Astana, Kasakhstan
Tronende på toppen av Sentral-Asias smeltedigel av fjell og stepper, ligger Kasakhstan, verdens største land uten kystlinje. Det som for mange på utsiden er et blankt felt på kartet mellom Russland og Kina, har et areal fem ganger så stort som Frankrike. Gjennom historien har Kasakhstan seilt av sted sammen med de store imperiene – fra Aleksander den store til Djengis Khan, fra den russiske erobringen på 1800-tallet til innlemmelsen i Sovjetunionen i 1920.
| Fakta |
Kasakhstan> Areal: 2 724 900 km², det 9. største landet i verden og verdens største innlandsstat. > Befolkning: 19,4 millioner. 68 prosent er kasakher, 19 prosent russere, 3 prosent usbekere, 1,5 prosent ukrainere, 1,5 prosent uigurer. Totalt 130 offisielt anerkjente folkegrupper. > Definerer seg i grunnloven som et sekulært land, og som multireligiøst og multietnisk. Sunni-islam og russisk-ortodoks kristendom er de største trosretningene. > Hovedstaden er Astana, som het Nur-Sultan fra mars 2019 til september 2022. Astana er landets nest største by, med 1,2 millioner innbyggere. > Den tidligere hovedstaden Almaty (også kjent som Alma Ata som betyr 'eplets far') er landets største by med 1,9 millioner innbyggere. Byen ligger helt sør i landet, på grensen mot Kirgisistan. > Valget i juni 2019, der Kassym-Jomart Tokajev ble utnevnt til ny president, blir av ytringsfrihetsorganisasjonen Freedom House definert som ikke fritt, rangert med 0 av 4 poeng. > 20. november ble det avholdt presidentvalg i Kasakhstan. Valget var fremskyndet fra 2024 på grunn av urolighetene i landet i januar. Sittende president Kassym-Jomart Tokajev vant valget som ventet, med 81,3 prosent av stemmene. > Tokajev har blant annet lovet økonomiske reformer og antas å gå seirende ut. Han vil i så fall få en lengre presidentperiode, økt fra fem til syv år, en ordning han selv fikk innført i juni, da han også innførte nye regler for å kunne kontrollere landets justissektor. Kilde: CIA World Fact Book, Freedom House, Reuters, Foreign Policy, regjeringen.no
|
Landet har knapt opplevd en periode som selvstendig nasjonalstat, noe Russlands president Vladimir Putin giftig poengterte i august 2014, få måneder etter annekteringen av Krym. «Kasakhene har aldri hatt en stat», sa han og antydet med det at deres eneste utvei var å bli integrert i det store russiske fellesskapet. Det finnes imidlertid ett unntak som er verdt å nevne.
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 opprettet en gruppe nasjonalister en selvstendig kasakhisk stat, som fikk navnet Alasj. Frem til 1920 forble den et liberal-nasjonalistisk politisk pusterom mellom de autoritære periodene under tsaren og under Sovjetunionen.
Territoriet samsvarte i all hovedsak med dagens republikk. Alasj Orda var navnet på de provisoriske kasakhiske myndighetene, som med Alasj-partiet forsøkte å forsterke den kasakhiske identiteten. Da bolsjevikene tok makten i 1920, ble partiet oppløst, og de fleste av lederne ble etter hvert sendt til Gulag for å ha fremmet nasjonalistiske ideer.
Nasjonsbygging på gammelt heltemot
I 1991 var Kasakhstan ironisk nok Sovjetunionens siste og eneste medlem i fire dager. I det ideologiske tomrommet som oppsto etter unionens fall, måtte Kasakhstan bygge opp en alternativ fortelling om nasjonal samhørighet. Det var et forsøk på å definere seg selv i verdens øyne, men også en beretning om en fjern heltemodig fortid, for å bli herre over sin egen skjebne.
Det har vært en komplisert utfordring. Kasakhstans territorium var et utendørs laboratorium for Sovjet-unionens industri-, atom- og jordbrukseksperimenter, og i tillegg kom politiske og sosiale eksperimenter. Disse traumatiske eksperimentene har etterdønninger som fremdeles er merkbare i den nasjonale psyken.
Å finne en ny, felles identitet var en enorm utfordring for et land som hadde fått sin intellektuelle elite kvelt av stalinistiske utrenskninger, og hvor maktbalansen også på lokalnivå hadde favorisert slaviske grupper og russisktalende.
