Namayiana, Samburu, Kenya. Noomboi vet ikke eksakt hvor gammel hun er, men tipper på 56 år. Hun var liten jente den morgenen hun ble vekket av en fremmed kvinne med et sylskarpt barberblad i hånden. Halve landsbyen var samlet da Noomboi fikk klitorisen og kjønnsleppene skåret av. Blodet fosset og farget ku-skinnet rosa under den nakne kroppen. Snart var festen i gang for å feire at landsbyen hadde fått enda en gifteklar jente. Ku-fett ble smurt på det åpne såret, og snart stoppet blødningen. Men det gjorde ikke smertene.

– Det gjorde fryktelig vondt, og jeg trodde at jeg skulle dø. Jeg ante ikke hvem den fremmede kvinnen var eller hvorfor hun gjorde meg så vondt. Etter ritualet kunne jeg ikke bevege meg på tre uker, og jeg har hatt plager hele livet, sier Noomboi.

Det tørre savannelandskapet har ikke sett regn på flere måneder. I Noombois landsby Namayiana, drøyt 30 mil nord for den kenyanske hovedstaden Nairobi, har det semi-nomadiske folket levd av kvegdrift i generasjoner. I fylket Samburu, som er mest kjent for sin særegne nasjonal-park, står det sandfargede landskapet i skarp kontrast til det fargerike folket som lever for sine eldgamle tradisjoner. Tradisjonen tro er jenter å anse som barn frem til den dagen de blir omskåret. Prosedyren de gjennomgår er traumatisk og livstruende, men hvis den ikke utføres, anses jentene som urene. Omskjæring antas å sørge for at de unge jentene aldri får lyst til å være utro mot sine eldre, polygame ektemenn.

Menn til kamp. Av nålevende jenter og kvinner er over 200 millioner blitt omskåret, ifølge Unicef. Kjønnslemlestelse av kvinner ble i 2011 ulovlig i Kenya, og myndighetene er stolte over at det i dag på landsbasis kun er 21 prosent som gjennomgår omskjæring. Men enkelte steder i landet er tallene langt høyere. 78 prosent av alle Masai-kvinner mellom 15 og 49 år blir omskåret, og i Samburu ligger tallet på 86 prosent, ifølge statistikk fra Kenya Demographic and Health Survey fra 2014.

I Noombois landsby Namayiana er alle kvinnene blitt omskåret, og ifølge lokalbefolkningen fortsetter praksisen til tross for lovforbudet. Men nå er kanskje en endring på vei. Landsbyens menn har tatt opp kampen mot kjønnslemlestelse.

– Jenter må beskyttes fra omskjæring. Det er en skadelig praksis som ikke hører hjemme i vår kultur, sier Samuel Leadismo (29).

I skyggen av et akasietre sitter landsbyens menn samlet og lytter til mannen som med mot og tålmodighet jobber for å bryte en flere hundre år gammel tradisjon. Leadismo var liten gutt da moren hans brøt med de sterke Samburu-tradisjonene for å hjelpe seg selv bort fra et destruktivt samliv. Hun forlot mannen sin og startet en landsby for jenter og kvinner som av ulike grunner trenger beskyttelse. For tre år siden døde Leadismos mor av kreft, og i dag lever han for å oppfylle løftet han ga henne: Å gi jenter rettigheter og makt til å bestemme over sin egen kropp.

– Det høyeste ønsket til min mor var at jeg skulle gi mine søstre utdanning, noe hun selv aldri hadde fått. Hun ba meg om å kjempe for å gi jenter en stemme. Det løftet har jeg tenkt å holde, sier Leadismo.

– Det høyeste ønsket til min mor var at jeg skulle gi mine søstre utdanning, noe hun selv aldri hadde fått. Hun ba meg om å kjempe for å gi jenter en stemme. Det løftet har jeg tenkt å holde, sier Leadismo.

Med mål om å utrydde kjønnslemlestelse av kvinner og tvangsekteskap startet han organisasjonen Pastoralist Child Foundation i 2012. Men å være mannlig kvinnerettsforkjemper fra Black Cattle-klanen i det patriarkalske samfunnet i Samburu, er alt annet enn enkelt. Han fikk snart mange motstandere.

