Det er første januar 2019, og daværende statsminister Erna Solberg (H) holder sin nyttårstale til nasjonen. Statsministerboligen i Oslo er pyntet til jul. I bakgrunnen er det fyr på peisen. Talen er rolig og alvorlig. Så kommer plutselig en streng oppfordring: Lag flere barn.

«Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres. Jeg skal heller ikke komme med noen pålegg», sier Solberg i en humoristisk tone.

Samtidig understreker hun alvoret i at det fødes for få barn til at den norske velferdsmodellen kan opprettholdes på dagens nivå.

Erna Solberg er langt fra den eneste politikeren som ønsker at befolkningen skal vokse raskere enn den gjør i dag.

I Skåne i Sverige stakk en lokalpolitiker nylig hodet frem da han sa at den vitale delen av befolkningen bør ta ansvar og få flere barn. Og i Finland har regjeringen lagt frem et forslag som vil gi kvinner 340 000 svenske kroner – hvis de velger å få barn.

Årsaken til alt oppstyret er enkel: Fruktbarheten i de nordiske landene er på et bunnivå.

Danmark har et gjennomsnitt på 1,5 barn pr. kvinne, mens tallet er 1,45 i Sverige – det laveste siden målingene startet i 1749.

Finland og Norge har imidlertid de laveste fruktbarhetsratene – på 1,4. (I Norge var samlet fruktbarhetstall (SFT) 1,44 barn pr. kvinne i 2024, ifølge SSB, en svak oppgang fra 1,40 året før. Dermed økte fruktbarheten for første gang siden 2009, med unntak av pandemiåret 2021, red.anm.)

Falt siden 2010

Trenden er den samme i hele Europa. (I 2023 ble det født 3,67 millioner barn i EU, noe som er et rekordstort fall på 5,4 prosent fra året før, da det ble født 3,88 millioner barn. Dette er den største årlige nedgangen siden 1961. Fødselsraten i EU var i 2023 1,38 barn pr. kvinne, ned fra 1,46 i 2022.) I alle europeiske land er fødselsraten nå under 2,1, som er den omtrentlige grensen for å opprettholde befolkningstallet hvis man ser bort fra innvandring.

– I Norden har vi imidlertid hatt relativt høye fødselstall tidligere, mye takket være gode muligheter for kvinner til å kombinere familieliv og arbeid, sier Martin Dribe. Han er professor i økonomisk historie med spesialisering i økonomisk demografi ved Lunds universitet i Sverige.

– Men i 2010 skjedde det et trendbrudd. Det var noe vi aldri hadde sett tidligere.

Da begynte fruktbarheten å falle i hele Norden, til tross for at det ikke var noe som hadde endret seg dramatisk til det verre når det gjaldt kvinners mulighet til å jobbe eller ta seg av barn. Forskerne har slitt med å forklare den nedadgående kurven, sier Dribe.

Men én teori er at det handler om endrede verdier – og økt uro.

– Kommer verden til å gå under? Hvordan vil fremtiden se ut med klimaendringer, for eksempel? Hva kan jeg tilby barnet mitt? Disse verdiendringene kan være en av årsakene til at utviklingen har snudd, og til at folk velger ikke å få sitt første barn.

Klimasamvittigheten avgjorde

Det kjenner 32 år gamle Tina Kronberg fra Malmö i Sverige seg igjen i. Hun hadde alltid tenkt at hun ville bli mor – helt til for noen år siden. Da begynte hun å engasjere seg i klimaorganisasjonen Extinction Rebellion og forsto hvor alvorlig krisen var.

– Det var som om omfanget av klimakrisen og alle lidelsene den forårsaket og ville forårsake, ga meg et innblikk i fremtiden. Fra å ha stilt meg selv spørsmålet: 'Når passer det å få barn?' gikk mitt 'når' over til et sterkt spørrende 'om', sier hun.

– Burde jeg virkelig få barn?

Ingen steder på kjøkkenet hennes står det tomme glass med babymat, gulvet er fritt for leker, ingen roper på mamma eller ber om å få sitte på fanget.

Drømmen om å bli mamma har gått i vasken. Da hun omsider rykket frem i køen for kunstig befruktning, takket hun nei.

– Jeg har ønsket å bli mamma siden jeg var tenåring. Å bli tvunget til å velge det bort ... det har virkelig gjort vondt. Men dette handler ikke bare om meg. Det er større enn som så, sier Kronberg.

Personlig klimavalg

Økt bekymring for klimaendringene er et av argumentene for ikke å få barn som man har hørt stadig oftere i debatten de siste årene, ifølge Erik Nakkerud. Han er førsteamanuensis i psykologi ved Oslo Nye Høyskole og har forsket på sammenhengen mellom klimaaktivisme og valget om ikke å få barn.

