Brandenburg, Tyskland

Foran jakttårnet bøyer slåtteengen seg i en bue. Tidligere var dette en sideelv til Spree. Nå fører lette spor over det myke gresset til skogholtet på andre siden. En regnvåt oktobervind trekker inn fra nordøst. Mørket senker seg. Bare de med spesielt utstyr kan se noe nå.

Og i jegeren Robert Hörnings nattsikte er det noe som rører seg. Rådyr, kronhjort, rev og til og med ulv gjemmer seg i skogene rundt Berlin, men fremfor alt «svartvilt». Det er det jegerne her kaller villsvin.

Svarthårede dyr som om natten pløyer opp jorden på åkrene og i skogene. Øynene deres kalles ‘lys’ og huggtennene deres ‘våpen’. Den rike terminologien som omhandler villsvin i Tyskland, avslører deres mytiske status, selv om de blant dagens jegere har mistet mye av sin popularitet.

Siden september har det dukket opp kadavre av syke villsvin i nærheten av den tyske grensen mot Polen. Blødende, stinkende. De blir ofte funnet ved bekker og sumpmarker hvor de har gått for å avkjøle seg fra den høye feberen. Det tar en uke etter de første symptomene. Så dør de.

To måneder etter det første tilfellet hadde over 150 døde villsvin i de tyske delstatene Brandenburg og Sachsen testet positivt for sykdommen med nesten 100 prosent dødelighet. Store områder er blitt sperret av. Innenfor de elektriske gjerdene som er trukket opp gjennom landskapet, er det ikke lov å høste noe eller jakte. Det er for å begrense bevegelsene til dyrene som befinner seg der, og dermed dempe spredningen.

Utenfor gjerdene er skuddpremien på villsvin derimot høynet for at så mange som mulig skal skytes. Unntak i jaktloven tillater nå til og med bruk av feller. Og siden midten av november 2020 har målet vært å utrydde alle villsvin i skogene rundt de direkte rammede områdene.

Skuddet fra Robert Hörnings gevær gir gjenlyd over slåtteengen. Den afrikanske svinepesten har nådd Tyskland.

Gjennom vinteren har sykdommen fortsatt å spre seg, og pr. januar var det stadfestet over 560 bekreftede tilfeller av svinepest i Tyskland, hvorav de aller fleste er funnet i Brandenburg.

– Dette er en eldgammel sykdom, sier virologen.

Det var først da den fant veien til Europa via koloniherrene og deres buskap, at den ble dødelig. Siden viruset ble oppdaget i 1920 har det forår-saket begrensede utbrudd blant villsvin og deres tamme slektninger i blant annet Spania og Portugal. Men spredningen har alltid vært lokalt begrenset. Europeiske flåttarter så ikke ut til å kunne føre sykdommen videre. Så en syk gris måtte i praksis ha kommet i direkte kontakt med sekreter eller blod fra en annen syk gris.

Men i rå, animalske produkter, som pølser og annen spekemat, kan den overleve i opptil ett år. Og gjennom menneskets økende bevegelse har viruset kunnet reise mellom kontinentene. Slik har det seg at et lokalt utbrudd i Georgia i 2007 spredte seg over store deler av Russland og Asia.

Millioner av tamgriser er blitt nødslaktet, i Kina så mange som 200 millioner etter at viruset ble oppdaget i proteinfôr laget av griseblod. Også land som Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen og Polen er blitt rammet.

I tyske aviser har man i løpet av det siste året kunnet følge hvordan smitten i nabolandet har beveget seg stadig lenger vest. Det var bare et tidsspørsmål før viruset skulle ta seg over grensen.

Rammer svineproduksjonen

Spania har riktignok flest griser i Europa. Men ikke noe annet land på kontinentet slakter like mange griser årlig som Tyskland. Totalt ble over 55 millioner svin omsatt i Europas største økonomi i 2019. Noen av dem kom fra Hans-Georg Meyers gård, en virksomhet med 20 000 griser i 40 grisehus i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Det kollektiviserte jordbruket i det østtyske diktaturet bygget mange store anlegg. Derfor er griseoppdretterne i disse delene av landet fremdeles noen av de største i Europa.

For Meyer og mange andre har den afrikanske svinepesten allerede skapt vanskeligheter. Så fort det første smittede villsvinet ble oppdaget, raste det tyske eksportmarkedet for svinekjøtt sammen, noe som førte til prisfall og noen steder til og med slaktestopp. De asiatiske landene, som først og fremst har kjøpt griseører, griseføtter, tryner og andre deler som tyskerne ikke vil ha, har stengt døren helt.

