Kaffa, Etiopia. Gjørmen sitter som lim under skoene. Med åtte måneder regn i året blir terrenget i Kaffa-skogene i sørvestre Etiopia utfordrende. Ifølge legenden var det her gjeteren Kaldi oppdaget den første kaffeplanten for rundt 1200 år siden. Den tropiske regnskogen er hjem for tusenvis av planter og trær. Her har skogfolk sanket honning i uminnelige tider.
Hailu Tadesse (35) har klatret i trær så lenge han kan huske. Faren hans var en rutinert klatrer og bestefaren likeså. I flere generasjoner har mennene i Hailus familie klatret til svimlende høyder for å røkte familiens levebrød: biene. Arbeidet er hardt og farlig, og fortjenesten liten. Som etiopiske birøktere flest har Hailu alltid levd fra hånd til munn, men da Norge fikk opp øynene for etiopisk honning for fem år siden, tok livet hans en ny vending.
Holder ikke mål. Honningproduksjon i Etiopia har gamle røtter. Flere kilder, deriblant Oromia Agricultural Research Institute, viser at honningen har gitt mat, medisiner og vært et livsviktig levebrød for birøktere siden 3500 f.Kr. I dag er landet Afrikas største honningprodusent og den tiende største på verdensbasis. Etiopias ti millioner bikolonier produserte i fjor 55 000 tonn honning.
Til tross for et stort potensial, er produktiviteten i honningsektoren lav og prisene høye. Grunnen til dette er blant annet bruk av tradisjonelle metoder, dårlig utstyr og lite kapital.
I 2008 gikk Honningcentralen og Utviklingsfondet sammen om et prosjekt. Ved å gi birøktere opplæring i moderne honningproduksjonsmetoder er målet å øke produksjonen og kvaliteten på honningen. Resultatet blir høyere priser, bedre levevilkår for birøkterne og silkemyk etiopisk honning til norske frokostbord.
«98,6 prosent av birøkterne bruker tradisjonelle metoder. Resultatet blir lav produktivitet, utilstrekkelig kvalitet og dårlige priser. Dette gjør at sektoren som helhet ikke kan konkurrere på verdensmarkedet», sier Eyob Assefa, Deputy General Manager, ved Tutu & Her Family Commercial Plc.
Den lokale honningprodusenten har sammen med firmaet Apinec Agro-Industry Plc samarbeidet med Honningcentralen og Utviklingsfondet siden starten.
Bærekraftig innsats. Tutu og Apinec arbeider med rundt 2000 birøktere. Hailu er en av dem. Ved hjelp av bistand fra Norad, via Utviklingsfondet, får bedriftene midler til å drive opplæring i moderne honningproduksjonsmetoder. Bikuber og utstyr kommer til birøkterne via kooperativer på lokalt nivå.
Ved hjelp av bistand fra Norad, via Utviklingsfondet, får bedriftene midler til å drive opplæring i moderne honningproduksjonsmetoder.
«For å skape langsiktig utvikling og uavhengighet må bikubene tilbakebetales når produksjonen gir resultater. Målet er at birøkterne selv skal konstruere bikuber av lokalt tilgjengelig materiale. Kunnskapen de får videreføres til naboer og skaper en ringeffekt», sier Sisay Kassahun ved Utviklingsfondets kontor i Addis Abeba.
Økt fortjeneste. Biene er aggressive i dag, og Hailu må være forsiktig. Det surrer rundt de gule bikubene som står plassert mellom trærne et stykke fra huset. For fem år siden hadde Hailu 40 bikuber oppe i trekronene. I dag har han 14 som står på bakken. Honningen, som tidligere ble til den lokale honningvinen Tej, holder i dag eksportkvalitet. «De gamle bikubene ga rundt 90 kilo honning i året. Kvaliteten var lav, og jeg tjente ikke mer enn 15 birr (4,5 kroner) kiloen. De 14 bikubene jeg har nå, produserte i fjor bortimot 500 kilo. De moderne bikubene gjør det enkelt å følge med på prosessen, noe som gjør at kvaliteten på honningen blir bedre. I dag får jeg opp til 60 birr (18 kroner) for en kilo», sier Hailu.
Farlige høyder. Det er ikke bare en forbedret kvalitet og større fortjeneste som er fordelen med å gi opp de tradisjonelle metodene. Hvert år blir hundrevis av birøktere skadet.
Det er ikke bare en forbedret kvalitet og større fortjeneste som er fordelen med å gi opp de tradisjonelle metodene. Hvert år blir hundrevis av birøktere skadet.
Dette vet naboen til Hailu, Tamiru Tadesse (32), alt om. For fire år siden falt han fra et tre og ble liggende.
«Jeg ble redd og ville ikke klatre mer. Like etter fikk jeg mulighet til å lære mer om honningproduksjon, og det har forandret hele min hverdag. I 2009 gikk jeg på kurs for å lære nye teknikker, og samme år fikk jeg min første moderne bikube. De 18 bikubene jeg har nå, ga 400 kilo honning i fjor», sier Tamiru, og ser bort på Fasika Habtemariam, som er Apinecs lokale feltarbeider.
Bienes far. Habtemariam, som arbeider tett sammen med birøktere i Kaffa-distriktet, driver egen honningproduksjon på fritiden. Han gir en nordmann æren for alt han kan om honning.
