Ingen enkel løsning

Takket være deponiet på Langøya har Norge frem til nå hatt mer enn nok plass til å lagre og behandle store mengder farlig avfall. Det har også prosessindustrien nytt godt av. Til tross for at de også har tatt seg av mye av avfallet sitt selv, merker de at situasjonen er i rask endring. Deponi-kapasiteten for uorganisk farlig avfall fylles opp i rekordfart, og nye krav om sirkulær økonomi gjør at industrien må ta en helomvending.

Selv om produksjonsprosessene forbedres, vil strengere kjemikalieklassifisering og utslippskrav kunne øke mengden farlig avfall som skal leveres til deponi. Uten godkjent deponikapasitet vil vi kunne stå overfor en avfallskrise.

For de største strømmene av farlig uorganisk avfall, som flyveaske og svovelsyre, jobbes det med ulike renseløsninger for å redusere og minimere avfallet. I norsk prosess-industri finnes det også mange mindre avfallsstrømmer av ulik farlighetsgrad som i dag deponeres eller brennes. Mange av disse er ressurser som kan brukes igjen.

Gunnar Grini er bransjesjef hos Norsk industri. Han jobber med å øke ressurs-utnyttelsen av avfall og biprodukter fra norske industribedrifter.

– Noe som er avfall for én industribedrift, kan være en ressurs og en råvare for andre bedrifter. En utfordring er at avfall kan inneholde mer forurensende stoffer enn jomfruelige råvarer. Det kan igjen bety høyere utslipp til luft og vann, eller at avfallsbaserte råvarer ikke møter tekniske krav, forklarer han.

Å endre måten en jobber på i en kompleks og sammensatt bransje er ingen enkel jobb, men prosessindustrien har lenge hatt et ønske om endring.

– Vi ser at mange ønsker å øke bruken av biprodukter og avfall som råvare til industriell produksjon. Dette gjelder også farlig avfall, der målet er at miljøskadelige stoffer i avfallet skal tas ut av kretsløpet. Samtidig må vi klare å utnytte ressursene i det farlige avfallet best mulig, forteller Grini.

Vil utnytte sidestrømmene

Eyde-klyngen er et klyngenettverk bestående av 79 medlemmer fra norsk prosessindustri. Blant andre Elkem, Hydro og Alcoa. I klyngen er det også mange leverandør- og kunnskapsbedrifter fra mekanisk industri, avfallgjenvinningsbedrifter som Ragn-Sells, FOU-bedrifter og noen kommunale partnere.

I flere år har disse bedriftene selv ytret ønske om å kutte ned på svinn, både av økonomiske og miljømessige hensyn.

I 2018 opprettet daværende miljøminister Ola Elvestuen et ekspertutvalg som i november 2019 leverte en rapport om hvordan mengden farlig avfall i Norge skulle reduseres og fremtidige løsninger for behandling av farlig avfall skulle sikres. Utvalget anbefalte regjeringen å utlyse et oppdrag for å kartlegge prosessindustriens sidestrømmer, som er begrepet bransjen selv bruker om avfallsstoffene eller biproduktene fra produksjonen.

– Vi fikk oppdraget i 2020 på bakgrunn av at vi allerede hadde kartlagt ti av våre medlemmers sidestrømmer for å se på mulig utnyttelse og økt gjenvinningsgrad av avfallet, sier daglig leder av Eyde-klyngen, Helene Fladmark.

I løpet av en halvårsperiode samlet og kartla teamet 250 sidestrømmer fra 54 norske industribedrifter. De har også knyttet seg til forskningsinstitusjoner, opplæringsarenaer og internasjonale samarbeidspartnere for å kunne utvikle nye løsninger.

– I Norge tenker vi ofte spennende teknologiløsninger, men vi har utfordret oss selv og også sett på hvilken markedskompetanse som kan være relevant. Til nå har det vært mye kartlegging, men å samarbeide med andre som ikke har vært en del av debatten i Norge, var et poeng i dette, sier Fladmark.

Møter utfordringer

Når noe er klassifisert som farlig avfall, er det vanskelig å få det inn i sirkulasjon igjen. Særlig gjelder dette farlig uorganisk avfall.

Noen stoffer kan og bør ikke tilbake i sirkulasjon og må derfor uskadeliggjøres. Andre stoffer kan brukes på nye og overraskende måter.

– Slaggprodukt fra manganproduksjon er et eksempel. Hvert år oppstår 200 000 tonn slagg fra produksjon blant medlemmene våre. Dette kan brukes som sementerstatning i betong og til jordforbedring. Vi kan da redusere bruken av sprøytemidler, og det vil også være gunstig økonomisk. Vi ser spennende muligheter. Særlig innen det som ikke klassifiseres som farlig uorganisk avfall, sier Gunnar Kulia, som leder Eyde-
klyngens arbeid med kartleggingen.

Det utfordrende med avfallsfraksjonene fra prosessindustrien er at disse ofte består av mange ulike stoffer i små kvanta. Det gjør det vanskeligere å tjene penger, og kompliserer transport, lagring og salg.

– Noen sidestrømmer har like karakteristika, men man må jobbe relativt langt ned i detaljene for å se løsningene. Det samme gjelder for teknologiløsninger. Vi har allerede startet arbeidet med å identifisere noen områder for videre arbeid, forteller Kulia. 

I prosjektets sluttrapport råder Kulia og resten av Eyde-klyngen miljømyndighetene til å jobbe strategisk for å kartlegge flere sidestrømmer, videreutvikle samarbeids-prosjekter og til å endre lovverket for å forenkle disse
prosjektene. (se rammesak om flere råd)

Nye krav

– Det at vi har hatt dette store deponiet, har gjort at vi ikke har tenkt på andre løsninger, sier Helene Fladmark. 

De siste årene er det kommet noen støtteprogrammer, fra for eksempel Innovasjon Norge og Innova, som anerkjenner sirkulærøkonomi som et klimatiltak. Flere slike støtteordninger kan sørge for at sirkulære initiativer blir mer lønnsomme for bedriftene.

– Utvikling av nye løsninger koster. Samtidig koster det også å bli kvitt det farlige avfallet, og deponikapasitet er blitt et knapphetsgode. Bedriftene får gjerne støtte til store innovasjonsprosjekter for å utvikle ny klimateknologi, men
vi savner dedikerte støtteordninger for sirkulær økonomi, som er en sentral del av fremtidens lavutslippssamfunn. Det er også for vanskelig å få støtte til å utnytte avfall bedre i eksisterende industriprosesser, sier Norsk industris Gunnar Grini.

Fladmark peker på at myndighetenes krav og bedriftenes evne til å finne løsninger ofte henger sammen. EUs skjerpede krav, deres kartlegging og prosjektjobbing mot mer sirkulære løsninger i prosessindustrien og økende interesse for sirkulærøkonomi, er alle gode nyheter, mener Fladmark og Kulia.

– Det er viktig å være ambisiøse. Det ønsker bedriftene også. Vår målsetning er å eliminere deponibehovet, sier Fladmark.