Da landet erklærte sin uavhengighet 16. desember 1991, var kasakhene i mindretall i sitt eget hjemland. For å endre den demografiske balansen ble det igangsatt et repatrieringsprogram som varte i 25 år, fra 1991 til 2015. Mer enn 1 million mennesker vendte tilbake. For et land med rundt 19 millioner innbyggere, vil det si nær 5 prosent av befolkningen.
De fleste av dem som vendte tilbake fra eksil, var etterkommere etter mennesker som flyktet fra Sovjet-unionen på 1920- og 1930-tallet for å unnslippe undertrykkelse, tvangskollektivisering og sult.
Når de 51 prosentene av befolkningen som er født etter uavhengigheten i 1991, hører navnet Ninety One, tenker de nok først og fremst på en populær Q-popgruppe (Qazaq pop) og ikke på uavhengighetsåret, selv om det er referansen for boybandets navn.
Mellom nomadisk liv og moderne teknologi
Siden uavhengigheten har Kasakhstan gått sin egen vei og forsøkt å gjenoppfinne seg selv, langt fra Vestens oppmerksomhet – som stort sett har begrenset seg til «Borat», filmen som skapte stor internasjonal blest om landet.
Med en mer utadvendt holdning til omverdenen forsøker Kasakhstan å skape en moderne og høyteknologisk identitet som drar veksler på både den industrielle storhetstiden under sovjettiden og en rural nostalgi fra den nomadiske opprinnelsen.
Kampen om geita På steppene utenfor hovedstaden Astana konkurreres det i sporten kokpar, der det gjelder for deltagerne til hest å få tak på en hodeløs geitekropp. Når sporten arrangeres på landsbygda som her, deltar opp mot 300 ryttere. Stammer med røtter tilbake til Djengis Khan spredte sin kultur og skikker til Mongolia og Sentral-Asia, men ingen andre steder i regionen er kontrasten større mellom det moderne og det historiske enn i Kasakhstan. På denne arenaen er møtet mellom de to svært tydelig.
I 1997 ble landets hovedstad flyttet fra Almaty i sørøst til nybyggede Astana lenger nord, midt på steppene og mer i hjertet av landet. Med flere innflyttere til en ny hovedstad, reduserte man faren for at et russer-dominert nord skulle kunne løsrive seg eller bli annektert. Flyttingen har gitt tiltrengt økonomisk vekst i nord.
Kasakhstan har også lykkes i å gi nytt liv til den nordre delen av den kraftig inntørkede og sterkt forurensede Aralsjøen, som i sin tid var verdens fjerde største innsjø.
Rikt på naturressurser
Samfunnets sjel symboliseres av kokpar, en eldgammel ryttersport, mens opera og ballett er stolte, kulturelle dyder. Landet, ansett som eplets opprinnelsesland, er rikt på naturressurser og noen av verdens største oljereserver. Jordsmonnet inneholder 99 av grunnstoffene i Mendelejevs periodiske tabell.
Minnet om en nomadisk livsstil lever videre. Likevel er toget fremdeles selve livsnerven i Kasakhstan, som med sin enorme utstrekning gjør at de største byene nærmest er ukjente for hverandre. Unge aktivister bidrar til en helt annen stemning i handels- og kultur-episenteret Almaty, som også var landets hovedstad frem til 1997.
Brytningstid I Almaty, Kasakhstans største by, markerer landets mest politisk bevisste unge den internasjonale jentedagen. Alle foto: Frédéric Noy
Slutten på en epoke?
Nursultan Nazarbajev, som ble kalt Elbasy (nasjonens far på kasakhisk), var førstesekretær i Det kasakhstanske kommunistpartiet fra 1989. Etter oppløsningen av Sovjetunionen beholdt han lederskapet i landet hvor ingen valg noensinne er anerkjent som frie og rettferdige av internasjonale observatører.
Etter 28 år ved makten overlot Nazarbajev til slutt presidentstolen i 2019 til en lojal støttespiller, Kassym-Jomart Tokajev. Maktovertagelsen var mer formell enn reell fordi Nazarbajev beholdt en stor grad av innflytelse. Familien til Nazarbajev, som er den lengstsittende lederen i en eks-sovjetstat, kontrollerer fortsatt store deler av landets økonomi.
I årene under Nazarbajev har Kasakhstan vært nær usynlig på den geopolitiske arenaen, men samtidig hatt relativ velstand. Prisen har vært en autoritær politistat og stagnerende utvikling.
