I 2023 ble det i snitt registrert ti angrep daglig mot journalister, inkludert drap, tortur, trusler og arrestasjoner.

Ifølge pressefrihetsorganisasjonen Voces del Sur har myndighetene i regionen vært ansvarlige for mer enn halvparten av overgrepene. Denne utviklingen har ført til informasjonsørkener – områder der uavhengig journalistikk er nærmest utryddet.

Demokratisk tilbakegang forsterker problemene. Rundt en tredjedel av landene i regionen opplever demokratiske utfordringer, med Venezuela, Cuba og Nicaragua som fremtredende eksempler. I 2023 fortsatte de autoritære regimene i disse landene å undertrykke pressefriheten gjennom målrettet forfølgelse og kriminalisering av journalister og medier.

Selv om antall registrerte angrep har gått noe ned sammenlignet med året før, reflekterer ikke dette en bedring i situasjonen. Snarere viser det at den undertrykkende politikken har skremt mange til taushet. Hvert år blir det færre journalister og uavhengige medier igjen å undertrykke, da mange tvinges til selvsensur eller eksil for å unngå fengsling og andre former for statlig vold.

Statlig undertrykkelse

I Nicaragua har myndighetenes forfølgelsespolitikk fjernet journalistisk virksomhet fullstendig i fem av landets 17 departementer. Ifølge pressefrihetsorganisasjonen FLED har regjeringens ulovlige overtagelse av alle universiteter dessuten eliminert utdanning av nye, uavhengige journalister.

Dette kan signalisere slutten for profesjonell, uavhengig journalistikk i landet og en ytterligere styrking av regjeringskontrollerte medier.

I Venezuela har statlig undertrykkelse skapt omfattende «informasjonsørkener». Ifølge «Atlas of Silence», publisert av presseforbundet IPYS, har lokal nyhetsdekning opphørt i 133 områder, noe som etterlater over 7 millioner venezuelanere uten tilgang til grunnleggende informasjon.

På Cuba har fortielsespolitikken resultert i 169 vilkårlige arrestasjoner, særlig rettet mot journalister som dekket borgerprotester. Cuba topper også listen i regionen for internettrestriksjoner, med målrettede kutt i nettjenester, noe som isolerer journalister, aktivister og pårørende til politiske fanger i flere dager – og i noen tilfeller permanent.

Statlig trakassering og undertrykkelse går ut over journalisters fysiske og profesjonelle sikkerhet, men konsekvensene rammer hele samfunnet. Sensur og forfølgelse av uavhengige medier undergraver demokratiet ved å begrense tilgang til sannferdig informasjon, hindre ansvarliggjøring av makthavere og styrke autoritære regimers makt.

Journalister i eksil

For mange journalister er selvsensur og eksil blitt eneste alternativ for å fortsette arbeidet. Eksiljournalistikkens betydning øker, ettersom den sikrer kritisk informasjon som ellers ville gått tapt. Fra Nicaragua alene er 278 journalister tvunget i eksil, mens minst 150 cubanske journalister har forlatt landet de siste to årene.

Disse eksiljournalistene fyller tomrommet skapt av undertrykkelse i hjemlandene.

Det interamerikanske presseforbundet anerkjente eksiljournalistikken med sin Grand Prize for Press Freedom i fjor høst. Denne prisen understreker hvor essensiell fri og uavhengig journalistikk er for demokratiske samfunn.

Latin-Amerika står ved et veiskille. Eksiljournalistikkens modige innsats minner oss om hvor avgjørende pressefriheten er, ikke bare som en rettighet, men som et fundament for demokrati og rettferdighet.

Kilder: El País, La Prensa de Nicaragua, IPYS, Voces del Sur, Amnesty International, IAPI, FLED, Landinfo.