Fortellinger som fritt leker med verdenshistoriske fakta og utforsker alternative hendelsesforløp, er mer populært enn noen gang.
Tove Janssons dypt humanistiske livsanskuelse gjorde Mummiverdenen til allemannseie. Men Jansson var mer enn Mummi.
Kunst laget av søppel finner veien til gallerier i London, New York og Paris og selges for millioner.
Det kinesiske filmmarkedet har eksplodert de siste årene, men det er bare de ufarlige kassasuksessene som når filmlerretene.
I Norge er skole en frivillig sak. Vi har opplæringsplikt – ikke skoleplikt. Dermed har skolen ingen makt over foreldrene.
I russisk litteraturhistorie ser vi en lang tradisjon for å opponere mot et strengt regime. Hvordan står det til i dag?
Fremmer fotball fred og samhold, eller er det krigshissende og farlig?
Filmtraileren er en helt egen, kommersiell kunstform. Og fansen remikser dem over en lav sko – på YouTube.
Smarttelefon og iPad er alltid innen rekkevidde og det å være uten kan fremkalle ulike grader av panikkangst.
Filmer om slaveri er fremdeles preget av store, blinde flekker historisk og geografisk.
I Japan lever 1,62 millioner isolert – de jobber ikke, studerer ikke og har svært lite kontakt med andre.
Myter og gammel overtro. Mens de gamle grekerne anså mythos som eneste måten å uttrykke sannhet, er myten i vår tid fortrengt til fordel for fornuftstro og vitenskap som verktøy for å kommentere og forklare virkeligheten rundt oss. Populariteten til fantasylitteratur som «Hunger Games» antyder at vi trenger noe mer.
Vi må frigjøre tid til lek og lære oss å sløse med tiden. Hvis ikke risikerer vi å miste evnen til å tilegne oss verden.
Vår mann i trikot er på filmlerretet igjen. «Man of Steel» er Zack Snyders versjon av opprinnelseshistorien til 75-årsjubilanten Supermann.
Til ungdommen: Kreativitet kan læres. Det betyr ikke at det er en god idé.
