• Padelfeber i store deler av verden Folk spiller padel på en nybygget padelbane i Riyadh i Saudi-Arabia i juni 2022. Foto: Ahmet Yosri/Reuters/NTB

«Sosial-tennis» i bur

«Sosial-tennis» i bur

Racketsporten padel som startet med en plankeracket, mur og hønsenetting, er på vei til å ta av – også i Norge.

Fra utgave: 11 / november 2022

Lett å mestre og sosialt

Den for mange ukjente sporten padel er en av dem som vokser raskest i verden. Også i Norge brer padelinteressen seg.

Padel, eller padeltennis, er en racketsport som kan beskrives som en blanding av squash og tennis. Eller tennis i bur, om du vil. Det spilles som regel to mot to på 20 x 10 meters baner med glassvegger som i squash, men har i tillegg nett på deler av langsidene.

Padel spilles med en tyngre racket og ball med mindre trykk. Dette gjør at alt går mye saktere. Ballen spretter mindre og er tyngre å spille med, men den største forskjellen er at tennisracketer er lettere og har strenger mens padelracketer har en karbonflate med små hull. Resultatet er mye mindre kraft enn med en tennisracket.

Reglene er ganske like som i tennis. Man teller poengene på samme måte. Det serves opptil to ganger diagonalt inn i et område. Forskjellen er at det gjøres med underarmsslag. Glassveggene rundt kan benyttes så mye man vil. Dette er noe av det som gjør padeltennis så gøy, ifølge norgesmester i padel Frederick Francis Schaefer.

– Det er både kjempegøy og veldig sosialt ettersom man spiller to mot to. Jeg kommer fra tennis, og mitt inntrykk er at det er det sosiale som gjør at mange blir bitt av basillen. Det er dessuten enkelt å komme i gang. Man får raskt mestringsfølelse kontra tennis, som har en lang læringskurve, sier han.

 

Padelåre Normalvekten på en padelracket er cirka 350 gram. Den kan være maksimalt 45,5 cm lang og 38 mm tykk. Foto: Alain Jocard/AFP/NTB

 

Planke, mur og hønsenetting

Forløperen til padel sies å stamme fra den amerikanske metropolen New York på slutten av 1800-tallet, hvor presten Frank Peer Beal satte seg som mål å lage en meningsfull aktivitet for fattige barn. Han tilpasset tennisbanene til de urbane omgivelsene. Banene var mindre, 50 x 20 feet, som tilsvarer omkring 15 x 6 meter, og tennisracketen ble byttet ut med en planke. Sporten ble kalt paddle tennis, og de første banene ble bygget på 1920-tallet.

Men det var først i Acapulco i 1969 at sporten tok et steg videre. Der hadde den meksikanske forretningsmannen Enrique Corcuera en liten tennisbane på 20 x 10 meter i hagen på sommerstedet sitt, men han var mektig lei av å hente ballene hos naboen. Dette førte til at han bygde en mur og hengte opp hønsenetting rundt banen. Etter hvert ble muren med i spillet, og det ble laget regler ut ifra dette. Corcueras kone Viviana skrev ned alt i en bok. Sportens første offisielle regelbok var et faktum.

Trivia

Messi har padelbane i hagen

En av verdens aller største fotballspillere gjennom tidene, argentinske Lionel Messi, er padelfan. Han er så glad i racketsporten at han har bygget en egen bane i hagen. Her skal han ha spilt mye blant andre med tidligere lagkompis på Barcelona Luis Suarez.

Padel har også fascinert flere andre kjente fotballspillere, som Zlatan Ibrahimovic, Gerard Pique og Franscesco Totti.

 

Etter å ha besøkt Corcuera forelsket prins Alfonos de Hohenlohe seg i sporten. Tilbake i hjembyen Marbella i 1974 bygget han to padelbaner på sin lokale tennisklubb. Ett av medlemmene, den argentinske millionæren Julio Menditenguia, tok videre med seg sporten til Argentina i 1975. Siden har sporten spredt seg til mer enn 50 land.

På 1990-tallet ble padel en profesjonell sport. Og i 2005 ble den første profesjonelle verdensturneringen Padel Pro Tour startet opp. Den skiftet navn til World Padel Tour i 2013.

 

Stort i Spania og Argentina

Padel har fått klart størst fotfeste i Argentina og Spania – både i popularitet og profesjonelt. Padel er i dag faktisk den nest mest populære sporten i Spania, kun slått av fotball. I 2021 var det 20 000 padelbaner i Spania, og det anslås at det finnes omkring fire millioner aktive padelspillere der.

– Blant de 100 best rankede spillerne på World Padel Tour pleier rundt 90 å være spanske eller argentinske. Det er veldig gøy å spille internasjonalt, men utfordrende å bo i Norge når man skal konkurrere med spillere fra Spania og Argentina. Jeg burde nok bodd der og fått den type matching på daglig basis, forteller Schaefer, som er ranket som verdens 345. beste.

 

Padel i Norge

Padeltennis ble tatt opp i Norges Tennisforbund i 2015, og der satses det for tiden på padel.

– Det er bare bra at vi får en større racketkultur i Norge, sier Schaefer, som også er ansatt som konsulent i tennisforbundet.

De to racketsportene er bygget opp ulikt. Tennis er utelukkende klubbasert i Norge, mens padel hittil stort sett tilbys på private idrettssentre. Ettersom det spilles mest privat, er det vanskelig å telle hvor mange som spiller her til lands, men det blir stadig flere. Den første padelbanen kom i 2017, og nå er det flere hundre.

– Sporten har hatt en voldsom vekst bare de siste par-tre årene, og det ser ut til å fortsette. Utfordringen fremover blir å forvalte den økende interessen ved å få unge til å begynne med padel og utvikle miljøene, sier Schaefer.

 

Kilder: Skysports, LTA, aceropadel.se, padel.ac, tennis.no, padelfip.com, Wikipedia