Mennesket er et nysgjerrig vesen. Om noen tilbyr oss et innblikk i hemmelige aktiviteter, vil vi sjelden takke nei. Om aktivitetene i tillegg er organisert og skjer regelmessig – midt iblant oss – blir trangen til å vite nærmest uimotståelig.
Dette instinktet utnytter spionfortellingene rått. Sjangeren plasserer dessuten hemmelighetskremmeriet i en sammenheng som forsterker engasjementet, der spionasje skildres som et spill med høye innsatser.
Noen vil vinne og andre tape. Det er et publikumsvennlig opplegg. Og attpåtil viser det dyktige fagfolk i aksjon. God underholdning handler ofte om å vise høykompetente utøvere løse krevende utfordringer.
Den avgjørende ingrediensen er likevel metodene som benyttes i dette spillet. Her tas det i bruk virkemidler som ikke er gangbare i vår egen hverdag, og som nettopp derfor fascinerer oss.
Skummel adferd fanger alltid oppmerksomheten, men i spionenes verden doseres dette ut i kalibrerte og kontrollerte mengder.
Bedrag med integritet
Løgn og bedrag er blant yrkesredskapene, og man må derfor kunne gjennomskue når andre bruker dem – selv om mistanken faller på egen ektefelle.
Det er premisset i Steven Soderberghs «Black Bag», der Michael Fassbender og Cate Blanchett spiller George og Kathryn Woodhouse. De jobber for den britiske etterretningen og har akseptert at begge må holde en del informasjon hemmelig for partneren. Det er best slik, når man har ulike oppdrag.
Etter en lekkasje i organisasjonen får George én uke på seg til å finne den utro tjeneren. Sporene peker mot Kathryn, men ytterligere fire kolleger er mistenkte i saken. George inviterer alle sammen hjem på en privat middag. Han putter et preparat i maten som svekker gjestenes hemninger, og får dem med på en lek – i håp om at noen snakker over seg. Snart kommer uventede hemmeligheter for dagen.
Dobbeltspill George og kona Kathryn Woodhouse (Cate Blanchett) jobber for den britiske etterretningen. Da George får i oppdrag å finne en utro tjener, peker sporene mot Kathryn. «Black Bag» av Steven Soderbergh hadde kinopremiere 2. mai. Foto: Focus Features/United International Pictures
Soderbergh og den tidligere MI6-sjefen Richard Dearlove deltok nylig i podkasten «One Decision». Sistnevnte har vært konsulent på innspillingen, og i programmet fikk vi blant annet vite at ekteskap mellom etterretningsansatte ikke anses som problematisk, snarere tvert imot. Den pensjonerte spionsjefen fikk også nevnt det han mener er virksomhetens viktigste stikkord:
«Etterretningen utøver bedrag, men praktiserer det med integritet. (…) Den store krangelen jeg hadde med [forfatteren] John le Carré, var at han gjorde svik til det avgjørende i spionasje. Men tillit og integritet er faktisk viktigere. For om du skal svike – la oss si et «ondt imperium» – så krever det absolutt integritet og tillit fra folkene som hjelper deg å hoppe av», sa Dearlove.
Teknologifetisj
Soderberghs film legger altså vekt på realisme og psykologi. Den andre agentfilmen som får kinopremiere i mai, «Mission Impossible: The Final Reckoning», byr opp til en mer hektisk dans. Dette er andre og avsluttende del av det (foreløpig) siste eventyret til Ethan Hunt (Tom Cruise), som ble innledet med «Dead Reckoning Part One» (2023).
«Mission Impossible»-serien står i stor gjeld til James Bond-filmene og deler forbildets action- og teknologi-fokus. Her florerer det med snedig spesialutstyr, datahacking og avanserte våpen. Oppdragene løses gjennom hopp fra store høyder, iblandet intense nærkamper og forfølgelsesscener.
