
Aldri har menneskeheten gjort like store fremskritt som de siste 100 årene, blir vi fortalt. Men når vi ikke blir lykkeligere, er det da et fremskritt?

Tilfeldigheter avgjør om vi finner norske ord for nye matretter. Vi er storforbrukere av kokebøker og kaster oss over sushi, bechamel, julienne og cupcakes uten å blunke.

Toalettvesker og pysjamaser med bilder av en søt liten katt ved navn Kitty er noe vi kan takke japanerne for. Selv har de alltid vært fascinerte av det søte, kosete og uskyldige. Hva sier det om dem?

I romanen «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» finnes det en episode hvor doktoren våkner etter å ha ligget i en behagelig døs. Med dovent blikk kikker han ned på hånden sin og kjenner sjokket bølge gjennom hele kroppen. For hånden han ser ned på, er fremmed.

Til alle tider er det blitt diktet om familien. Både eposet om Odyssevs' hjemreise til Ithaka og Bibelens fortellinger om patriarkene Abraham og Isak tar for seg relasjoner mellom mennesker knyttet sammen av blod og gener. Er det noen interesse for familien i dag?

To er én for mye. Snart utgjør aleneboere halvparten av norske husholdninger. Men stadig færre er ensomme.

Listen over offisielle OL-øvelser har forandret seg mye siden 1896. Mens noen øvelser er forblitt klassiske og tidløse, har andre øvelser forsvunnet helt. Noen med god grunn.

Overalt hvor vi ferdes blir vi bedt om å oppgi kjønn. De som ikke føler de passer inn i kategorien mann eller kvinne, opplever diskriminering. Er egentlig kjønn så viktig?

Globaliseringen skulle føre til et vestlig, blondt hegemoni over skjønnhetsidealene. Men etnisk sett er det i ferd med å bli stadig mer mangfoldig.

Fiktive språk gir en ekstra dimensjon til litteratur og film. Men noen av dem begynner å leve sitt eget liv.

2. mai ble den eneste privateide utgaven av Edvard Munchs «Skrik» solgt på auksjon hos Sotheby's i New York. Maleriet er et av de mest umiddelbart gjenkjennelige bildene i både kunsthistorien og populærkulturen, med et motiv som har preget alt fra T-skjorter og tekopper til masker og plakater. Hvorfor blir vi aldri lei av det?

Film er illusjoner. Det er Cannes også. Bak glamouren er det tett, svett og sårbent.

Kinesiske kunstnere lever av å kopiere verdenskjente malerier. Øvelse gjør mester, og drømmen er én dag å kunne leve av egen kunst.

Siden førsteutgaven så dagens lys i 1812 er brødrene Grimms «Barne- og huseventyr» blitt oversatt til mer enn 140 språk. Historiene om Askepott og Rødhette, om Tornerose og Snøhvit er kjent verden over. Men brødreparet bak Tysklands største boksuksess samlet ikke bare eventyr, de var også viktige nasjonsbyggere – og grunnla den moderne språkvitenskapen.

Stan Lee er «pappaen» til superhelter som Spider-Man, Hulk, De fantastiske fire, Daredevil, Thor, Iron Man og X-Men. 27. april dukker flere av dem opp i én og samme film: «The Avengers».

Film- og fjernsynstilbudet anno 2012 er fullt av det eventyrlige. Er det en trend, eller er det bare den udødelige eventyrtradisjonen som gjør seg gjeldende?

Hjernen styrer hendene, men ny forskning viser at aktive hender også kan omforme hjernen – til glede for musikere, kunstnere og håndverkere som elsker å arbeide kreativt med hendene.


Science fiction er en sjanger som hviler på teknologi, både i form og innhold. Derfor er det ikke overraskende at «Star Wars» kommer i 3D-format. Men hvor stor rolle har teknologien spilt i å gjøre disse filmene til vår generasjons primære popkulturelle referanse?