«Odd er ikke bare som en far for meg og alle andre som driver med birøkting her, han er bienes egen far», sier Habtemariam.
Odd Gjermundrød har gitt inspirasjon til hundrevis av birøktere i landet. Gjermundrød er en av Norges fremste birøktere. Han har produsert flere tusen dronninger i løpet av de 46 årene han har vært aktiv. De siste årene har han vært styremedlem i Honningcentralen. Veteranen har vært i Etiopia flere ganger i året siden starten, for å lære bort sine kunster innen faget.
«Det har vært mange gode opplevelser. De lokale birøkterne er både flinke og kunnskapstørste. De kan bier, og de vet hvordan de oppfører seg. De har vært honninghøstere i tusenvis av år. Nå prøver vi å få dem til å bli birøktere», sier han og beskriver samarbeidet med Etiopia som både givende og utfordrende.
«Det er fantastisk å se hvor langt vi har kommet. De første 20 tonnene kom til Norge i 2009, og i år venter vi bortimot 400 tonn. Dette har vi Norad, som har støttet Utviklingsfondet siden starten, å takke for», sier han. Fra 2009–2014 har Norad støttet prosjektet med 6 146 449 kroner.
Bittert. Men alt har ikke gått på skinner siden starten. For litt over et år siden ble det oppdaget at 140 tonn av den etiopiske honningen var forfalsket. Laboratorieprøver påviste at honningen inneholdt 30–40 prosent sukkertilsetning.
«Dette var et fryktelig nederlag for oss. Honning skal være et naturprodukt, og vi stiller høye krav til kvalitet. Det skal ikke tilsettes eller fjernes noe fra honningen, dette har vi klare retningslinjer på. At dette kunne skje, er vi svært lei oss for, og det jobbes nå intenst med å finne ut hvorfor og hvordan det skjedde. Det eneste vi vet, er at vi ikke er alene om å bli lurt. Det er mange som møter utfordringer i samarbeid med Afrika», sier Gjermundrød.
Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, sier at det er beklagelig at det ble påvist at store deler av fjorårets honningimport var forfalsket. Hun bekrefter at organisasjonen har ryddet opp.
«De skyldige har fått seg en ordentlig lærepenge og forstår at slik svindel vil bli oppdaget. Vi kan bekrefte at det ikke er noe av bistandsmidlene som er blitt misbrukt i forbindelse med forfalskningen, og vi har hatt en nær dialog med både etiopiske myndigheter, lokale partnere, Honningcentralen og Norad for å få ryddet opp i saken. Det har vært en vanskelig prosess, men vi har lært mye. Vi er fornøyd med at kontrollrutinene fungerte og føler oss sikre på at dette ikke skjer igjen. All honning som er blitt solgt til Norge, holder internasjonal og norsk standard», sier Partapuoli.
Bidøden herjer. Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mye norske birøktere produserer. I fjor fikk Honningcentralen inn 420 tonn honning. Det tilsvarer rundt halvparten av den totale produksjonen på landsbasis. Sammenlignet med fjoråret er det en redusering på over 75 prosent. Færre birøktere, dårlige somrer og kalde vintrer er grunnen til at norsk honning ikke strekker til. Bidøden som preger Europa og USA, setter begrensninger for produksjonen i mange land.
«Bidøden er et menneskeskapt fenomen. Stressede forhold for biene i form av pesticider og unaturlige driftsmetoder gjør at biene dør. Denne situasjonen ser vi ikke i afrikanske land, der man har en helt annet produksjonsmetode», sier Gjermundrød.
«Bidøden er et menneskeskapt fenomen. Stressede forhold for biene i form av pesticider og unaturlige driftsmetoder gjør at biene dør. Denne situasjonen ser vi ikke i afrikanske land, der man har en helt annet produksjonsmetode», sier Gjermundrød.
«I Norge er vi ikke preget av bidøden. Grunnen til at vi ser en nedgang, er at det blir færre og færre birøktere. Dårlig økonomi og lite fokus på rekruttering har gjort at vi ser færre som driver profesjonelt og flere som driver på hobbybasis. Når en profesjonell birøkter gir seg, så skal det mye til før en nybegynner klarer å drive på samme nivå», sier Eli Åsen, seniorrådgiver i Norges birøkterlag.
Samtidig som norsk honningproduksjon er i nedgang, vil norske forbrukere ha mangfold og valgmuligheter. I år importerer Honningcentralen, som er markedsleder, 1000 tonn honning. Det er 400 tonn mer enn i fjor.
«I dag har både Norgesgruppen, Coop og Rema den etiopiske honningen i sine butikker. Vi samarbeider med en rekke industrimatprodusenter, og storhusholdning er et område som vi er åpne for i fremtiden», sier Gjermundrød.
Honning gir håp. Hailu tar frem et brett med honning. Sankingstiden er over, og honningen vil snart fraktes til Apinecs fabrikk i Bonga. Der vil den gjennomgå en rekke tester før den fortsetter sin ferd mot Norge. Honningen er ved salg sertifisert som økologisk, og produksjonen er ISO-sertifisert. Hailu holder en boks i hånden og snur seg rundt. «Det er ikke lenge siden huset vårt sto ferdig. Nå som jeg får godt betalt for honningen, har familien min et ordentlig hjem for første gang», sier han.
«Jeg vet ikke hva fremtiden har å gi, men jeg håper og tror at det er noe godt.»