Misnøyen med denne tilstanden kom sterkt til uttrykk i løpet av en drøy uke i januar. Det som flere steder i landet begynte som fredfulle protester mot stigende drivstoffpriser og frustrasjon over korrupsjon, økonomisk ulikhet og manglende rettigheter, endte opp som voldsomme uroligheter, hovedsakelig i storbyen Almaty. Der ble protestene brutalt slått ned da myndighetene åpnet ild mot demonstrantene. Offisielt døde minst 227 mennesker, inkludert 19 offentlige tjenestemenn.
Trosser forbud Trass i demonstrasjonsforbud samles folk for å minnes ofrene for politivolden under demonstrasjonene i Almaty i januar 2022.
De fleste av de 3000 soldatene fra CSTO (Collective Security Treaty Organization, Den kollektive sikkerhetspakten – en militærallianse mellom Russland, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Armenia) som bisto president Tokajev i å slå ned protestene, var hentet inn fra Russland.
Protestene i januar var i stor grad rettet mot regimet og Nazarbajev. Og i et forsøk på å tekkes demonstrantene fjernet president Tokajev sin forgjenger fra sentrale verv, blant annet som sjef for landets sikkerhetsråd, og innsatte seg selv i stedet. Og i september ble hovedstaden Nur-Sultan igjen omdøpt – til sitt gamle navn, Astana.
Sinnrike navneendringer Astana, som i dag er Kasakhstans hovedstad, ble bygget på landets utstrakte stepper og grunnlagt i 1830 under navnet Akmola. To år senere ble navnet russifisert til Akmolinsk, deretter Tselinograd i 1961 og igjen tilbake til Akmola i 1992, etter Sovjetunionens oppløsning. I 1997 bestemte myndighetene seg for å flytte hovedstaden fra Almaty i sør til Akmola. 6. mai 1998 ble så den nye hovedstaden gitt navnet Astana, før den 20. mars 2019 ble omdøpt til Nur-Sultan som en påskjønnelse til president Nursultan Nazarbajev, som hadde sittet ved makten i mer enn 28 år og i det stille hadde overlatt makten til Kassym-Jomart Tokajev. Etter uroen og protestene mot myndighetene i januar 2022 ble den tidligere presidentens rolle tonet ned, og hovedstaden skulle atter en gang skifte navn. I september ble den igjen kalt Astana. Alle foto: Frédéric Noy
Uroen ulmer likevel under overflaten. Det er fortsatt stor usikkerhet i befolkningen om hvorvidt president Tokajev vil bli en forlengelse av eller slutten på en epoke.
Nazarbajev-dynastiet er i hvert fall slutt, selv om den tidligere diktatoren fortsatt figurerer i kulissene. En eneveldig leder som Nazabajev forlater sjelden manesjen fullstendig – ikke før han eventuelt dør, blir tiltalt for korrupsjon eller andre mulige forbrytelser mot opposisjonelle under sitt regime.
I mars lovet Tokajev omfattende politiske reformer og konstitusjonelle endringer, som befolkningen stemte over i en folkeavstemning i juni.
Av endringene som er lovet, er at Kasakhstan skal gå fra et regime med en eneveldig president til en republikk med en valgt president som sitter ved makten i maksimalt i syv år.
I november ble Tokajev – som ventet – gjenvalgt med 81,3 prosent av stemmene.
Saken er oppdatert etter valget 20. november.
Hedrer landsbyens eldste Kaldybay (92), Ergech (85), Kalmakan (86) og Kutybay (92), de eldste i Bejnetkesj, er samlet til fest i landsbyens skolekantine. Alle foto: Frédéric Noy
Smalahove til festens eldste Festen Nouruz som arrangeres årlig i Kasakhstan, som her i skolens gymsal i Bejnetkesj, er et viktig sosialt samlingspunkt. Maten står i sentrum, og ifølge tradisjonene skal vertskapet by festens æresgjest – som alltid er stedets eldste beboer, på et kokt hode av en sauebukk (på fatet til høyre i bildet). Den gamle kutter av biter og sender det videre til andre rundt seg.
