Omgitt av Det ovale kontors forgylte dekor utvekslet El Salvadors president, Nayib Bukele, lovord og klapp på skulderen med sin amerikanske motpart, Donald Trump, under et møte i april. De hadde nylig inngått en avtale: 238 venezuelanere og rundt to dusin salvadoranere ble 16. mars deportert fra amerikansk jord og fraktet til høysikkerhetsfengselet Cecot, selve kronjuvelen i Bukeles nye og trygge El Salvador.
I den påfølgende mediestormen ble Donald Trumps regjering anklaget for å ha kastet demokratiske verdier over bord ved å sende mennesker uten kriminelt rulleblad og med ubestemmelig tilknytning til gjengvirksomhet, til et fengsel der ingen slipper ut. I hvert fall ikke til fots, for å parafrasere El Salvadors justisminister, Gustavo Villatoro.
Vist frem for USA Fanger med MS-13-gjengtatoveringer følger med fra bak cellegitteret mens USAs minister for innenlands sikkerhet, Kristi Noem, ble vist rundt i Cecot-fengselet i Tecoluca 26. mars. Hver fengselcelle deles av 70 innsatte. De får ikke være utendørs og ikke motta besøk. Foto: AP/NTB
Én detalj i avtalen gikk imidlertid mer upåaktet hen: Blant de deporterte salvadoranerne var et dusin knyttet til lederstrukturen til den salvadoranske kriminelle gjengen Mara Salvatruchas 13 (MS-13). Ifølge amerikanske tiltaledokumenter skal denne lederstrukturen, kjent som Ranfla nacional, ha tatt del i omfattende forhandlinger med Bukeles regjering. Penger og tjenester til gjengene skal ha blitt utvekslet mot en stans i gjengdrap og politisk støtte for Bukeles parti, Nuevas Ideas.
Disse anklagene utgjør kun en liten del av bevismaterialet om Bukeles tilknytning til El Salvadors gjenger, som i sin helhet forteller en historie om hvordan hans vei til landets politiske stratosfære er strødd med hemmeligstemplede avtaler, penger som har skiftet hender, og trusler.
Historien står i så stor kontrast til Bukeles image som El Salvadors redningsmann, at en gruppe MS-13-ledere i amerikansk varetekt er blitt brikker i et geopolitisk spill der presidentens legitimitet står som innsats.
Beinhardt regime Hundrevis av fanger er tvunget ned i en sittende formasjon under oppsyn av bevæpnede vakter i Cecot-fengselet 24. februar. Mellom 70 000 og 75 000 personer satt ved utgangen av 2023 fengslet i El Salvador anklaget for gjengtilhørighet. Cecot (Centro de Confinamiento del Terrorismo), et av de største høysikkerhetsfengslene i verden, er bygget for å huse 40 000 fanger. Foto: El Salvadors presidentkontor via Getty Images
«Hvis ikke, dreper vi dem».
Vi skrur tiden tilbake til 2015, da en ung og lovende Nayib Bukele stilte til valg som ordfører i El Salvadors hovedstad San Salvador for det venstreorienterte partiet FMLN.
Bukele vant valget, men ikke uten hjelp, skal vi tro medlemmer av gjengen Barrio 18 Revolucionarios.
I et omfattende intervju med den salvadoranske nettavisen El Faro hevder en tidligere leder for Barrio 18, Carlos Cartagena (alias «Charli»), at gjengen hans ble leid inn av FMLN for å sanke oppslutning om Bukeles valgkamp mot et honorar på mer enn 250 000 dollar.
Barrio 18 Revolucionarios hadde enorm innflytelse i territorier under deres kontroll og visste godt hvor skoen trykket.
«Du skal fortelle moren din, onkelen din, nevøen din, bestemoren din og familien til din kone at de må stemme på Nayib. Hvis ikke, dreper vi dem.» Slik gjengir Barrio 18-medlem «Liro Man» hvordan klikken hans truet innbyggerne i gjengens nabolag i San Salvador til å stemme på Bukele.
