Om våren strømmer folk til Genfersjøen. Luksuriøse butikker ligger på rekke og rad med utsikt over vannet. René Rottenberg (75) har nettopp svømt 400 meter midt i denne eksklusive urbane jungelen – noe han gjør opptil fem ganger i uken, selv midtvinters.
For den pensjonerte gynekologen er en svømmetur i det krystallklare vannet den største luksusen som finnes.
«Det er så gøy», sier han. «Dette stedet er vakkert.»
Rottenberg er medlem av svømmeklubben Les Givrés, som har brygge, strand og badeplass i sentrum av byen. En liten gutt som leker på den kunstige stranden, sjekker at moren ikke ser på ham før han kaster en stein mot en svane.
Tannleger, sekretærer, dommere, lærere og pensjonister kaster seg alle ut i det friske vannet i lunsjpausen.
«Her finner du alle slags mennesker», sier Rottenberg. Etterpå spiser de lunsj sammen, før de igjen blir slukt av byen.
Synet av mennesker som bader midt i byen, er utenkelig mange steder i Europa, USA og andre deler av verden. Tre fjerdedeler av Storbritannias elver er i en dårlig økologisk tilstand, ifølge data samlet inn i 2024. Eksperter beskriver funnene som «virkelig urovekkende». Gamle renseanlegg og avrenning fra landbruket er noen av årsakene til forurensningen, som forårsaker giftig algeoppblomstring, massedød av fisk og fare for menneskers helse.
Vannbåren smitte
Det har ikke alltid vært vanlig å bade utendørs i Sveits. På 1960-tallet var vannet i Sveits blant Europas skitneste, med alger, skum, kloakk og død fisk som fløt på overflaten. I flere tiår var det forbudt å bade i enkelte elver, som Aare og Limmat, av helsemessige årsaker. Folk kunne bli syke hvis de svelget vannet.
Ubehandlet kloakk og avløpsvann fra industrien rant rett ut i vannet. I 1965 var bare 14 prosent av befolkningen tilknyttet et renseanlegg. I dag gjelder det 98 prosent av befolkningen. Landet er nå kjent for krystallklart vann, som er omtalt som «det blå gullet». Og alt dette er takket være et komplekst nettverk av kloakkrenseanlegg.
Syke av urent vann En kvinne som ble smittet i tyfusutbruddet i Zermatt i 1963, ble fraktet med tog til byen Rhonetal og båret til en ventende ambulanse. Tre mennesker mistet livet. Foto: AP/NTB
En viktig drivkraft bak denne forvandlingen var en tragedie i fjellandsbyen Zermatt i 1963, da et tyfus-utbrudd tok livet av tre mennesker og gjorde 437 andre syke. Soldater ble utplassert, og skoler ble omgjort til sykehus da panikken spredte seg. Presset økte på myndighetene for å rense vannveiene, som viste seg å være kilden til utbruddet. I 1971 ble rensing av avløpsvann nedfelt i sveitsisk lov.
Nå har Sveits noen av de reneste elvene i Europa. Ifølge data fra Det europeiske miljøbyrået fra 2023 hadde bare fem av landets 196 badeplasser dårlig vannkvalitet. Politikere fra hele det politiske spekteret er enige om behovet for å prioritere rent vann.
«Svært høy vannkvalitet er viktig for befolkningen», sier Michael Mattle, leder for avløpsteknologi i ingeniørselskapet Holinger.
«Vi er svært nøye med ikke å forurense vannet på dets vei gjennom Sveits.»
Men det koster. Ifølge en analyse fra Ends Report brukte myndighetene i Sveits i gjennomsnitt 2400 kroner pr. person på rensing av avløpsvann i 2022, dobbelt så mye som Storbritannia.
Fjerner mikroforurensning
Sveits er i dag verdensledende når det gjelder å rense vann for mikroforurensning – ulike kjemikalier som kan finnes i vannet selv om det ser krystallklart ut.
