Borno, Nigeria. I en bakgate renner kloakken åpent mens rundt femti barn i fillete klær resiterer Koranen under lærerens, eller mallams, årvåkne øyne. Han har en pisk i hånden. Det finnes ikke tak – bare veggene til nabobygningene gir litt skygge fra den brennende solen. 

Dette eldgamle systemet for islamsk undervisning og læring, som lokalt i nordre Nigeria er kjent som sangaya, har havnet under lupen hos lokale myndigheter her i delstaten Borno fordi skruppelløse mallams sender barna ut for å tigge om studiepenger, eller noe som er enda verre:

Et ukjent antall barn fra sangaya-systemet er blitt rekruttert av den opprørske gruppen Boko Haram, som oversatt betyr 'vestlig utdanning er forbudt'.

Nylig kom Abubakar Shekau, Boko Harams leder, i en video på nytt med trusler mot vestlig undervisning, mens han fyrte av en maskinpistol i luften som ekstra effekt. Boko Haram-fraksjonen han tilhører, begynte i 2011 å brenne ned statlige skoler som drev med vestlig undervisning og drepte lærerne. Unicef estimerer at mer enn 2000 lærere er blitt drept i konflikten, og tusenvis av skolebarn er kidnappet. Foreldre er blitt skremt fra å sende barna sine på offentlige skoler.

Unicef estimerer at mer enn 2000 lærere er blitt drept i konflikten, og tusenvis av skolebarn er kidnappet. Foreldre er blitt skremt fra å sende barna sine på offentlige skoler.

Tusenvis av kilometer unna var Ahmad Buba vitne til de grufulle hendelsene som inntraff i Maiduguri. Ved hjelp av et nigeriansk regjeringsstipend studerte han arkitektur i de britiske byene Nottingham og Lincoln.

«På papiret hadde jeg det perfekte liv. Jeg jobbet ved et arkitektkontor i Nottingham, var nygift og vi ventet vårt første barn», minnes Ahmad.

«Men jeg kunne motta telefoner hjemmefra om venner og slektninger som var blitt drept av Boko Haram, eller feilaktig arrestert av sikkerhetsstyrkene. Jeg bestemte meg for å si opp og reise hjem for å finne ut hvordan jeg kunne hjelpe.»

Ahmads hjemkomst til Maiduguri i 2015 var midt under guvernørtiden til Kashim Shettima i delstaten Borno (mai 2011–mai 2019). Den tidligere bankmannen var en trofast forkjemper for utdanning både for gutter og jenter og en selverklært feminist.

Kort tid etter at Boko Haram kidnappet hundrevis av jenter på en skole i Chibok, erklærte guvernør Shettima krig mot terrorgruppen ved å bruke nettopp undervisning som våpen.

Lenge før Boko Haram-opprøret startet for ti år siden, ble Borno og nabodelstatene i den nordøstlige delen av Nigeria rangert blant de dårligste når det gjaldt skolegang, særlig blant jenter.

Eksperter legger skylden på det føydale systemet som ble oppmuntret av britiske kolonialister. Maiduguri var sentrum i et av de eldste emiratene i Vest-Afrika og det desidert eldste i Nigeria. 

Utdanning til massene. For 400 år siden ble islam introdusert i denne regionen av arabiske handelsmenn, og de islamske skolene blomstret. Folket i delstaten Borno har lenge vært skeptiske til vestlig utdanning og favorisert sangaya-systemet. Dette har hjulpet Boko Haram til å hjernevaske forkjempere og sympatisører.

Folket i delstaten Borno har lenge vært skeptiske til vestlig utdanning og favorisert sangaya-systemet. Dette har hjulpet Boko Haram til å hjernevaske forkjempere og sympatisører.

Guvernør Shettima ønsket å forandre denne oppfatningen. Han begynte å bruke noen milliarder av dollarene som var donert av internasjonale givere, inkludert det britiske departementet for internasjonal utvikling, EU og Verdensbanken.

