Hamburg-Bergedorf, Tyskland. En ekspresspakke fra Kina ligger på pulten. Innhold: fire armlener av tre til en hagebenk. En stor handelskjede skal selge benken som er deklarert som eukalyptus nå til sommeren, og ønsker å få bekreftet at produsenten i Kina har brukt riktig treverk.
Gerald Koch fra Thünen Institut skjærer i treverket og tar en titt gjennom sitt forstørrelsesglass: «nei, det er ikke eukalyptus».
Det er fire forskjellige typer treverk i denne prøven, av dem er to relativt ukjente trearter fra regnskogsområder i Asia og Afrika. Kina er for tiden tom for eukalyptus og kjøper dermed all slags tresorter fra hele verden. Dette var femte gang han har fått en prøve i denne saken, men treet har aldri vært av den typen det var deklarert som.
3. mars 2013 innførte EU med Tømmerforordningen en ny ordning som pålegger produsenter og forhandlere at de skal kunne dokumentere hvilken type treverk som er brukt og hvor treverket kommer fra.
Det er ingen enkel oppgave, hverken for kjøpere eller tollmyndigheter, som skal kontrollere at treverk fra ulovlig hugst ikke havner innenfor EUs grenser. Derfor ble Thünen Institut utnevnt som «trekompetansesentrum» som skal hjelpe til med å identifisere treverkstyper. I løpet av over hundre år er det samlet 37 500 trebiter i et xylotek som kan undersøkes og sammenlignes med prøver de mottar.
Det er omtrent 100 forskjellige karakteristika i fiber- og cellestrukturen, i farge og vekt som brukes til å identifisere treverket. Når en prøve kommer til instituttet utenfor Hamburg, er det i første omgang kunnskap og forstørrelsesglass Gerald Koch og hans kolleger tar i bruk. Men for at ekspertuttalelsen også skal kunne godkjennes i retten, trengs det i tillegg en mikroskopisk analyse. Treprøven blir skåret opp på langs og på tvers slik at cellestrukturen blir synlig under mikroskopet. Vanligvis tar analysen ikke mer enn en halvtime.
Geografisk artsbestemmelse. Noen ganger blir oppgaven litt vanskeligere: Når det er lov å handle en type tre fra én region, men ikke fra en annen. Da kommer genetisk analyse til nytte. Ved hjelp av en genetisk strekkode kan ekspertene ved instituttet også bestemme hvor i verden treet har vokst. Denne databanken er i ferd med å bygges opp. For mahogni, en kostbar, sjelden og vernet tresort, har forskerne ved instituttet i samarbeid med kolleger i Mellom- og Sør-Amerika tatt 2000 genetiske fingeravtrykk, slik at der er mulig å bestemme fra hvilket land og region treet kommer fra.
Ved hjelp av en genetisk strekkode kan ekspertene ved instituttet også bestemme hvor i verden treet har vokst.
Mahogni fra Mexico og Guatemala er lovlig i omsetning fordi landene driver bærekraftig mahognihugst, mens mahogni fra Bolivia er kategorisert som ulovlig. Mahogni er bare én av 800 forskjellige tresorter som blir handlet internasjonalt, og stadig er det nye arter som dukker opp i produksjonen. Noen typer tre er blitt vernet, og andre stiger i pris slik at det blir interessant for produsentene å erstatte dem med en – på kort sikt – rimeligere tresort. Dette kan være til skade for naturen, men også for konsumenten.
Ett eksempel er rød og hvit meranti fra Sørøst-Asia. Rød meranti er en egnet type treverk til vinduskarmer: treet tåler fuktighet og er veldig holdbart. På grunn av høy etterspørsel, gikk prisene opp, og noen produsenter erstattet rød meranti med hvit meranti fra Sør-Asia. Selv om etternavnet er det samme, er hvit meranti mye lettere og tåler ikke fuktighet. Sopp kan vokse i treverket, og i noen tilfeller var vinduskarmene råtne etter bare tre år.
Mahogni er bare én av 800 forskjellige tresorter som blir handlet internasjonalt, og stadig er det nye arter som dukker opp i produksjonen.
Vil tre i kraft også i Norge. Tømmerforordningen fra EU skal også settes i kraft i Norge: «vi jobber med å få forordningen implementert i Norge i løpet av 2013. Regelverket må inn i EØS-avtalen, og Stortinget må gi sin tilslutning», sier Audun Garberg i Miljøverndepartementet. «Vi prioriterer dette arbeidet. Ulovlig hugst og handel med ulovlig hugd tømmer bidrar til avskoging og undergraver lovlig næringsdrift. Slik ulovlig virksomhet forringer også biologisk mangfold og økosystemtjenester som karbonbinding og flomdemping.»
Drøye 13 millioner hektar skog blir avskoget hvert år på grunn av tømmerhugst – mesteparten av tømmeret havner som illegalt treverk i den internasjonale trehandelen. Selv om illegal handel med treverk er redusert på grunn av strengere krav i EU og USA de siste årene, blir fortsatt store mengder tømmer hugd og solgt.
Drøye 13 millioner hektar skog blir avskoget hvert år på grunn av tømmerhugst – mesteparten av tømmeret havner som illegalt treverk i den internasjonale trehandelen.
På grunn av større oppmerksomhet om hvilke typer treverk som kommer over grensene, blir endel mistenkelig treverk brukt til papir. Da er det ikke synlig om det er truet treverk fra regnskogen – tror produsentene.
Men Gerald Koch jobber med saken: Ved å løse opp papir og trebiter klarer forskerne å isolere enkeltceller som har entydige kjennetegn som kan identifisere hvilke typer tre som er brukt.