– Prisen på svinekjøtt har gått kraftig ned. For oss omtrent 20 euro pr. dyr, sier Meyer.

Små glade griser støpt i bronse slår seg for magen av lykke ved inngangen til gården. Av og til hører man skrikene fra drektige sugger inne i bygningene, en lyd som bryter stillheten som hviler over de høstbrune maisåkrene.

Strenge sikkerhetsrutiner

Tyske griseoppdrettere har strenge rutiner for biosikkerhet. For å komme inn i grisehusene må vi legge fra oss klær og eiendeler i et omkledningsrom. Grensen mellom verdenen utenfor og den inne i grise-husene er streng. Grisene hos Hans-Georg Meyer
får aldri oppholde seg under åpen himmel. Hele livet lever de i de geometrisk ordnede båsene, knyttet sammen av lange korridorer. De ansatte bruker sykler for raskt å kunne ta seg mellom de ulike delene.

«Kafeer, barer og restauranter må stenge. På offentlige steder gjelder påbud om munnbind», høres det svakt fra en nyhetssending på radio som strømmer ut gjennom høyttalere i taket.

Gjennom en døråpning ser man en stor mengde grisunger som nettopp er skilt fra sine mødre. 180 dager tar det for en gris hos Hans-Georg Meyer å nå sin slaktevekt på 120 kilo. Så sendes den opp på en rampe der en lastebil er koblet tett inntil åpningen.

– Vi har å gjøre med høypresterende dyr, sier gårdens driftssjef Dirk Breske.

Systemet er effektivt, men følsomt og bygger på det såkalte just in time-prinsippet: å produsere den nøyaktige mengden det ved et gitt tidspunkt er etterspørsel etter. Om etterspørselen av en uforutsett grunn endres, får det konsekvenser i hele kjeden. Et utbrudd av afrikansk svinepest blant villsvin kan være en slik grunn.

Selv i Sverige har Jordbruksverket i en rapport som er bestilt av regjeringen, advart om sykdommen som «en reell trussel for den globale svineproduksjonen». I Danmark ble det allerede høsten 2019 bygget et gjerde mot den tyske grensen.

– Viruset kommer til å føre til en stor strukturendring i hele bransjen. Noen bedrifter kommer til å gå konkurs, og de som ikke klarer et økt krav om transparens, kommer til å måtte stenge. Det vil føre til at vi har 20 prosent færre sugger i Tyskland, kanskje allerede i løpet av et år, sier Meyer.

Sachsen-Anhalt er enn så lenge skånet for utbrudd. Til tross for prisfallet driver virksomheten til Hans-Georg Meyer som vanlig. På gårdene i områdene der smitten forekommer drøye 20 mil lenger øst, er situasjonen en annen. Der har slakteriene vegret seg for å ta imot dyr, til tross for at det er usannsynlig at viruset tar seg inn til de beskyttede tamgrisene. Situasjonen har ført til akutt plassmangel hos enkelte oppdrettere.

– Dyrene slutter ikke å vokse. De blir bare større og større. Det er som en deig som hever. Før eller senere blir de for store, sier Dirk Breske, som mener mange oppdrettere risikerer å komme i konflikt med tyske dyrevelferdsbestemmelser om ikke grisene avlives eller slaktes.

Voksende villsvinbestander

– Funn! – Funn! I skogen like ved den polske grensen gjaller ordet fra jeger til jeger. Alle stanser opp. Gjennom den tette granskogen marsjerer oberstløytnant Sebastian Fischer-Jung og løytnant Stefan Noack frem for å kontrollere funnet. Om
et villsvinkadaver testes positivt, sperres et område av på 3–5 kilometers radius rundt funnstedet. Utenfor opprettes det en 5 kilometer bred risikosone som finkjemmes i jakt på nye kadavre. For hvert nye funn utvides området.

I Brandenburg, der de første tyske funnene ble gjort, tok man i høst i bruk hæren for å søke gjennom skogen. Men denne gangen er funnet, benrester overgrodd av mose, for gammelt til å innebære noen risiko.

– Avmarsj, roper løytnant Noak og setter igjen fart på manngarden.

Disse delene av Tyskland er noen av de mest villsvinrike i Europa. Nøyaktig hvor mange dyr det er her, er det ingen som vet. Men en måte å anslå antallet på, er å gange antall skutte dyr den siste sesongen med mellom 3 og 5.