– Mange ser meg som en trussel og sier at jeg ødelegger kulturen. Jeg er blitt truet utallige ganger, men ved å drive opplysningsarbeid og etablere en alternativ overgangsseremoni som ivaretar mange av de samme kulturelle verdiene, er vi kommet et stykke på vei, sier Leadismo.

– Klitorisen er et batteri. Til å begynne med var han alene om kampen han fører, men i dag får han støtte av mange av landsbyens menn. Ute på den åpne sletten står Lomurani (22) med en hyrdestav i hånden. Han droppet ut av skolen i tredjeklasse for å vokte over familiens kveg. Som ung gutt var målet å gifte seg med en om-skåret jente. I dag tenker han annerledes.

– Jeg har lært hvor skadelig det er og hva det gjør med følelseslivet til en kvinne. Omskjæring er en viktig del av vår kultur, men jeg har innsett at praksisen må fjernes, sier Lomurani.

Den unge kvegdriveren er i dag en av flere endringsagenter som står på for å få flere til å innse at omskjæring er galt. Ifølge Lomurani vil en kvinne som ikke er omskåret, bli mistenkt for å være utro. Samtidig foretrekker menn å ha sex med kvinner som ikke er omskåret.

– Klitorisen er som et batteri. Hvis du fjerner batteriet fra en lommelykt, blir det mørkt. Men lar du batteriet sitte i, lyser det for alltid. Jeg ser ikke poenget med å skape mørke i hjemmet og gå andre steder for å få lys. Så enkelt er det, sier Lomurani.

Stor motstand. Simon Kemombo (28) er enig med Lomurani i at omskjæringen må stoppes. I 2014 giftet han seg med en ti år yngre omskåret jente, men hadde han giftet seg igjen, ville han tenkt annerledes.

Buskapsdriveren, som har 30 geiter og aldri har gått på skolen, sier at utdanning for barna er en prioritet for ham. Når han nå vet konsekvensene av omskjæring, tør han å snakke åpent med kvinnene.

– Tidligere var smerter og sykdom relatert til omskjæring noe som kvinner holdt skjult. I dag tør jeg å spørre en syk kvinne om hvorfor hun har det vondt. Omskjæring er skadelig og feil. Jeg er klar for å kjempe for endring, sier Kemombo.

Av Namayianas drøyt 30 kvinner og 25 yngre menn er det mange som i dag ønsker en slutt på praksisen. Endringsagentenes kamp har spredt seg til mange landsbyer i Samburu. Men det er fortsatt langt fra alle som deler entusiasmen til den yngre generasjonen.

65-årige Lekwanoi fnyser av myndighetens lovforbud og forsøkene for å stoppe omskjæring.

– Jeg husker godt de fine seremoniene vi pleide å ha i etterkant av en omskjæring. Jeg var så stolt den dagen da datteren min ble en kvinne. Det er trist at ting er i ferd med å endre seg, sier han.

Loven gir utfordringer. Høsten 2011 jublet kenyanske kvinneaktivister og kvinnelige parlamentarikere da den nye loven mot omskjæring ble innført.

«Jeg har kjempet i 18 år for å oppnå denne lovgivningen. I dag er frihetsdagen for kvinner. Menn fikk sin frihet i 1963 – men i dag har kvinner oppnådd frihet fra samfunnets grusomme hender», sa den kvinnelige parlamentarikeren Sophia Abdi Noor da loven trådte i kraft.

Og mye er gått riktig vei siden da. Kenyanske myndigheter har gjort en stor innsats for å utrydde praksisen, blant annet ved etableringen av et «Anti-FGM Board» (Anti-Female Genital Mutilation Board) – en enhet som jobber for synliggjøring og utrydding av kvinnelig omskjæring. Det er også blitt etablert en påtalemyndighet som skal påskynde straffesaker relatert til kvinnelig omskjæring og barneekteskap.

Tall fra Kenya Demographic and Health Survey fra 2014 viser at én av fem kvinner mellom 15 og 49 år på landsbasis er blitt omskåret. Mellom 2003 og 2014 sank tallet med 11 prosent, ifølge samme kilde. Samtidig som kriminaliseringen av omskjæring har bidratt til å redusere antall ritualer, blir jentene stadig yngre og skadene større, ifølge en artikkel fra i fjor publisert i den kenyanske avisen Daily Nation. Det er blitt vanskeligere å finne utøverne og stille dem for retten.

