– Halloween er høytiden hvor tidens ånd virkelig kommer til syne, sier den amerikanske halloween-eksperten Lisa Morton, som har skrevet flere bøker om høytiden.

– Kostymetrendene under halloween gir en god pekepinn på hva amerikanerne er opptatt av, særlig når det kommer til popkultur, forteller Morton til Aftenposten Innsikt.

I år er det for eksempel spådd at kostymer inspirert av Barbie-filmen, Wednesday (karakteren fra Netflix-serien med samme navn) og popstjernen Taylor Swift vil toppe listen over de mest populære halloween-antrekkene.

– Men det endrer seg fra år til år, og jeg synes det er veldig interessant å følge med på utkledningstrendene. De sier mye om samtiden, sier Morton.

På 1960-tallet var det for eksempel populært å kle seg ut som The Beatles, mens på 1970-tallet var det Star Wars-karakterer som dominerte. De siste årene har kostymer inspirert av vennegjengen i Netflix-serien «Stranger Things», superskurken Harley Quinn og Star Wars-helten The Mandalorian vært ettertraktet.

Politisk barometer

– Men det er ikke bare popkulturelle fenomener som ender opp som trendy halloween-antrekk. Folk finner også inspirasjon i politiske strømninger, samfunnsspørsmål og verdensutfordringer, sier Morton.

I 2008 var det for eksempel populært i USA å kle seg ut som Sarah Palin, den republikanske visepresidentkandidaten som amerikanske komikere elsket å latterliggjøre på den tiden. Etter pandemien har vi også sett folk utkledd som koronaviruset, den avdøde høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg og FBI-agentene som raidet Trumps feriested Mar-a-Lago, for ikke å snakke om Trump selv.

Det er også veldig populært å kle seg ut som presidentkandidatene. Ifølge Time Magazine er det slik at presidentkandidatmaskene det selges mest av, er en god indikator på hvem som vil vinne valget. Slik har det vært siden Ronald Reagan-masker danket ut Jimmy Carters i 1988.

Det var imidlertid ikke gitt at halloween skulle bli et slags barometer for USAs kollektive bevissthet. Denne utviklingen har flere årsaker, blant annet en ny oppfinnelse som inntok amerikanske hjem på 1950-tallet.   

Hollywood og markedskreftene

Halloween ble importert til USA av skotske og irske immigranter på 1800-tallet, og var i utgangspunktet en skikk som handlet om å hedre de døde. Høytiden utviklet seg fra den keltiske høstfeiringen samhain og den kristne minnemarkeringen All hallows eve (alle helliges aften).

I starten var høytiden dypt forankret i både religion, paganisme og overtro. Men i møte med det pietistiske, konservative og hvite USA, utviklet halloween seg til å bli en mer familievennlig feiring hvor fest, moro og mer tannløse skumlerier sto i sentrum. Etter århundreskiftet begynte det å bli vanlig i amerikanske middelklassenabolag med halloween-fester, utkledning og tidlige versjoner av knask-eller-knep.

I starten kledde man seg gjerne ut som heks eller spøkelse i hjemmelagede kostymer, men dette endret seg i 1930.

– Da forsto amerikanske fabrikkeiere at det var penger å tjene på å masseprodusere kostymer, forklarer Morton.

De fridde til kundene sine ved å lage antrekk inspirert av populære karakterer fra radio, tegneserier og animasjonsfilm. Disney-konsernet, som var pionerer når det kom til merchandising og merkevarebygging, var tidlig ute med å selge rettighetene for sine figurer til kostymemakerne. Det førte til at på 1930-tallet var det veldig populært å kle seg ut som Mikke og Minnie Mus.

Det var likevel ikke før TV-apparatet ble en vanlig del av amerikanske hjem rundt 1950, at popkulturkostymetrenden tok av for alvor. Drømmefabrikken i Hollywood skulle endre halloween for alltid.  

Farvel spøkelser og hallo Batman!

Fjernsynet endret ikke bare USAs underholdningsvaner. Sammen med kinofilmen forsterket den også amerikanernes kulturelle identitet. Populære TV-serier og filmer samlet landet på en helt ny måte.

– Befolkningen hadde plutselig fått mange nye popkulturelle referanser til felles, og halloween ble en forlengelse av denne ferske fankulturen, sier Morton.

På 1950-tallet begynte halloween-entusiaster å kle seg ut som kjendiser, karakterer fra TV og film og superhelter. Det var ikke om å gjøre å være så skummel lenger.

– Halloween ble en mulighet til å være superstjerne for en kveld for vanlige folk, bekrefter Morton.  

Den gryende og mer tabloide kjendiskulturen som ble etablert på 1950-tallet, dyrkingen av ikoniske skikkelser som Elvis og Marilyn Monroe, samt introduksjonen av rock ‘n roll og fenomenet tenåringer, var også ingredienser som bokstavelig talt kledde den opprørske høytiden.