Bukeles forhandlinger med gjengen skal ha gått gjennom den tidligere hiphop-artisten Carlos Marroquin. Marroquin leder i dag El Salvadors direktorat for gjenoppbygging av det sosiale nettet – et statlig organ dannet av Bukele-administrasjonen.
I forkant av presidentvalget i 2019, der Bukele skulle bli valgt som president for det høyreorienterte partiet Gana (Bukele fikk ikke registrert Nuevas Ideas som parti før tidsfristen), ble Barrio 18 Revolucionarios igjen innleid for å samle oppslutning for Bukele, hevder «Charli». Han anslår at 70–80 prosent av Bukeles oppslutning i dette valget skyldtes gjengene.
Siden intervjuene ble publisert 2. mai, har Bukeles regjering utstedt arrestordre på syv journalister i El Faro. De har dermed måttet rømme fra El Salvador.
Hestehandel Den tidligere gjenglederen Carlos Cartagena hevder at Barrio 18 ble leid inn av Bukeles parti for å sanke oppslutning om Bukeles valgkamp. Skjermdump: El Faro
Historien om Crook
Parallelt med Bukeles politiske ferd i El Salvador, havnet MS-13 under lupen i USA. I 2017 ble MS-13-grupperinger i New York anklaget for å ha stått bak en rekke drap i Long Island-området.
«Vi skal ødelegge MS-13», proklamerte Donald Trump etter drapene.
For å demme opp for MS-13s aktivitet i USA ble innsatsgruppen Joint Task Force Vulcan (JTFV) dannet i 2019 – etter ordre fra Trump. En prioritet for innsatsgruppen var å innhente medlemmer av Ranfla nacional, som ble ansett som trådtrekkerne for MS-13s aktiviteter i USA.
Elmer Canales Rivera, alias «Crook», var ett av medlemmene av Ranfla nacional som JTFV fattet interesse for. Crook satt på denne tiden fengslet i El Salvador.
Elmer Canales Rivera, alias «Crook»
I amerikanske tiltaledokumenter mot medlemmer av Ranfla nacional blir Crook utpekt som en sentral figur i forhandlinger mellom MS-13 og Bukeles regjering etter presidentvalget i 2019. Sammen med andre MS-13-ledere skal Crook ved flere anledninger ha møtt direktøren for landets fengsler, Osiris Luna, og nevnte Carlos Marroquin.
Som et ekko av regjeringens avtale med Barrio 18 skulle gjenglederne i Ranfla nacional drive drapstallene ned i MS-13s territorier og oppfordre innbyggerne til å stemme på kandidater fra Nuevas Ideas ved mellomvalget i El Salvador i 2021.
Dette valget sikret for øvrig Bukele et rungende flertall i landets lovgivende forsamling.
Men så fikk Bukele seg en kalddusj. Mellom 2021 og 2022 sendte amerikanske myndigheter utleveringsbegjæringer for Crook og andre medlemmer av Ranfla nacional. Salvadoranske myndigheter stilte seg på bakbena. Som del av avtalen med Bukeles regjering, hadde MS-13 nemlig forlangt at deres medlemmer ikke skulle utleveres til USA. Heller enn å etterkomme utleveringsbegjæringen, ble Crook løslatt fra fengsel i all hemmelighet. Han skal så ha blitt ledsaget personlig til den guatemalanske grensen av Carlos Marroquin, og siden smuglet ut av El Salvador. Dette forteller Marroquin selv i en telefonsamtale han hadde med et annet MS-13 medlem, som nettavisen El Faro publiserte et utdrag fra.
Crook ble til slutt arrestert i Mexico november 2023 og utlevert til USA. Sammen med andre MS-13 medlemmer innhentet av de amerikanske spesialetterforskere i JTFV, er Crook blant annet anklaget for å ha organisert drap, gjengvirksomhet, narkotikaforbrytelser og terrorisme.