Innslaget av ulike gadgets understreker – igjen – det fagmessige aspektet. Samtidig har mange filmer tatt dette opp til et nivå der det oppstår en ny undersjanger: spy-fi. Altså en spionfilm med innslag av science fiction.
Teknologien som brukes i disse filmene, er rett og slett så fantastisk at den neppe vil eksistere med det aller første. «Mission Impossible»-filmene har minst en fot og en arm i denne kategorien. Ikke minst i det siste oppdraget, hvor Hunts motstander er en ekstremt kraftig KI.
Et mer uvanlig bidrag til denne undersjangeren er Christopher Nolans filosoferende «Tenet» (2020). Her gjør tidsreiseteknologi arbeidsforholdene særs vanskelige for agentene spilt av John David Washington og Robert Pattinson.
«Tenet» (2020)
Manipulasjon og misforståelser
Startpunktet for den moderne spionthrilleren med actionelementer er Alfred Hitchcocks «Med hjertet i halsen» (1959), hvor reklamemannen Roger Thornhill (Cary Grant) tas for å være en viss George Kaplan. Forvekslingen fører til at han kidnappes og nesten omkommer i en iscenesatt bilulykke. Til tross for de åpenbare farene bestemmer Thornhill seg for å finne ut hvem kidnapperne er. Det skal vise seg å være et flerbunnet mysterium.
«Med hjertet i halsen» (1959)
Hitchcocks reklamemann er et eksempel på hvordan uskyldige og utenforstående kan trekkes inn i spionenes spill. Mens hans tilfelle var et arbeidsuhell, har andre agentfortellinger tatt for seg psykologisk bearbeiding og rekruttering av vanlige borgere. John le Carrés roman «Piken med trommestikkene» (1983) er dramatisert to ganger: I 1984 kom spillefilmen med Diane Keaton i hovedrollen, mens det i 2018 ble laget en miniserie med Florence Pugh. Handlingen utspiller seg på 1970-tallet, og følger Charmian «Charlie» Ross. Hun er en ung, venstreradikal skuespiller, som den israelske etterretningstjenesten Mossad vil bruke til å finne en terrorist.
«Piken med trommestikkene» (1984)
«Piken med trommestikkene» (2018)
Manipulasjonen kan imidlertid gå begge veier, noe en annen le Carré-filmatisering viser: I «Skredderen i Panama» (2001) møter vi Harry Pendel (Geoffrey Rush). Eksil-briten holder den panamanske eliten velkledd, men skjuler en fortid som svindeldømt i gamlelandet. Han havner snart i søkelyset til Andy Osnard (Pierce Brosnan), den nye MI6-representanten ved den britiske ambassaden. Osnard begynner å presse Pendel for matnyttig informasjon, og den nervøse skredderen tyr til sin livlige fantasi for å tilfredsstille spionen. Disse skrønene begynner snart å leve sitt eget farlige etterretningsliv.
«Skredderen i Panama» (2001)
Agenthverdag
Filmskaperne har i det hele tatt levert mange problematiserende, desillusjonerte og kyniske skildringer av spionvirksomheten. Ved siden av 007-heltenes dådsfylte eventyr romsterer mange gråsonefigurer, som er interessante på sitt eget vis. Den store klassikeren blant de britiske produksjonene er BBCs miniserie «Tinker Tailor Soldier Spy» (1979), som ble nyinnspilt i spillefilmformatet i 2011 (som på norsk fikk navnet: «Muldvarpen»). Intrigen kretser rundt MI6-offiseren George Smiley (Alec Guinness/Gary Oldman) og hans intrikate jakt på en muldvarp i den britiske etterretningstjenesten.
«Muldvarpen» (2011)
Et kjent amerikansk forsøk på en subversiv hverdagsliggjøring av spionasje, er «Tre dager for Condor» (1975). Handlingen finner sted i en CIA-avdeling der de ansatte jobber med å analysere innholdet i bøker og tidsskrifter. Det fremstår hverken glamorøst eller farlig, men plutselig blir alle skutt av bevæpnede menn. Alle bortsett fra Joseph Turner (Robert Redford), som raskt må innse at han ikke vil få den beskyttelsen han er lovet.