– Særlig fordi under halloween kan man være hvem man vil. Det er lov til å kle seg utfordrende, annerledes eller rett og slett provoserende den kvelden, forklarer Morton.

Halloween utenfor USA

I tiårene som fulgte, ble halloween og populærkultur enda mer sammensveiset. I 1978 regisserte John Carpenter horrorklassikeren «Halloween», og høy-tiden dukket også opp i storfilmene «E.T.» (1982) og «The Karate Kid» (1984), samt ymse TV-serier.

At halloween-feiringen begynte å gjøre seg gjeld-ende både i kinosaler og på TV-skjermen, bidro også til å eksportere høytiden til andre land. I Norge begynte halloween å få skikkelig fotfeste rundt tusenårsskiftet. Også her i landet har kostymetrendene utviklet seg.

– Tidlig på 2000-tallet var det blod og gørr for alle penga. I dag har vi imidlertid en hel generasjon med unge voksne som har vokst opp med halloween, og de ønsker mer avanserte kostymer enn da de var små. Generelt sett så nærmer vi oss nok litt mer den tradisjonelle halloween-feiringen i USA. Kostymespennvidden er mye større nå, sier Andre Nerhagen, som har vært daglig leder for kostymebutikken Mye Moro siden 2003.

Han har inntrykk av at norske halloween-entusiaster også legger mer av sjelen sin i antrekkene. I stedet for å kjøpe fiks ferdige kostymer, er det mange som heller velger tilbehør og spesialeffektsminke for å skape unike antrekk som de setter sammen selv.

Nerhagen sier denne trenden har vokst frem i takt med at cosplay er blitt så populært. Sistnevnte trend handler om å kle seg ut som popkulturelle figurer på popkulturkongresser eller i sosiale medier. På internett er det masse tips og instruksjonsvideoer som lærer fans å lage egne kostymer, og cosplay-trenden har eksplodert de siste ti årene.

– Dette har helt klart bidratt til en økt interesse for å gjøre seg ekstra flid med halloween-kostymene, bekrefter Nerhagen.  

Han forventer at «Barbie» også kommer til å bli svært i Norge under årets halloween, men sier at vi ikke er like opptatt av popkulturkostymer som de er i USA.

Skjønt noen unntak finnes det.

– Nordmenn elsker for eksempel superhelt-kostymer. Og da Netflix-dramaet «Squid Game» tok av i fjor, opplevde vi enorm etterspørsel etter antrekk inspirert av serien, forteller han.

Nerhagen bekrefter at å forsøke å forutse hva som blir hot under halloween, er en av de største utfordringene han har i jobben sin.

– Heldigvis har jeg et team av yngre medarbeidere som er flinke til å fange opp trender. Vi har også merket at filmer og serier som eksploderer på sosiale medier, også har en tendens til å eksplodere under halloween, sier Nerhagen.  

Men alt er ikke egnet til å slå an.

– Kostymet må ha skikkelig særpreg, så andre forstår omtrent umiddelbart hvem eller hva du er. Ellers er det jo ikke noe gøy for den som kler seg ut.

Sexy kostymer, kulturell appropriasjon.

Det har lenge vært vanlig at store ukeblader og aviser i USA trykker tips og artikler om årets mest populære halloween-kostymer i forkant av feiringen. De siste årene har man imidlertid også begynt å skrive om hva man ikke bør kle seg ut som. Vår tids kanselleringskultur, samt et større fokus på mangfold, rasisme og undertrykking av minoriteter, preger den moderne halloween-feiringen.

– Det er blitt langt større bevissthet rundt hva slags kostymer folk kan finne støtende, eller rett og slett rasistiske, sier halloween-eksperten Morton.

Blackface-sminke (altså at hvite mennesker sminker huden mørkere for å se ut som en annen etnisitet) eller at man bruker et annet folkeslags kulturuttrykk eller påkledning som kostyme, blir med rette ansett som dypt problematisk i 2023.

– I tillegg har jeg merket at trenden med sexy kostymer, særlig for kvinner, har dabbet veldig av. For ti år siden kunne du være alt fra sexy sykepleier til å ikle deg absurde kostymer som sexy maiskolbe. Jeg har inntrykk av at slik utkledning blir ansett som litt kleint nå, og jeg tror det i stor grad skyldes #metoo, sier Morton.

Men symbiosen mellom TV, film, sosiale medier og halloween tror hun er kommet for å bli.

– Jeg tror popkultur alltid kommer til å være en viktig del av denne høytiden. Halloween er blitt en feiring av våre kulturuttrykk her i USA, og det gir folk masse glede. Det synes jeg er utelukkende positivt, sier Morton.

– For halloween skal jo først og fremst være gøy!