I Brandenburg ender man da på en populasjon på mellom 300 000 og 500 000 – på et område litt større enn gamle Hedmark fylke.

– Vi har så mye villsvin at smitten risikerer å akselerere. Det er som å tenne på en fyrstikk. Vi må få ned populasjonen for å ha en sjanse med våre tiltak, sier Petra Senger, distriktsveterinær i Oder-Spree, en av landkretsene i Brandenburg hvor det er funnet døde villsvin. Ved områdets veterinær- og næringsmiddelkontor i byen Beeskow har hun opprettet en egen krisestab på totalt 50 personer. På veggene henger kart over funnsteder, griseoppdrettere og ulike jaktområder.

– Dette er et paradis for villsvin. Maisavlingene har skutt i været, så det er ingen mangel på føde. Maisen brukes til biogassanlegg og får støtte av EU. Det er enorme arealer som delvis strekker seg inn i skogen. Det gjør at villsvinene kan bevege seg mellom åkrene og skogen uten å bli oppdaget av jegere, sier Senger.

– Dessuten har vi ingen vinter lenger. Alle dyr overlever. Vi har hatt flokker på opptil 50 dyr. Det normale er maksimalt 20 stykker. En del av suggene får kanskje et ekstra kull unger om året.

Sandra Blome, virologen, peker på en annen faktor som den store tilgangen på mat selv sent om høsten medfører.

– Om årets villsvinunger får nok mat, kommer de til å bli kjønnsmodne allerede i løpet av sitt første år og drektige mens de fortsatt regnes som unger, sier hun.

Ute i skogen fortsetter søket, men noe nytt funn gjøres ikke denne dagen. Om kvelden skal de samle mannskapet til middag. På menyen er det «grillet svartvilt».

– Egentlig handler alt dette om å beskytte en kjøttindustri som holder dyrene under skrekkelige omstendigheter, sier oberstløytnant Sebastian Fischer-Jung.

Smarte dyr

Sandra Blome betrakter utbredelsen av afrikansk svinepest som en panzooti, den veterinærmedisinske motsatsen til en pandemi. Det er en situasjon som ikke bare påvirker kjøttindustrien og landbruket, men også en annen, mer uventet gruppe: mennesker som eier minigriser.

En av dem er Nicolle Müller, som nå må holde seg på asfalterte veier når hun er ute og lufter Paul og Moritz. De to minigrisene på tre og 17 år, har gjennom en egen Tiktok-kanal blitt enormt populære. Over 250 000 følger deres liv i utkanten av Berlin.

– Industridyreholdet gjør oss syke. Så det er lett å si at alle som spiser kjøtt, er dumme. Men man oppnår betydelig mer gjennom å vise hvor smarte dyrene er, sier Müller.

Hun arbeider som dyretrener for film- og reklameproduksjon. Spesielt Moritz, den eldste av de to grisene, har en lang karriere med TV-opptredener bak seg. I sine glansdager medvirket han i en serie av reklamefilmer for elektronikkgiganten Mediamarkt.

Der spilte han et svin, i dobbelt forstand, som tittet ned i kvinners utringninger og lo rått av alle varer som var «svinbra» og «svinbillig».

Syv år senere sitter han på en matte hos eieren og grynter. Fra gulvet plukker han opp en euromynt med munnen og putter den i en sparegris, et gammelt triks fra Mediamarkt-reklamen.

– Griser er trivelige dyr. De er smartere enn hunder og veldig kosete. Men det er det ingen som vil tenke på siden vi heller vil fortsette å spise svinekjøtt, sier Nicolle Müller.

Miljøendringer

I Brandenburg biter myggen langt inn i oktober. Etter at et skudd har falt, tar vi oss langsomt gjennom mørket bort til Robert Hörnings jakttårn. I Tyskland er det ikke bare villsvinene som er syke.

Også skogen holder på å dø som følge av tørke og insektangrep. Store arealer med 100-årig plantet granskog forsvinner hvert år i det som beskrives som en skogbrann uten ild. Regjeringen satser milliarder på å erstatte den med en klimatilpasset og naturlig blandingsskog.

Men satsingen er truet ikke bare av restriksjonene den afrikanske svinepesten medfører, men også av et annet klovdyr, rådyret.

Nå oppfordrer skogbruket til en kraftig økning i jakten også på dem for å beskytte det sårbare plantelivet. Og i kveld har vill-svinene unngått Hörnings kuler. I stedet var det et ungt rådyr som havnet i nattkikkertens sikte.