8. juni i år 793 våknet munkene på Lindisfarne-klosteret opp til det de trodde skulle bli en helt vanlig dag. Utpå formiddagen må noen av dem ha sett en liten skog av master dukke opp i havet mot øst. En time etter støtte skipene mot land. Det neste munkene så, var tungt bevæpnede menn som skrikende og hylende kom løpende innover øya.

Noen timer etter var mesteparten av klosteranlegget på Lindisfarne lagt i ruiner. Mange av munkene var drept, mens andre var ført bort. Noen ble kastet i havet. Skal man tro beretningene som siden ble skrevet, moret angriperne seg med å se dem drukne. Alt det gullet og sølvet som var å finne, ble ført om bord i skipene. Deretter satte vikingene kursen mot Norge.

Dette er det vi i grove trekk vet om det første store vikingtoktet i historien. Før overfallet på Lindisfarne hadde det vært enkelte angrep mot den engelske kysten, men ingen av dem hadde hatt stort omfang. Det som skjedde denne junidagen i 793, rystet derimot de britiske øyene.

Klosteret på Lindisfarne hadde på 600-tallet vært tilholdsstedet for den hellige Cuthbert, datidens mest kjente helgen i det som etter hvert ble England. I mange hundre år hadde anglosakserne, et folkevandringsfolk med opprinnelse i Nord-Tyskland og på Jylland, levet avskjermet fra det øvrige Europa. At Lindisfarne, det helligste stedet i det anglosaksiske riket, ble overfalt og plyndret på den måten, kom som et voldsomt sjokk.

På liv og død

Fortvilelsen og sinnet ville ha vært enda større om menneskene på De britiske øyene hadde visst hva som ventet dem. Utover på 800-tallet økte vikingtoktene i omfang. I år 865 dukket det som datidens briter omtalte som Den store hedenske hæren opp fra havet. De siste tiårene før år 900 kjempet kong Alfred den store av Wessex en heroisk kamp for å sikre Englands videre eksistens.

England var bare ett av landene i det nordlige Europa som ble preget av nordboernes krigstokter. Norske vikinger grunnla et eget rike i Irland, de bosatte seg på Island og nådde helt til Amerika. Langs de ukrainske og russiske elvene bygde svenske vikinger opp en mektig stat, Kyiv-Rus.

Aldri, hverken før eller siden, har nordboerne i så stor grad preget Europa. Det som faktisk skjedde, var at skandinavene gikk til angrep på alle omkringliggende land.

Årsaker?

Vikingtiden er en helt spesiell epoke i norsk, svensk og dansk historie. Men hva var det som plutselig fikk våre forfedre til å forlate sine gårder og begi seg ut på krigstokt?

Det spørsmålet har historikerne diskutert i minst 150 år. Selv om alle kilder fra vikingtiden er blitt gjennomanalysert av stadig nye generasjoner, har man aldri klart å komme med noe endelig svar på hvorfor vikingtoktene begynte.

Det beste man kan komme opp med, er et sett av hypoteser. Den mest opplagte forklaringen handler om teknologi. I flere tusen år før vikingtiden hadde europeere og skandinaver seilt langs egne kyster. Men med vikingskipet klarte nordboerne å konstruere et fremkomstmiddel til sjøs som var overlegent alle andre. Når man først var i stand til å forflytte seg så raskt, hadde man et fortrinn som kunne utnyttes militært.

Ikke minst viktig var det at vikingskipet kunne frakte krigere over åpne havstrekninger og deretter helt inn til strendene. Fra strendene kunne man løpe opp på land og rane til seg gull, sølv og andre kostbarheter. Dette teknologiske fortrinnet var altfor verdifullt til at skandinavene kunne la være å utnytte det.

En annen forklaring som de siste årene er fremført med stadig større styrke, er skandinavenes motstand mot å la seg kristne.

I tiårene før og etter år 800 slaktet keiser Karl den store ned tusenvis av hedenske saksere i dagens Tyskland. Menneskene som bodde i Danmark, så det som skjedde i deres nærområde. Danene hadde i sin tur tett kontakt med Norge og Sverige. En del historikere tolker vikingtoktene som skandinavenes forsøk på å yte motstand mot en truende fiende.

Mange flere forklaringer kan anføres: Basert på den hedenske åsatroen utviklet et tallrikt aristokrati i Skandinavia en aggressiv krigerkultur. Når de samme høvdingene også hadde teknologien – vikingskipet – på plass, var det lite som holdt dem tilbake. At de kjempet mot det de anså for å være en truende fiende – det kristne Europa – bidro bare til å gi vikingtoktene ekstra kraft.

I over 250 år fortsatte skandinavene å krige mot Europa. Så – omkring midten av 1000-tallet – tok det slutt.

Det er langt lettere å forklare hvorfor vikingtiden tok slutt enn at den begynte. Men det er en annen historie.