«Tre dager for Condor» (1975)
Sanne historier
På denne siden av årtusenskiftet kom det mest navngjetne bidraget innen realistiske agentskildringer fra Frankrike. Serien «Le Bureau des Légendes» (eller bare «Le Bureau») ble en internasjonal suksess. Manus er basert på virkelige beretninger fra tidligere spioner i det franske DGSE, som tar seg av eksterne sikkerhetstrusler. Fortellingene kretser rundt de agentene som lever med falske identiteter gjennom flere år utenlands.
«Le Bureau des Légendes» (2015–20)
I den første sesongen følger vi blant andre Guillaume Debailly (Mathieu Kassovitz), som er vendt hjem etter seks år i Syria. Da han oppdager at elskerinnen han hadde i Damaskus, også bor i Paris, tar han kontakt med henne under sitt gamle dekknavn.
En god spion bør ha et skuespillertalent. Iallfall om oppdraget er et langvarig undercover-opphold på fremmed territorium. Da må man jo anta en ny identitet og leve troverdig med den døgnet rundt.
Serien «The Americans» (2013–18) baserer seg på en ekstrem variant av opplegget: Elizabeth og Philip Jennings (Keri Russell og Matthew Rhys) er gift og har to barn. De bor i en forstad til Washington DC, og Ronald Reagan er akkurat blitt USAs president.
«The Americans» (2013–18)
Men ekteparet Rhys er ikke så amerikanske som mange tror. Egentlig er de KGB-spioner som Sovjetunionen fikk utplassert i USA da de var unge.
Premisset er ikke tatt ut av løse luften. Seriens manusforfatter, Joe Weisberg, har selv bakgrunn fra CIA. Den direkte inspirasjonen hentet han fra Illegals Programs-skandalen i 2010. Da ble et nettverk av russiske undercoveragenter gjort offentlig kjent i USA.
Avsløringen førte til ti arrestasjoner og en fangeutveksling.
Her ser du filmene:
«Black Bag» (Regi: Steven Soderbergh, 2025): Kinopremiere 2. mai.
«Mission Impossible: The Final Reckoning» (Regi: Christopher McQuarrie, 2025): Kinopremiere 23. mai.
«Mission Impossible: Dead Reckoning Part One» (Regi: Christopher McQuarrie, 2023): Blockbuster, Netflix, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play, Viaplay.
«Tenet» (Regi: Christopher Nolan, 2020): Apple TV, Blockbuster, Max, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.
«Med hjertet i halsen» («North by Northwest». Regi: Alfred Hitchcock, 1959): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«Piken med trommestikkene» («The Little Drummer Girl». Regi: George Roy Hill, 1984): Import-DVD.
«Piken med trommestikkene» («The Little Drummer Girl». Regi: Park Chan-wook, 2018): Max.
«Skredderen i Panama» («The Tailor of Panama». Regi: John Boorman, 2001): Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime.
«Tinker Tailor Soldier Spy» (Regi: John Irvin, 1979): Import-DVD.
«Muldvarpen» («Tinker Tailor Soldier Spy». Regi: Tomas Alfredson, 2011): Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play, Viaplay.
«Tre dager for Condor» («Three Days of the Condor». Regi: Sydney Pollack, 1975): Apple TV, Blockbuster, SF Anytime.
«Le Bureau des Légendes» (Regi: diverse, 2015–20): Sky Showtime.
«The Americans» (Regi: diverse, 2013–18): Disney +, Prime Video.
Du kan også søke her: filmweb.no/streamingguide
Foto: SF Studios/Warner Bros., Focus Features, MGM, Warner Bros., Jonathan Olley/BBC/Ink Factory, United Pictures, Paramount Pictures, Jean-François Baumard/NRK, Jeffrey Neira/FX