Velregissert tandem
Høsten 2007 nærmet Vladimir Putins andre presidentperiode seg slutten. Spørsmålet var om han nå ville endre grunnloven for å sitte lenger, eller be russerne velge en håndplukket erstatter. I desember 2007 ble juristen Dmitrij Medvedev, fra Putins hjemby St. Petersburg og medlem i hans indre sirkel, noe overraskende lansert som presidentkandidat. Medvedev var kanskje Forent Russlands minst karismatiske og livlige alternativ, men i valget året etter fikk han 70 prosent av stemmene. Ingen av de tre utfordrerne fikk over 17.
Noe av det første Medvedev gjorde som president, var å utnevne Putin som statsminister. Putin kunne bygge palasset sitt ved Svartehavet, og i praksis fortsette å styre landet. For den avgåtte presidenten var det nok heller ikke ueffent at 42 år gamle Medvedev bare var rundt 1,60 på strømpelesten og fikk ham selv på omkring 1,70 til å se høy ut. Noen trussel hva gjaldt personlig sjarm var den unge arvtageren heller ikke.
| Fakta |
Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev> Født 1965. Fra Leningrad (nå St. Petersburg), utdannet jurist og medlem av partiet Forent Russland. Fra 2020 nestleder i Russlands sikkerhetsråd. > President fra mai 2008 – mai 2012, deretter statsminister frem til 2020, da skattedirektør Mikhail Misjustin overtok. > Russlands president er i praksis både stats- og regjeringsleder. Presidenten velges i allmenne direkte valg for seks år. En folkeavstemning i 2020 «støttet» at Putin kan søke gjenvalg i ytterligere to perioder, og slippe å gå av etter to sammenhengende. |
I tospann kunne Putin og Medvedev føre en splitt- og hersk-strategi. Medvedev hadde god diksjon, snakket om innovasjon og ga løfter om å bekjempe korrupsjon.
«Han lignet på Putin i sin robotaktige uttale, men mens Putin kunne få hver stavelse til å lyde truende, hørtes Medvedev ut som en syntetisk stemme. Og til forskjell fra Putin kom ikke Medvedev med vulgære vitser. Det – og kanskje et desperat behov for en å feste forhåpninger til – var nok til at Medvedev greide å innynde seg hos Russlands intellektuelle», skriver den russisk-amerikanske journalisten Masha Gessen i boken «Putin – mannen uten ansikt» (2012).
Tilbake på sovjetsporet
Før det var gått et halvt år av presidentperioden, foreslo Medvedev en grunnlovsendring slik at presidentperioden kunne utvides fra fire til seks år. Det det kunne se ut som, var at Medvedev skulle fortsette å servere fine formuleringer (spesielt om «de fire i-er»: institusjoner, infrastruktur, investeringer og innovasjon), før Putin igjen kunne overta som president – og da i seksårsperioder. 24. september 2011 ga Medvedev sin støtte til Putin som presidentkandidat, og medga samtidig at det var det som hadde vært avtalen hele tiden.
Medvedev skulle ikke bare bli nedgradert til stats-minister, men også bli utsatt for etterforskningen til juristen og opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som kalte Russlands styrende menn for «Svindleres og tyvers parti». Youtube-dokumentaren «Ikke kall ham Dimon» (publ. mars 2017) viste blant annet dronebilder av det som var påstått å være Medvedevs store og luks-uriøse landeiendommer, og hvordan ulike transaksjoner hadde blitt gjort i navnet til stiftelser og venner. Navalnyj avdekket også at kona Svetlana Medvedeva disponerte et Bombardier-jetfly til 50 millioner dollar.
Krigshauk
Da Medvedev 15. januar 2020 gikk av sammen med hele regjeringen, var det imidlertid av en helt annen grunn enn korrupsjon. Putin skulle få «muligheten til å ta alle nødvendige beslutninger» for å gjennomføre endringer som på papiret var radikale: gi nasjonal-forsamlingen retten til å velge statsminister og regjeringsmedlemmer, og begrense presidentperioden til to perioder, ikke «to påfølgende perioder». Eksperter mente at Putin ville gi inntrykk av at det var store reformer på gang, mens han egentlig la en plan for hvordan han kan trekke best mulig i trådene etter at presidentperioden hans er over i 2024.
Medvedev ble satt i en nyopprettet rolle som nest-leder for det russiske sikkerhetsrådet. Og nå, i forbindelse med invasjonen av Ukraina, har han nærmest overgått Putin i sin hatretorikk. Ytringene har ikke bare rammet Ukraina, men også Europa. Da Frankrikes president Emmanuel Macron 1. mars truet med økonomiske sanksjoner mot Russland, tvitret Medvedev en påminnelse om at «økonomiske kriger ofte blir virkelige kriger». Han vil også kutte diplomatiske bånd til Vesten, sette hengelås på ambassadene, og «fortsette kontakten gjennom kikkerten og våpensiktene». Som svar på at Russland nå er suspendert fra Europarådet, har han uttalt at landet bør gjeninnføre dødsstraff. Det er skremmende ord fra sikkerhetsrådets nestleder.
Hva som skjer, blir opp til rådets leder. Det vil si Putin.
Kilder: Masha Gessen: «Putin – Mannen uten ansikt» (2012), «Don’t Call Him Dimon», The Anti Corruption Foundation (2017), The Guardian, Foreign Policy, Washington Post