Muntert kvinnefellesskap Kasakhisk kjøkken er preget av landets nomadiske tradisjoner, og er dominert av kjøtt, særlig fra sau og hest, samt ulike melkeprodukter. Når måltidet inntas under Nouruz-feiringen, som her i landsbyen Bejnetkesj, samles kvinner og menn ofte hver for seg. Det spøkes og diskuteres høylytt. Et kasakhisk festmåltid omtales ofte som dastarkhan, som har fått navnet fra det lave bordet som man sitter ved på tepper og puter på gulvet. Denne tradisjonelle bordskikken er fortsatt vanlig på landsbygda, mens høye bord og stoler har tatt over i større byer, i hvert fall i mer velstående familier. Alle foto: Frédéric Noy
Unge håpefulle Kasakhstanske barn ved en skole i hovedstaden Astana har pyntet seg i sin fineste stas til feiringen av skoleårets slutt.
Klassisk stolthet Unge dansere trener ved ballettakademiet i hovedstaden Astana. Akademiet ble grunnlagt i 2015 etter ønske fra daværende president Nazarbajev, og er den første høyere utdanningsinstitusjonen i Sentral-Asia som tilbyr et omfattende studium i koreografi, fra barneskolenivå til master- og doktorgradsnivå. Alle foto: Frédéric Noy
Italiensk bistand Byggingen av Nur-Sultan Opera, i dag omdøpt til Astana Opera i tråd med navneendringen på hovedstaden, ble igangsatt av presidenten i 2010 og fullført i 2013. Akustikken i operahuset anses å være blant de beste i verden takket være innleid bistand av italienske akustikere.
Dyster Matisse-adapsjon Med mørke, forurensende utslipp fra stålfabrikken Arcelor Mittal i bakgrunnen, ses et veggmaleri på en boligblokk i byen Termitau. Det er tydelig inspirert av Henri Matisses kjente maleri «Dans» fra 1910, som skal ha blitt laget på bestilling fra den russiske forretningsmannen og kunstsamleren Sergej Sjtsjukin. Bildet av danserne, som på veggen har fått skjorter og slips på, ble testamentert til Eremitasjen i St. Petersburg, hvor det henger i dag.
Sentral-Asias største moské Islam er den mest utbredte religionen i Kasakhstan, der omtrent 72 prosent av befolkningen er muslimer, i hovedsak sunni. Ifølge landets grunnlov er likevel Kasakhstan en sekulær stat. Byggingen av denne moskeen i Astana startet våren 2019, og når den ferdigstilles i år, blir den Sentral-Asias største. Grunnstenen ble lagt ned av tidligere president Nursultan Nazarbajev, samme dag som han trakk seg fra embetet i mars 2019 etter mer enn 28 år ved makten.
Fisket i verdens største innlandsstat Etter at sovjetiske myndigheter tappet Aralsjøen for vann til bruk på bomullsåkrene, ble det tidligere gode fisket ødelagt i løpet av 1980-tallet. Det en gang kolossale Aralsjø-arealet krympet til en tiendedel av sin opprinnelige størrelse og ble en tragisk skygge av seg selv. Fisken døde, og de profesjonelle fiskerne forsvant. Takket være byggingen av et damanlegg finansiert av Verdensbanken har den nordlige delen av sjøen nå fått tilbake tilstrekkelig vann til at fisken har kommet tilbake. Her er en arbeider i gang med å sette fisk som skal til eksport, til kjøling på lageret ved et fiskemottak i byen Aral. Navnet Aral kommer fra det kasakhiske ordet for 'øy' og henspiller på at innsjøen, særlig den østlige delen, hadde mange øyer.
Kjøttungt matmarked Kjøtt henger tett i tett på metallkroker langs rekkene på Zeljonyj-markedet, også kalt 'den grønne basaren', i Almaty. Som en tradisjonelt nomadisk nasjon, utgjør kjøtt- og meieriprodukter en stor del av tilbudet her. Mye av kjøttet er fra hest. Dette markedet var i sin tid et naturlig stopp for handelsreisende på vei gjennom Sentral-Asia. Alle foto: Frédéric Noy
Sovjetisk krigsinnsats En av de siste få gjenlevende kasakhiske Røde armé-veteraner lar seg fotografere med medaljene han ble tildelt for innsatsen under andre verd-enskrig, da han ble stasjonert i Vladivostok, lengst øst i Sovjetunionen mot Japan-havet. Ifølge historikeren Roberto J. Carmack ble mer enn en million kasakhere mobilisert av sovjetiske styresmakter til innsats mot Nazi-Tyskland i juni 1941. Over 125 000 etniske kasakher anslås å ha blitt drept, såret eller savnet i krigen.