I 2018–2019 gjennomførte han dybdeintervjuer med en rekke norske par for å undersøke deres holdninger til barn og klimakrisen.

– Mange av dem som ble intervjuet, ønsket at deres valg om ikke å få barn skulle ses som et aktivistisk standpunkt, en måte virkelig å understreke behovet for endring på, sier Nakkerud.

Dette tankesettet deles av den internasjonale BirthStrike-bevegelsen, som ble grunnlagt i Storbritannia i 2019, og som mennesker fra hele verden har sluttet seg til.

Bevegelsen har et klart budskap: Vi setter ikke barn til verden før politikerne tar klimakrisen på alvor.

Færre barn fødes Den nordiske befolkningen blir stadig eldre. Foto: Malin Palm

– Ut fra tanken om at hvert enkelt individs makt er begrenset til det man forbruker og det fotavtrykket man setter, er det logisk å overføre dette også når det gjelder barn. Et nytt menneske innebærer tross alt en stor klimapåvirkning, sier Nakkerud.

Han viser til en svensk studie fra Lunds universitet i 2017 som tydelig koblet økte utslipp til flere barn: «The climate mitigation gap: Education and government recommendations miss the most effective individual actions» av Kimberly Nicholas og Seth Wynes.

Rapporten pekte på hvilke valg i hverdagen som fører til stor klimapåvirkning. Resultatene viste for eksempel at man kan spare 1,6 tonn CO₂-ekvivalenter (alle utslipp omregnet til CO₂) for hver transatlantiske flyreise tur/retur man unngår. Ved å leve bilfritt sparer man hele 2,4 tonn CO₂-ekvivalenter i året.

Men det mest kontroversielle aspektet ved studien er at den også så på effekten av hvert nye barn. Og konklusjonen var slående: Ett barn mindre ville gi en besparelse tilsvarende 58,6 tonn CO₂ i året.

– Når man regner på det, er det et sjokkerende høyt tall. Hvis du tenker på livssyklusen til et barn, som forhåpentlig får et langt og sunt liv – og statistisk sett får egne barn – snakker vi om tusener av år med fremtidige generasjoner av utslipp. Man etterlater seg en utslippsarv, sa Kimberly Nicholas, klimaforsker og universitetslektor ved Lunds universitets senter for bærekraftsstudier, da rapporten ble lansert.

Kan få flere svar

Det er riktig at økt bekymring for fremtiden og klimakrisen er en klar årsak til at flere velger ikke å få barn. Men siden det er et verdispørsmål, er det vanskelig å gi statistiske belegg for hvor utbredt dette er. Trolig spiller også usikkerhet knyttet til arbeid, bolig, økonomi og selvrealisering en rolle, mener Nakkerud.

Nå håper forskere i Danmark og Norge gjennom det nordiske prosjektet Biosphere å få et tydeligere svar på hva som ligger bak den synkende fruktbarheten. Studien blir et av verdens mest ambisiøse forsøk på å finne svar på hvorfor fruktbarheten synker. Prosjektet, som har fått 150 millioner kroner i støtte fra EU, skal følge 200 000 unge nordmenn og dansker, født mellom 1996 og 2008, for å finne årsakene til den synkende fruktbarheten.

Den samme store gruppen er fulgt i ulike forskningsprosjekter siden de var i fosterstadiet. Nå nærmer basen av unge mennesker seg en tid da deres fruktbarhet er på sitt høyeste.

– Forskningen vi kan utføre basert på disse dataene, vil virkelig være i internasjonal toppklasse, så det vil virkelig gi store muligheter til å besvare noen av de viktigste spørsmålene om fruktbarhet, sier Cecilia Ramlau-Hansen til den svenske avisen Sydsvenskan. Hun er professor i epidemiologi ved Aarhus Universitet i Danmark og én av tre forskningsledere.

En stor og viktig del er spørreundersøkelsen som skal foretas blant de 90 000 unge i Danmark og 110 000 i Norge som inngår i studien. Ramlau-Hansen sier at disse biomarkørene gjør Biosphere til en studie som hittil aldri er blitt utført.

– Vi vil kunne se om det bare er sosiale og psykiske faktorer, eller også biologiske, som påvirker fødselsraten. Å kunne se på alle faktorene, hvordan de påvirker hverandre, gjør at vi får et helhetlig bilde.

Nullvekst-alternativet

Om fem år vil Biosphere-prosjektet legge frem sine endelige resultater. Kanskje vil fruktbarhetsratene ha økt innen den tid – takket være de mange politiske initiativene som nå er satt i gang for å øke barnefødslene.

