarbeidet, drømte dessuten flere jenter om tradisjonelt mannlige yrker som ledere og astronauter, enn om mer kjønnsnøytrale yrker.

 

Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO