Området rundt fjellkjeden Sierra Madre er et sinnrikt økosystem som rommer det største gjenværende området med gammel tropisk regnskog i Filippinene. Skogområdet, som dekker rundt 1,4 millioner hektar, utgjør 40 prosent av landets totale skogdekke. Regionen er hjemsted for et enormt utvalg av planter og dyr, som representerer omtrent 45 prosent av alle dokumenterte arter på Filippinene, hvorav minst 58 prosent er endemiske. Blant disse artene er den filippinske krokodillen (Crocodylus mindorensis), som er verdens mest sjeldne krokodilleart.
Det anslås at en restbestand på litt over 100 krokodiller har klart å unnslippe nådeløs jakt og har overlevd i den nordlige delen av regnskogen på Luzon, Filippinenes største øy.
Ifølge IUCNs rødliste over truede arter er den filippinske krokodillen klassifisert som kritisk truet, noe som innebærer den høyeste risikoen for utryddelse.
Til sammenligning finnes det rundt 1800 kjempepandaer og mer enn 3800 tigre igjen i naturen. Dette er arter som er blitt viktige symboler for den globale biomangfoldskrisen.
Respekt for krokodillen
Før spanjolene koloniserte Filippinene i 1565, trivdes krokodillene i elver og bekker i Cagayan-dalen, der urfolkssamfunn levde i harmoni med dem. Aetaene er de tidligste kjente innbyggerne på Filippinene, før den austronesiske migrasjonen (fra rundt 2200 fvt.). De er en folkegruppe som bor i skogen i den nordlige delen av Sierra Madre, hovedsakelig langs bekker og elver. Aeta-folket deler derfor habitat med krokodillen, og har levd i fredelig sameksistens med den.
Aeta-folket tror at krokodiller er beslektet med mennesker, og at de ikke vil angripe om de ikke blir provosert eller skadet. Spydfiskere kan fortelle mange historier om hvordan de har møtt krokodiller under vann, og at de ikke er redde for å møte dem. Aeta-folket ber krokodillene om tillatelse til å ferdes i deres habitat og dele på fiskeressursene.
Krokodillen, som kalles buwaya på tagalog, er tradisjonelt ansett som en forfedreskikkelse og et symbol på fysisk styrke, fruktbarhet og makt.
Det er trolig derfor den filippinske krokodillen fremdeles har overlevd i naturen nettopp i disse områdene. Aeta-folkets tradisjoner er imidlertid ikke lenger tilstrekkelige for å sikre artens overlevelse.
Endemisk Den filippinske krokodillen (Crocodylus mindorensis) er en liten ferskvannskrokodille som er endemisk for Filippinene, og er klassifisert som kritisk truet på IUCNs rødliste over truede arter. Anslagsvis 100 eksemplarer lever i den nordlige delen av Sierra Madre.
Dårlig rykte
I løpet av de siste 400 årene har synet på krokodiller endret seg betraktelig på Filippinene. Der krokodillen tidligere ble sett på som en guddommelig vokter, ble den så oppfattet som en økonomisk hindring, før den i senere tid har fått merkelappen som et uønsket, utrydningstruet skadedyr.
Majoritetsbefolkningen har hatt et svært negativt syn på krokodillen, og ser den som en menneskeeter og en trussel mot barn og husdyr. Krokodillen assosieres med grådighet og korrupsjon, og begrepet buwaya brukes som et nedsettende kallenavn på korrupte politikere, myndighetspersoner og politi.
Kommersiell jakt, sammen med utstrakt bruk av dynamitt- og el-fiske og uregulerte garn for å maksimere fiskefangsten, har bidratt til en betydelig nedgang i den filippinske krokodillebestanden.
Den gjenværende bestanden står overfor ytter-ligere utfordringer etter hvert som leveområdene deres blir omgjort til jordbruksland.
Gjenoppretter bestanden
Til tross for at det så håpløst ut å redde den filippinske krokodillen, skjedde det noe i 1999. På det tidspunktet fantes det ingen informasjon om krokodillens biologi og økologi, siden den aldri var blitt studert i sitt naturlige habitat. I samarbeid med urfolkssamfunnene gjennomførte en gruppe nederlandsk-filippinske forskere intensive undersøkelser i alle sideelvene og elvene i Cagayan-dalen. Funnene deres avslørte at det fantes noen få eksemplarer igjen i San Mariano og nabokommunene.
I 2003 ble Mabuwaya-stiftelsen etablert med mål om å bevare den filippinske krokodillen i dens naturlige habitat i samarbeid med lokalsamfunn og urfolksgrupper. Den første innsatsen førte til opprettelsen av åtte lokalt proklamerte og forvaltede krokodillereservater i Dunoy og langs Disulap-elven.
I det beskyttede området er 14 personer fra de etniske gruppene aeta, ilokano og kaiinga utnevnt til Bantay Sanktuwaryo, voktere, med ansvar for å overvåke krokodillereservatene og rapportere brudd på reglene til lokalmyndig-hetene og politiet.
I 2005 ble «head-start»-programmet satt i gang, der reservatets voktere samler inn unger som er født ute i naturen hvor de er utsatt for høy dødelighet, og transporterer dem til Philippine Crocodile Conservation Center (PCCC).
Ungene vokser deretter opp i fangenskap i minst to til tre år, til de er robuste nok til å bli sluppet ut i naturen.
Da programmet startet, ble det bare observert én voksen krokodille i naturen. I 2011 hadde bestanden økt til ni voksne krokodiller, 43 ungdyr og 34 nyklekte unger.
Den siste undersøkelsen, som ble gjennomført i juni 2024, viste at den filippinske krokodillebestanden hadde vokst til 125 individer (inkludert nyklekkede unger), hvorav 17 krokodiller var fullvoksne.
Forbilledlig eksempel
Den lokalsamfunnsbaserte tilnærmingen til bevaring har gitt nytt håp for den filippinske krokodillens fortsatte overlevelse. Gjenoppbyggingen av bestanden av denne arten er et viktig symbol på verdien av å engasjere urfolkssamfunn i miljøverninitiativer.
En rekke ikoniske arter står i fare for å bli utryddet, etter hvert som deres leveområder forsvinner i kombinasjon med befolkningsvekst.
Den filippinske krokodillen ble lenge ansett som den første til å bli utryddet som følge av menneskelig aktivitet. Utviklingen i bestanden er et inspirerende eksempel på hva det er mulig å oppnå med natur- og dyrevern.
Engasjementet og innsatsen på Filippinene viser hvordan man kan lykkes med å beskytte selv de mest sjeldne og utrydningstruede artene, og suksessen kan bane vei for beskyttelse av andre sårbare skapninger.
Lokal ekspertise Medlemmer av aeta-samfunnet, ledet an av krokodillevokter Victorino Montanes, tar seg frem gjennom åkre og skog for å bringe en ung krokodille som har vokst opp i fangenskap ved PCCC (Philippine Crocodile Conservation Center), til et bestemt utsettingssted. En viktig del av Mabuwaya-stiftelsens strategi er å involvere lokalsamfunnet i arbeidet med å bevare den filippinske krokodillen. Takket være lokalsamfunnets miljøkunnskap er det mulig å identifisere de beste bekkene for utsetting av krokodilleungene, og dermed maksimere muligheten for overlevelse og for å gjenopprette bestanden. Alle foto: Giacomo d'Orlando
Manglende offentlig vern Catalangan-elven utgjør grensen til nasjonalparken Northern Sierra Madre Natural Park. Dunoy-sjøen ligger innenfor parkens strenge vernesone, der all menneskelig aktivitet er strengt forbudt. Mange som bor i dette avsides-liggende området, er ikke klar over grensene, sonene og reglene for det beskyttede området, noe som har ført til ekspansjon av jordbruksarealene. Filippinske myndigheter mangler kapasitet, økonomi og politisk støtte til å håndheve loven effektivt.
Ser flere krokodiller Marshall Magas tilhører aeta-folket og lever av jakt, fiske og jordbruk. Han har alltid vært svært nøye med at all aktivitet bidrar til å bevare den naturlige balansen i økosystemene. Han sier han har merket en økning i krokodille-bestanden etter at bevarings- og bevisstgjøringsprogrammet startet.
Fanges i fiskegarn Siden 2004 har den filippinske krokodillen vært beskyttet av en viltlov som forbyr drap eller skade på dyret. I disse avsidesliggende områdene er likevel håndhevelsen av miljølovgivningen svak, og det er blitt rapportert om døde krokodiller. Til tross for at det finnes regler og retningslinjer for bærekraftig fiske, fortsetter folk å bruke store nett i elvene som kan fange og drukne krokodiller. Denne filippinske krokodillen, som sannsynligvis nærmet seg kjønnsmoden alder, ble funnet død, fanget i et fiskegarn nær en risåker på Disulap-elvebredden. Alle foto: Giacomo d'Orlando
Krokodillens plass I urfolket aetaenes mytologi spiller krokodiller en fremtredende rolle. I mange tilfeller blir krokodiller sett på som legemliggjøringen av velvillige forfedre, som æres som personlige voktere og bringer god avling. Men forfedrene kan også forårsake død og ødeleggelse hvis de ikke blir respektert, og å drepe en krokodille anses alltid som en provokasjon. Dette skyldes ikke bare den fysiske faren, men også risikoen for at en ond ånd «vil bite din sjel». Aeataene tror at noen krokodiller voktes av ånder som holder til i en parallell verden, gjerne tolket som en undervannslandsby.
Modernisert Nestor Aliejo, en lokal leder for aeta-samfunnet, bærer en mer moderne variant av et halskjede som vanligvis er laget av rotting med innslag av villsvinbust. Her er det erstattet med plastmateriale. Nestor er samtidig fast bestemt på å stå imot utarmingen av aetaenes tradisjoner.
Krokodillejakt Medlemmer av lokalsamfunnet er ute på nattlig fangst av krokodilleunger i Dunoy-sjøen. Ødeleggelse av reir, mangel på uforstyrrede oppvekstområder og predasjon fra andre dyr har resultert i en høy dødelighet blant de nyklekte ungene. De innsamlede ungene blir holdt i fangenskap i to til tre år, før de slippes ut i naturen igjen som unge krokodiller. Denne operasjonen bidrar til å øke rekrutteringsraten og dermed den filippinske krokodillebestanden.
Sikker varetekt Krokodilleungene er i snitt mindre enn 20 cm lange, og overlevelsesraten er lav på grunn av trusselen fra slanger, varaner, fugler og brannmaur. Det er heller ikke uvanlig at krokodilleunger føres bort av sterke strømmer når de våger seg ut i bekker og elver. Overlevelsesraten for de innsamlede ungene ligger på rundt 79 prosent, noe som er betydelig høyere enn overlevelsesraten i naturen, hvor den kan være så lav som 5 prosent. Alle foto: Giacomo d'Orlando
Engasjert – Da jeg først fanget en krokodille, ble jeg bitt, men jeg var fast bestemt på å vise at hendelsen skulle bli den siste. Jeg så opplevelsen som en prøve, og jeg oppmuntret meg selv til å fortsette helt til jeg ble vant til å omgås krokodiller. Jeg har utviklet en dyp forståelse for arten og deler opplevelsene mine med barna mine i håp om at de også skal bli opptatt av det biologiske mangfoldet som omgir oss, sier Bernard Tarun, ekspert på biologisk mangfold ved Mabuwaya Foundation. Her holder han en ung krokodille som snart skal slippes ut i naturen. Først må dyret måles, veies og merkes for å gjøre det lettere å overvåke den fremtidige vekstraten i naturen.
Hektisk program En krokodilleunge merkes ved at haleskjellene klippes av med en liten skalpell. Hver krokodille gis en individuell kode som gjør det mulig å identifisere og overvåke den gjennom hele livet.
Trygg oppvekst Krokodilleungene som hentes på samme sted, blir først isolert i omtrent to måneder for å unngå konkurranse med andre krokodilleunger, og deretter overført til dedikerte innhegninger der de skal lære å svømme, jakte og utvikle sosiale ferdigheter.
Endemisk Den filippinske krokodillen (Crocodylus mindorensis) er en liten ferskvannskrokodille som er endemisk for Filippinene, og er klassifisert som kritisk truet på IUCNs rødliste over truede arter. Anslagsvis 100 eksemplarer lever i den nordlige delen av Sierra Madre. Krokodiller representerer en eldgammel gruppe reptiler som stammer fra dinosaurene, og som har levd på Jorden i over 200 millioner år. Krokodiller, som den filippinske krokodillen, er amfibiske og lever i en rekke ulike våtmarksmiljøer i tropiske regioner. De spiller en viktig rolle i økosystemet, og studier har vist at de fungerer som pålitelige indikatorer for å måle helsetilstanden i et våtmarkshabitat. Alle foto: Giacomo d'Orlando
Sårbar, treg tilvekst Den filippinske krokodillen bygger reir av tørkede blader, kvister, bambusblader og jord i den tørre årstiden (april/mai). Eggene måler cirka 7 centimeter og veier opp mot 100 gram. Etter rundt tre år har unge dyr nådd en snittlengde på 70 centimeter og veier rundt 1,25 kilo. Det tar minst ti år for den å bli voksen, og i kjønnsmoden alder er den rundt 1,5 meter lang. Den lange tiden det tar før reptilene blir kjønnsmodne, gjør dem spesielt sårbare.
Overvåkes nøye To krokodillevoktere studerer adferden til noen krokodilleeksemplarer fra observasjonstårnet som ligger i området rundt Dunoy-sjøen. De lokale oppsynsmennene har fått opplæring i miljølovgivning og har som oppgave å håndheve lover og regler og rapportere brudd på disse til de relevante myndighetene. De er også ansvarlige for å spre informasjon til lokalsamfunnet og for å overvåke krokodillereservatene. Hver fjerde måned deltar de i kartleggingsaktiviteter langs elver og bekker, med mål om å oppdatere data om den filippinske krokodille-bestanden og deres overlevelse i naturen.
Respekt for forfedrene I urfolket aetaenes mytologi spiller krokodiller en fremtredende rolle. I mange tilfeller blir krokodiller sett på som legemliggjøringen av velvillige forfedre, som æres som personlige voktere og bringer god avling. Men forfedrene kan også forårsake død og ødeleggelse hvis de ikke blir respektert, og å drepe en krokodille anses alltid som en provokasjon. Dette skyldes ikke bare den fysiske faren, men også risikoen for at en ond ånd «vil bite din sjel». Aeataene tror at noen krokodiller voktes av ånder som holder til i en parallell verden, gjerne tolket som en undervannslandsby.
Livsviktig åre for mennesker og dyr Befolkningen i den nordlige Sierra Madre-regionen i Filippinene er svært avhengig av naturlige økosystemer. Elvene brukes blant annet til fiske, bading, klesvask og vanning av åkre. Lokalsamfunnene har historisk sett delt dette miljøet med krokodiller, og har opprettholdt en fredelig sameksistens. Helt fra barnsben av lærer barna å ikke skade krokodillene og å unngå å forstyrre dem, ettersom krokodillene selv ikke angriper med mindre de blir provosert.