Det dreier seg blant annet om legemidler som antidepressiver, antibiotika, diabetesmidler og betennelsesdempende midler, som har ukjente og potensielt skadelige konsekvenser for menneskers og økosystemers helse.
I 2016 ble Sveits det første landet som innførte lovgivning for å rense elvevann for legemidler og kjemikalier. Arbeidet er basert på et føre-var-prinsipp.
«Det er bare et tidsspørsmål før de skaper problemer», sier Mattle.
Konvensjonelle kloakkrenseanlegg er konstruert for å håndtere organisk materiale, men er mindre effektive når det gjelder kjemikalier. Derfor oppgraderes anlegg over hele Sveits.
20 minutter fra innsjøen ligger renseanlegget Villette, Genèves første renseanlegg for mikroforurensning. Anlegget filtrerer 250 liter vann i sekundet.
Først filtreres søppel og andre gjenstander folk kan finne på å skylle ned i toalettene (En studie har vist at gull til en verdi av 1,8 millioner dollar renner gjennom kloakken i Sveits hvert år). Deretter fjernes fett og sand, før vannet behandles i enorme bassenger med bakterier som fjerner organisk materiale.
«Det fungerer som magen din», sier Frédéric Galley, driftsingeniør ved Services Industriels de Genève (SIG), som driver anlegget.
Deretter ledes vannet gjennom aktivt kull, som fungerer som en svamp og absorberer mikrokjemikalier.
Omfattende renseprosess Frédéric Galley, driftsingeniør ved renseanlegget Villette utenfor Genève, ser utover kummene der bakterier bryter ned avløpsvannet. Foto: Phoebe Weston/The Guardian
Hvert år bygger Sveits ut syv renseanlegg for mikroforurensning, og har nå totalt 37 slike anlegg. Innen 2040 vil det være rundt 140, ifølge Swiss Water Association (VSA).
«Mange vet ikke hvor mange ulike operasjoner som må til, og hvordan vi gjør det», sier Galley.
Før 2016 ble det gjennomført en rekke pilotprosjekter som viste at 80 prosent av de forurensende stoffene kunne fjernes til en overkommelig pris. Blant de 20 prosentene av kjemikaliene som ikke fjernes, er PFAS-er, såkalte evighetskjemikalier.
«Målet er å forby disse stoffene. Svært motstandsdyktige miljøgifter bør ikke brukes lenger», sier Mattle.
Inspirasjon for andre
Eksperter fra Frankrike, Italia og Belgia er blant dem som har besøkt anlegget for å se hvilke erfaringer de kan ta med seg hjem.
«Når det gjelder mikroforurensning, ligger vi 10–15 år foran nabolandene våre», sier Mattle.
I tråd med Sveits' arbeid krever EU at renseanlegg som betjener mer enn 10 000 mennesker, skal kunne fjerne mikroforurensning innen 2045. Selv om befolkningen i Sveits ikke alltid er klar over hvor mye arbeid som ligger bak rensingen av vannet, så mener de det er viktig.
«Jeg tror sveitserne er stolte av vannet sitt», sier Mattle.
Bybading Folk nyter en solfylt dag ved det offentlige badestedet Bains des Paquis, i Genfersjøen i sentrum av Genève. Fontenen i bakgrunnen, Jet d'Eau, er et av byens landemerker. Foto: Fabrice Coffrini/AFP/NTB
Ved Genfersjøen er det ikke bare svømmere som nyter det innbydende vannet: Folk leser, slapper av, tar seg en øl med venner, og barn hopper fra stein til stein.
«Vi er forent av kjærligheten til vann», sier Pascal Baudin, et annet medlem av svømmeklubben Le Givrés. Han er pensjonist og kommer hit hver dag.
«Hvis du ikke har venner og et sosialt liv, låser du deg inne i huset og blir deprimert. Her er den ideelle medisinen – friskt vann og venner», sier han.
Publisert i The Guardian 17. mars 2025.