Bukeles fasade
Som president har Bukele dyrket et ganske annet image enn det som fremkommer av disse anklagene. Særlig ett narrativ er blitt fremhevet: Bukele som El Salvadors hardbarkede redningsmann.
Presidenten opererer med tilnærmet total makt over det salvadoranske statsapparatet. Etter at han vant flertall i den lovgivende forsamlingen ved mellomvalget i 2021, sparket han statsadvokaten og alle fem høyesterettsdommerne og byttet dem ut med egne lojalister.
Redningsmann? En fotballtrøye med bilde av El Salvadors president henger til salgs i en butikk i hovedstaden San Salvador. Bukele-administrasjonens aksjon mot gjengvold har mer enn tredoblet antallet innsatte i salvadoranske fengsler. Mange av de innesperredes pårørende hevder deres kjære er uskyldige og holdes isolert uten rettslig klageadgang. Men nedgangen i kriminaliteten har gjort Bukele svært populær. Foto: Daniele Volpe/The New York Times/NTB
Med statsapparatet i ryggen proklamerte presidenten unntakstilstand i 2022, som svar på en rekke gjengmassakrer som signaliserte slutten på freden mellom regjeringen og gjengene. Siden er titusenvis av salvadoranere blitt fengslet uten rettergang. Unntakstilstanden er ennå ikke opphevet.
Samtidig kunne regjeringen i 2024 rapportere om en drapsrate på 1,9 pr. 100 000 innbyggere – den laveste i Latin-Amerika. I 2015 lå drapsraten på 106,3 – mer enn 50 ganger høyere.
| Fakta |
Nayib Bukele> Nayib Armando Bukele Ortiz er en salvadoransk politiker født 24. juli 1981. Han er av salvadoransk og palestinsk herkomst. > Startet sin politiske karriere i 2011, og sluttet seg til det venstre-orienterte partiet Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN) i 2012. FMLN var tidligere en revolusjonær geriljabevegelse som kjempet i El Salvadors blodige borgerkrig, som varte fra 1979 til 1992. > Bukeles første politiske embete for FMLN var som ordfører i distriktet Nuevo Cuscatlán i 2012–2015. I 2015–2019 var han ordfører i hovedstaden San Salvador. > Bukele var en kontroversiell figur innad i FMLN og var blant annet svært kritisk til partiets Salvador Sánchez Cerén, som var El Salvadors president mellom 2014 og 2019. I oktober 2017 ble Bukele kastet ut av partiet etter at han kastet et eple på sin partifelle Xóchitl Marchelli og kalte henne «forbanna forræder» og «heks». > Kort tid senere grunnla Bukele sitt nye parti Nuevas Ideas (Nye Ideer), for å utfordre det partipolitiske hegemoniet til FMLN og det konservative partiet Arena i El Salvador. > Vant El Salvadors presidentvalg i 2019 som kandidat for det høyre-orienterte partiet Gana, da Bukele ikke rakk å registrere Nuevas Ideas som parti i tide. Stilte til gjenvalg med Nuevas Ideas i 2024 og vant en brakseier med over 84 prosent av stemmene. > Bukele har fått mye oppmerksomhet for sin aggressive sikkerhetspolitikk. Han erklærte i 2022 unntakstilstand i El Salvador, senket den kriminelle lavalderen til 12 år, og har siden fengslet mer enn 84 000 mennesker. Han står også bak byggingen av megafengselet Cecot. > Bukele er en høylytt tilhenger av Donald Trump og deler flere likhetstrekk med sin amerikanske presidentkollega. Blant annet har begge en populistisk lederstil, er svært aktive på sosiale medier og har et anstrengt forhold til pressen. > Bukele har høstet kritikk fra menneskerettighets-organisasjoner for sin totalitære politikk og manglende hensyn til demokratiske verdier. Til tross for dette er han svært populær i El Salvador. I en meningsmåling utført av CID Gallup i november 2024 sa 91 prosent av de spurte at de var fornøyde med Bukeles presidentgjerning.
|
Statistikk som dette er rakettbensin for regjeringens PR-maskin. Statskontrollerte nyheter, innleide Youtube-influensere og presidentens egen konto på X (tidl. Twitter) pumper ut innhold med samme budskap, ifølge María Luz Nóchez, journalist i El Faro fra 2011 til 2023: «El Salvador er ikke trygt utenfor unntakstilstandens rammer.»