Men foreløpig ser vi ingen tydelig endring i fødselsraten i Norden – snarere tvert imot. Den nordiske befolkningen blir stadig eldre. Den svenske professoren Martin Dribe sier at konsekvensene vil bli dramatiske hvis ingenting blir gjort.

– Det er nesten umulig å forestille seg et nordisk samfunn der befolkningen synker på lang sikt, for det har vi ikke opplevd i moderne tid, sier han.

Men Tina Kronberg, 32-åringen som alltid har drømt om å bli mamma, er av en annen oppfatning.

Politikere og beslutningstagere må våge å se for seg et annet samfunn enn det som er i konstant vekst, både økonomisk og befolkningsmessig, mener hun.

– Men jeg kan også føle på at beslutningen er tatt ifra meg fordi politikerne og makthaverne ikke gjør nok for å stoppe krisen, sier hun.

– Så jeg hadde egentlig aldri noe valg om å få barn, sier hun.

Andre som avstår fra barn – for klimaet

Storbritannia: Protestgruppen BirthStrike har fått stort gjennomslag. Både på nettet og i fysiske møter har de mobilisert folk til å ta et standpunkt mot barnefødsler og nekte å få barn før politikerne tar ansvar for klimakrisen.

USA: Kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez er blitt ansiktet utad for saken ved å promotere den til sine 3 millioner følgere på Instagram. Hun har også uttalt seg positivt om adopsjon, og sier at hun heller vil adoptere enn å få mange biologiske barn.

Tyskland: I 2019 skapte læreren Verena Brunschweiger stor debatt med sin bok «Kinderfrei statt kinderlos – Ein Manifest» (Barnfri i stedet for barnløs). I boken argumenterer hun for at det er en klimasynd å få barn under de rådende omstendighetene.

Frankrike: Begrepet Ginks (Green Inclination, No Kids) brukes i franske medier for å beskrive par som avstår fra å få barn, som en parallell til 2000-tallets mer konsumorienterte Dinks (Double Income, No Kids).

Australia: I forkant av valget i 2019 ble det gjennomført en undersøkelse om unge, miljøbevisste kvinners holdninger til barnefødsler. Den viste at en tredjedel av de 6500 respondentene vurderte å la være å få barn på grunn av bekymring for klimaet.

Globale initiativer for å øke antall barnefødsler

Russland: Et forbud mot å «spre informasjon eller utføre offentlige handlinger som tar sikte på å oppmuntre folk til ikke å føde barn», ble vedtatt i den russiske dumaen i november 2024. Brudd på forbudet kan straffes med bøter på opptil 5 millioner rubler, tilsvarende rundt 500 000 kroner.

Japan: I 2024 ble en statlig datingapp lansert i Tokyo som et ledd i regjeringens arbeid for å øke fødselstallene. Brukerne må blant annet sende inn dokumentasjon på at de er single, hva inntekten deres er og skrive under på at de er villige til å gifte seg. Antall fødsler i Japan falt til et rekordlavt nivå i fjor, og det døde mer enn dobbelt så mange som det ble født.

Danmark: I 2014 lanserte reisebyrået Spies kampanjen «Do it for Denmark», som oppfordret folk til å kjøpe en ukes ferie for å ha sex og bli gravid – og på den måten bidra til landets lave fødselstall. Året etter oppfordret kampanjen «Do it for mum» av samme grunn mødre til å kjøpe reiser til sine voksne barn.

Sverige: I Sollefteå kommune i Västernorrland ble det i 2022 født 123 barn, det laveste antallet på 22 år. Kommunen lanserte derfor temauken «Älska mer, vi måste bli fler» for at flere skulle tenke på å få barn i kommunen.

Nord-Korea: En kvinnes plikt er å stoppe nedgangen i barnefødsler for å øke nasjonens styrke. Dette budskapet ble overlevert av Nord-Koreas leder Kim Jong-un, med tårene rennende nedover kinnene, da han talte til «Det nasjonale mødre-møtet» i 2023. Ifølge statlige medier har Nord-Korea begynt å tilby gratis bolig til familier med mer enn tre barn. Staten deler også ut mat, medisiner og husholdningsartikler til dem som følger oppfordringen om å få flere barn.

Ungarn: Landet har for tiden den mest sjenerøse fødselspengeordningen i Europa. Ektepar som får sitt første barn, får et lån på 350 000 kroner, som slettes når paret får sitt tredje barn. Kvinner under 30 år som føder fire barn, er fritatt for inntektsskatt resten av livet.