Patentstrid. Hvem oppfant egentlig telefonen? Svaret er ikke nødvendigvis Alexander Graham Bell. Den som aller først leverte inn patentsøknad på et telefonapparat, var italieneren Antonio Meucci. Han utvandret til USA i 1850 og begynte med tid og stunder å utvikle det han kalte en telettrofono. I 1856 ble han ferdig med prototypen på en elektromagnetisk telefon, og fra og med 1860 lette han etter finansiell støtte til videre prosjektutvikling. Meucci tok ut et foreløpig patent på oppfinnelsen i 1871. Dette var fem år før Bell tok ut sitt patent.
På dette tidspunktet ble imidlertid Meucci alvorlig skadet da dampfergen til Staten Island eksploderte. Uten stabil inntekt hadde ikke Meucci råd til å fornye patentrettighetene sine i 1874. Det kostet ti dollar for mye.
14. februar 1876 leverte Bells advokat inn en patentsøknad på et telefonapparat. Det skjedde samme dag som en tredje oppfinner, Elisha Gray, leverte inn patentsøknaden for sin versjon av samme oppfinnelse. Dette førte til en kontrovers om hvem som kom først, og Bell ble anklaget for å ha stjålet Grays oppfinnelse.
Også Meucci saksøkte Bell. Men saksbehandlingen sneglet seg av gårde, og i 1889 døde italieneren, uten at saken var ferdigbehandlet. Dermed fikk Bell ha patentet sitt i fred. I 2002 fikk imidlertid Meucci en posthum anerkjennelse for sin innsats i utviklingen av telefonen. Men Bells tekniske løsning regnes som mer komplett og fungerte bedre.
Oppfinnere i stim. Historien om telefonen er ikke atypisk. Flere teknologihistorikere har påpekt hvordan oppfinnelser og teknologiske gjennombrudd har en påfallende tendens til å komme i nesten simultane parallelle løp.
Oppfinnelser og teknologiske gjennombrudd har en påfallende tendens til å komme i nesten simultane parallelle løp.
Noen er selvfølgelig alltid først ute, men ofte har de en hel stim av andre innovatører i hælene. Og det er gjerne litt tilfeldig hvem som får æren av oppfinnelsen. Mange tror for eksempel at Thomas Edison skal ha æren for lyspæren, mens det sannsynligvis er enten Humphry Davy eller Sir Joseph Wilson Swan som bør feires. Både jetmotoren og poliovaksinen har flere «foreldre», og lignende eksempler florerer.
I 1980 formulerte statistikeren Stephen Stigler, etter å ha samlet en lang liste over oppfinnelser som er funnet opp mer enn én gang, «Stiglers lov». I spissformulert versjon lyder den slik: «Ingen vitenskapelig oppdagelse er oppkalt etter sin egentlige oppdager.»
Stephen Stiglers lov
«Ingen vitenskapelig oppdagelse er oppkalt etter sin egentlige oppdager.»
Helt i tråd med sin egen lov kunne Stigler legge til at loven var blitt beskrevet 25 år tidligere av sosiologen Robert Merton. Hva enten vi oppkaller loven etter Stigler eller Merton, ser den uansett ut til å gjelde for mer enn teknologiske nyvinninger.
Galilei og resten. Når biografien til Galileo Galilei presenteres, blir det gjerne tatt med at han oppdaget solflekkene i 1612. Oppdagelsen er en av italienerens mange «claims to fame». Men han var ikke først ute med den. Thomas Harriot oppdaget solflekkene i 1610, Johannes og David Fabricius fikk øye på fenomenet året etter, og samme år som Galilei, gjorde tyskeren Christoph Scheiner samme oppdagelse.
Mange liker også å fortelle historien om hvordan Galilei demonstrerte at gjenstander med ulik tyngde faller like fort. Han skal ha sluppet kuler fra det skjeve tårnet i Pisa. Ikke alle historikere er like overbevist om at Galilei faktisk gjennomførte dette eksperimentet, til tross for at eleven hans – Vincenzo Viviani – ga ham æren for det. Det som imidlertid er sikkert, er at flamlenderen Simon Stevin gjennomførte et tilsvarende eksperiment allerede i 1586. Da var Galilei fremdeles bare en ung mann.
Selv ting som er usynlige, er blitt oppdaget flere ganger. Oksygenet ble beskrevet av både Carl Wilhelm Scheele og Joseph Priestley før Antoine Lavoisier ga gassen et navn.
Når oppdagelser blir gjort, fører det gjerne til at nye teorier formuleres. Også på dette feltet kan vi studere «Stiglers lov» i aksjon. Parallelt og uavhengig av hverandre utviklet Isaac Newton og Gottfried Wilhelm Leibniz fullstendige derivasjonsteorier innenfor matematisk analyse. Det mest kjente eksempelet på parallell teoriutvikling finner vi likevel innen biologien.
Flere evolusjonsteorier. Du vet selvfølgelig hvem Charles Darwin var. Men hva med Alfred Russel Wallace? Ideen om naturlig utvalg og evolusjon var noe flere forskere – eller naturfilosofer som de ble kalt – var opptatt av på Darwins tid.
I 1855 publiserte Alfred Russel Wallace en avhandling om det han kalte «Sarawak-loven», hvor han presenterte en teori som er i slekt med Darwins, og som kommer ganske tett på å være en fullstendig evolusjonsteori.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at Darwins teori både var bedre utviklet og dokumentert. Allerede i 1844 hadde imidlertid Robert Chambers utgitt en bok hvor han argumenterte for at artene hele tiden endrer seg. Han kalte teorien sin for transmutasjon, et konsept Jean-Baptiste Lamarck hadde lansert allerede i 1809.
Man kan ikke frata de mest kjente oppfinnerne æren for patentet de halet i land, eller påstå at store oppdagere og epokegjørende teoretikere ikke var talentfulle og nytenkende individer. Men epokegjørende ideer og oppdagelser er etter all sannsynlighet mindre avhengige av geniale enkeltindivider enn vi gjerne tror.
Etter at teleskopet ble oppfunnet (noe intet mindre enn ni forskjellige menn gjorde krav på) var det egentlig bare et tidsspørsmål før det nye instrumentet førte til at den ene astronomen etter den andre fikk øye på solflekker. Albert Einstein var ikke alene – og heller ikke først – om å skrive «E = mc2». Men han var den første som tolket ligningen korrekt. Likevel, om ikke Einstein hadde løst ligningen og gitt oss forklaringen, kunne æren fort ha gått til en annen.
Historien er full av ukjente genier – og av genier som kom ørlite grann for sent.
Kilder: Stephen Stigler: «Stigler’s law of eponomy», Transactions of the New York Academy of Sciences No. 39, 1980. David Lamb & S.M. Easton: «Multiple Discovery: The Pattern of Scientific Progress». en.wikipedia.org/wiki/List_of_multiple_discoveries