Han brukte også litt av pengene til å bygge sykehus, boligfelt og en industripark som huser Afrikas største produksjonsanlegg drevet av solcellepaneler. 

«Da Shettima så en representasjonsbolig jeg hadde bygget for delstatsregjeringen, fikk han bilene til å stoppe slik at han kunne se seg rundt», sier Ahmad og stråler av stolthet. «Han kunne ikke tro at det var tegnet av en lokal arkitekt, ettersom prosjekter i stor skala har en tendens til å bli tildelt utenlandske entreprenører med skyhøye priser.»

«Da Shettima så en representasjonsbolig jeg hadde bygget for delstatsregjeringen, fikk han bilene til å stoppe slik at han kunne se seg rundt. Han kunne ikke tro at det var tegnet av en lokal arkitekt, ettersom prosjekter i stor skala har en tendens til å bli tildelt utenlandske entreprenører med skyhøye priser.»

Shettima tok Ahmad under sine vinger, og under et år etter at han kom tilbake til Maiduguri, laget han plantegninger for 44 såkalte megaskoler som skulle bygges spredt over hele delstaten. Ahmad har tilbrakt de siste fire årene med å bygge ti av skolene i Maiduguri. Mange av disse er de største grunnskolene i Nigeria, med en kapasitet på mer enn 2400 elever.

Hver skole er utstyrt med aircondition, kantine, sovesaler, prosjektorer og tavler. Dette er revolusjonært i et land hvor mange statlige skoler mangler selv de enkleste basismøbler. Som et resultat sender omtrent alle politikere, eliten og middelklassen derfor barna sine til privatskoler. Skolene som Ahmad har bygget, bryter med dette, men de fleste står likevel tomme fordi den nye delstatsguvernøren, Babagana Zulum, har vært for distrahert av et nylig oppsving av angrep fra Boko Haram til å prioritere utdanning.

Hvite elefanter. «Det er et massivt behov for skoler utenfor Maiduguri, men lærerne er redde for å arbeide på landsbygda», forklarer Hilde Jørgensen i Flyktninghjelpen. Til tross for at de lanserte programmet ‘Utdanning i nødssituasjoner’ i 2018 var Jørgensen, som da hadde base i Maiduguri, ikke klar over delstatens prosjekt med megaskoler. (Jørgensen jobber i dag for Norsk Folkehjelp, red.anm.)

Den daværende guvernøren Kashim Shettima beskyldte i 2017 de humanitære organisasjonene for å «kaste bort midler» og anklaget Unicef for å bruke av hjelpen som var ment for internt fordrevne mennesker. I den nordøstlige delen av Nigeria er det en økende oppfatning om at hjelpeorganisasjoner har sin egen agenda, som ignorerer forslag fra lokale funksjonærer.

Uten hjelpeorganisasjonene risikerer man at Shettimas investeringer i utdannelse, ved hjelp av Ahmad og andre lokale talenter, blir til såkalte hvite elefanter (kostbare infrastrukturprosjekter som er dyre i drift og lite tilpasset lokale forhold, red.anm.).

Guvernør Zulum vil skjære ned på arbeidet ved å finne måter for å gjøre megaskolene finansielt bærekraftige. Elevene de opprinnelig ble bygget for, kommer fra de fattigste grupperingene i samfunnet, og mange av dem utgjør de 1,8 million menneskene som er fordrevet på grunn av Boko Haram-konflikten. Bøker og skoleuniformer blir sett på som luksus blant mennesker som lever på mindre enn en dollar om dagen.

Guvernøren har enda ikke utpekt en utdanningskommissær. Lokale myndigheter er paralyserte. En million barn driver omkring utenfor skolesystemet, mens de fleste av skolene som Ahmed Buba bidro til å bygge eller tegnet for dem, fortsatt står tomme.

I mellomtiden fortsetter sangaya-skolene å blomstre. Mallamens – lærerne – er interessert i ideen om å undervise i et klasserom med aircondition fremfor ved siden av en åpen kloakk, men foreldrene til mange av elevene hans har ikke råd til å betale skolepengene for å kunne gå på en offentlig skole.