Samtidig som kriminaliseringen av omskjæring har bidratt til å redusere antall ritualer, blir jentene stadig yngre og skadene større.

«Tidligere var det store seremonier i forbindelse med ritualet. Nå som det er ulovlig, skjer det i det skjulte. Jentene blir tatt med til steder uten veier og mobilnettverk», sier Christine Nanjala, leder for påtalemyndigheten, i et intervju med The Guardian. Ifølge Nanjala er en av hovedutfordringene å få jenter til å vitne: «Mange av jentene er alt for unge til å forstå at omskjæring er feil. De aller fleste har heller ikke lyst til å utsette sine foreldre for fare.»

Mellom 2011 og 2014 ble totalt 71 saker tatt opp i retten, ifølge en rapport fra den kenyanske politimyndigheten. Det ble felt dom i 16 saker, 18 endte med frifinnelse, fire saker ble tilbaketrukket og 33 saker ble registrert som pågående. 

Kirken mot omskjæring. Myndighetenes arbeid og utallige bistandsorganisasjoners innsats har bidratt til at flere jenter vet om sine rettigheter. Mange forlater hjemmene sine når de mistenker at familien planlegger et ritual. Et stykke fra byen Archer’s Post i Øst-Samburu ligger kirken til pastor Benedict Lesimir (34). Hit kommer mange jenter som har forlatt sine hjem.

– Jentene som flykter, vet at omskjæring er ulovlig. For dem blir kirken et tilfluktssted, og vi må ta videre kontakt med myndighetene, som oppsøker foreldrene og politi-anmelder dem, sier Lesimir. Han er selv fra Samburu, men valgte å gifte seg med en jente fra en annen stamme som ikke er omskåret.

– Utdanning har lært meg at det er en skadelig prosess som ikke hører hjemme i vår kultur. Da jeg fortalte familien om mitt valg av livspartner, kuttet brødrene mine kontakt-en med meg. De sa at det jeg gjorde, var mer enn galt, sier Lesimir. I dag driver han opplysningsarbeid gjennom kirken for å informere om kvinnelig omskjæring.

– Det står ingenting i Bibelen om at kvinner må gjennom dette. Gud tillater ikke omskjæring, sier Lesimir.

Omskjæring er business. Ntoyiai er i 70-årene og forteller at hun har omskåret hundrevis av jenter. Hun fordømmer myndighetenes beslutning om å kriminalisere ritualet som er en del av livet til enhver i Samburu.

– Omskjæring har vært en lidenskap og et levebrød for meg. Nå sier folk at vi må slutte, men så enkelt er det ikke. Her er alle kvinnene blitt omskåret, og det kommer vi til å fortsette med, sier Ntoyiai.

Holder søsteren gjemt. Samuel Leadismo har tre søstre. To av dem er omskåret og gift. Nå gjør han alt for å beskytte lillesøsteren som går i sjetteklasse.

– Min plan er å gi henne utdanning og holde henne borte fra familien til hun er gammel nok til å stå opp for egne rettigheter. Jeg må lure familien min til å tro at hun er for opptatt til å besøke dem, sier Leadismo. 

Og det er nettopp utdanning som er kjernen i organisasjonen han driver. I dag går alle landsbyens barn på skolen.

Å drepe en eldgammel tradisjon er ikke gjort over natten, og ifølge Leadismo er det oftest kvinnene som er hardest å omvende.

– Når du snakker om å stoppe omskjæring, er det mange av jentene som protesterer. «Hvem vil gifte seg med meg dersom jeg ikke blir omskåret», sier de, og da må jeg forklare at utdanning gir makt til å bestemme hvem de gifter seg med, og det er ikke noe i veien for å gifte seg utenfor Samburu-klanen med en person som ikke tror på omskjæring, sier Leadismo. Ifølge aktivisten fortsetter folk med ritualet i det skjulte.

– Jeg vet at det skjer, men å bruke makt for å skape endring, er ikke noe for meg. Varige endringer kommer med tillit og god dialog, og den endringen vil vi hverken se i dag eller i morgen. Denne jobben gjør jeg for en annen generasjon, sier han.