Strategien har gitt avkastning: I en meningsmåling i november 2024 uttrykte 91 prosent av dem som svarte, støtte til Bukele.
Også internasjonalt har presidenten høstet anerkjennelse for å ha fått bukt med volden i El Salvador. Mange ledere i Latin-Amerika ser på Bukeles seiersgang som en stor inspirasjon for deres egen sikkerhetspolitikk, understreker Nóchez.
«Bukele kan peke mot (den internasjonale) støtten og si, ‘Hvorfor bør ting endres i El Salvador?’»
Et vaklende korthus
El Salvadors angivelige redningsmann er nå imidlertid presset opp i et hjørne.
– Til tross for et overveldende narrativ om hvor vellykket hans strategi mot gjengene har vært, vet han at den er bygget på en haug med løgner. Det var aldri et forsøk på å bekjempe gjengene. Det var bare en pakt som han og regjeringen hans forhandlet med gjenglederne om å senke drapstallene i bytte mot flere andre goder, sier Douglas Farah. Han er journalist og direktør for konsulentbyrået IBI Consultants, som arbeidet tett med den amerikanske innsatsgruppen JTFV.
MS-13 medlemmene som ble utlevert til El Salvador som del av avtalen mellom Trump og Bukele, kan anses som brikker i et spill for å legge skjul på Bukeles tilknytning til gjengene. Uheldigvis for Bukele er flere medlemmer av Ranfla nacional fremdeles i amerikansk varetekt – også Crook.
– [Bukeles] store frykt er at MS-13-lederne som fortsatt er i amerikansk varetekt og som har hatt direkte forhandlinger med ham, vil fortelle verden når de stilles for retten hva som faktisk skjedde i den pakten, sier Farah.
Selv med statsapparatet i sin hule hånd er Nayib Bukele sårbar. Avtalen med USA har plassert den salvadoranske presidenten i et internasjonalt rampelys han nok helst skulle vært foruten: Anklager om demokratisk tilbakegang og brudd på menneskerettigheter har nylig haglet mot den lille mellomamerikanske nasjonen.
I tillegg sliter El Salvador med økonomien. Landet sitter på en enorm gjeld, og Bukele ble nylig tvunget til å begrense landets satsing på bitcoin – som Bukele etablerte som nasjonal valuta i 2021 – for å få utbetalt et sårt tiltrengt lån fra Det internasjonale pengefondet, IMF.
Det skal ha blitt frivillig for private aktører å akseptere bitcoin som betaling, og den digitale valutaen kan ikke lenger brukes til å betale skatt.
Bukele har likevel, i bakkant av at lånet ble gitt, høylytt motsatt seg IMFs krav og brukt X flittig til å fortelle sine følgere om hvor mye El Salvador skal ha tjent på bitcoin.
Avsløringer fra Bukeles tidligere kumpaner på tiltalebenken i USA vil kunne slå ytterligere sprekker i presidentens legitimitet og sette forholdet til hans viktigste internasjonale forbundsfelle i fare.
Hvis det vil kunne bidra til å hente Crook og de andre medlemmene av Ranfla nacional tilbake til El Salvador, og ut av rampelyset, vil Bukele derfor være villig til å strekke seg langt for å blidgjøre sin amerikanske motpart.
Bukele tilbød nylig å fengsle kriminelle med amerikansk statsborgerskap i El Salvador, på USAs vegne.
Trump har møtt forslaget med stor iver.
Kilder: AP News, CID Gallup, CNN, El Faro, El País, Insight Crime, justice.gov, New York Times, X