Verden via skjerm To venner i Astana sjekker oppdateringer i sosiale medier på mobilen sin. Da myndighetene for et drøyt år siden vedtok en lov for å regulere digitalt innhold, var det uttalte målet å beskytte barns rettigheter og bekjempe nettmobbing og tenåringsselvmord. Men mange tror hensikten først og fremst er å kontrollere innholdsskapere og bloggere. Politiske analytikere mener den tynne fernissen av stabilitet man har hatt i Kasakhstan, har maskert sinnet og frustrasjonen blant landets yngre generasjon, som er blitt nektet den samme liberaliseringen som har funnet sted i andre tidligere sovjetstater.
Q-Pop I 2015, med tydelig inspirasjon fra sørkoreansk K-pop, oppsto Q-pop – Qazaq pop – der det synges på kasakhisk, og musikken er en miks av sentralasiatisk folkemusikk, vestlig pop, hiphop, EDM og R&B. Boybandet Ninety One, her fra en konsert i Almaty, var tidlig ute i denne sjangeren og har siden fått følge av flere andre artister.
Fotoshoot på steppene Skuespilleren Almira Tursyn står klar til fotoopptak for et kasakhstansk kunstprosjekt, og blir instruert i hvordan hun skal posere med den lille saiga-ungen i armene. Saigaantilopen, den eneste antilopearten som finnes naturlig i Europa, og lever hovedsakelig lever på steppene i Kasakhstan, er kritisk truet av utryddelse. Almira Tursyn er utdannet psykolog, men ble valgt blant 15 000 søkere til å spille Tomyris i en film om den legendariske krigerdronningen som hersket over massageterne, en nomadisk konføderasjon i antikkens Sentral-Asia rundt 500 år fvt.
Glad i en fest Ledsaget av en vertinne og dansere i tradisjonelt inspirerte klær, ankommer en gruppe med brudepar i hallen som er leid for anledningen i byen Sjymkent, lengst sør i landet på grensen mot Usbekistan. Til tross for trangere økonomiske kår i Kasakhstan de siste årene er det svært populært å arrangere påkostede og storslåtte fester som denne, der det ikke spares på noe. I 2019 fikk det til og med daværende president Nazarbajev til å gå ut offentlig der han bekymret oppfordret landets innbyggere til å brukke mindre penger på fester og mer på hjemmene sine.
Sovjetunionens første alpinbakke Det største alpinanlegget i Sentral-Asia, Sjymbulak, beliggende utenfor storbyen Almaty, ligger på 2200 meter og går opp til 3200 meter. Stedet er svært populært blant unge, urbane kasakhstanere, fra en mer vestlig inspirert, velstående del av samfunnet. Stedet ble oppdaget av amatøralpinister på 1940-tallet og ble med sin første skiheis i 1954 det første alpinanlegget i Sovjetunionen. Anlegget er populært blant utenlandske turister. Av 800.000 årlige besøkende hver vinter kommer anslagsvis 30 prosent fra utlandet. Alle foto: Frédéric Noy
Ukrainsk forbindelse Byen Aktau med snaut 200.000 innbyggere ligger på østsiden av Det kaspiske hav, lengst vest i Kasakhstan. Navnet betyr 'hvite fjell' på kasakhisk, på grunn av klippene rundt det som er verdens største innsjø. Fra 1964 til 1991 het byen Sjevtsjenko, oppkalt etter eksiloppholdet til den ukrainske poeten Taras Sjevtsjenko, som levde i politisk eksil i området fra 1850 til 1857. Aktau har gjort seg bemerket med at hver boligadresse kun angis med tre tall, som angir distrikt, gate og leilighetsnummer. Systemet oppsto da byen ble grunnlagt i 1958 for å huse arbeidere i oljeindustrien. Mange av disse var ukrainere som siden slo seg ned permanent i byen.
På vei Et eldre kasakhstansk par er på vei med tog fra Almaty i sør til Kyzylorda midt i landet, en reise som tar 23 timer. Det er store avstander mellom Kasakhstans største byer, og tog er fortsatt det viktigste fremkomstmiddelet for mange. Det nasjonale jernbaneselskapet har leid inn internasjonal hjelp for å bistå byggingen av en høyhastighetslinje mellom hovedstaden i nord og Almaty i sør – en avstand på 101 mil. Alle foto: Frédéric Noy