Vadehavet strekker seg over nesten 50 mil langs kysten av Danmark, Tyskland og Nederland. Det enorme våtmarksområdet er formet og formes av tidevannet. Fire ganger om dagen flytter tidevannet 15 millioner kubikkmeter vann. Det skaper en dynamisk verden av sand, mudder, sanddyner, saltmyrer, torvmyrer og kunstige demninger.
Habitatet er i stadig forandring i dette randhavet, der natur, dyr og mennesker alltid har levd side om side. Øyer forsvinner og dukker opp igjen, noe som gjør det til et magisk sted. Her holder millioner av trekkfugler hvert år festmåltid på vei nordover – og sørover.
I 2009 ble området innlemmet på Unescos verdensarvliste. Kyststrekningen er et av verdens største laboratorier for bærekraft, i form av et komplekst økosystem. Her har mennesket mulighet til å lære hvordan vi kan sameksistere med naturen og samtidig forvalte vårt sårbare arvesølv.
Det var her den moderne økologien ble født på slutten av 1800-tallet, og det er her forskere i dag stiller fremtidens spørsmål:
Hvordan skal vi håndtere stigende vannstand?
Hvordan kan man beskytte stedegne arter?
Hvordan kan man redusere påvirkningen fra fiske og jordbruk?
Hvordan fremme en stadig mer ansvarlig turisme?
Vadehavet er et populært turistmål. Hit kommer tilreisende for å gå lange turer i mudderet og observere smådyrene som lever her.
Området huser en rekke sentre for fremragende forskning. Blant dem er det danske Senter for Vadehavsforskning, det nederlandske Zeehondencentrum, som arbeider for å beskytte seler, og det tyske Alfred Wegener-instituttet for polar- og havforskning (AWI), som nylig slo alarm om klimaendringenes påvirkning på Vadehavet.
Marinøkolog ved AWI, Christian Buschbaum, er bekymret:
– Stigende temperaturer og havnivå endrer kystens morfologi og sedimentdynamikk. Et flere tusen år gammelt habitat er i ferd med å endre seg med en hastighet vi aldri har sett maken til.
Langs Vadehavet er det vanlig å finne menneskeskapte demninger som er blitt bygget siden middelalderen, som her ved Westerhever i Tyskland. De skiller tydelig dyrkede jordbruksområder fra mer naturlige områder som er utsatt for stormflo og tidevannsforandringer. Nederland, Tyskland og Danmark samarbeider om å utvikle retningslinjer i forbindelse med et stigende havnivå. Vindkraftutbygging er utbredt i områdene som grenser til Vadehavet (også til havs), men det er forbudt å sette opp vindturbiner i Vadehavets bevaringsområde. De tyske og nederlandske delene av havstrekningen ble i 2009 oppført på Unescos liste over verdens naturarv, mens det danske strekket ble inkludert i 2014. Alle foto: Alessandro Gandolfi
Ved lavvann kan besøkende utforske området rundt fyret i Westerhever i Tyskland. Sammen med en guide fra Vadehavets bevaringsstasjon er de på en vandring gjennom et gjørmete område. I mudderet gjemmer det seg muslinger, snegler, krabber og mange andre dyr som er perfekt mat for de millioner av trekkfugler som kommer forbi på sin lange reise.
Fergen frakter passasjerer fra Havneby i Danmark til den populære tyske øya Sylt i Vadehavet (bildet under). Øya, som heter Sild på dansk, er Tysklands nordligste. Den nesten 40 km lange stranden på vestsiden har besøk av over 800 000 turister hvert år. Sylt har samtidig en svært utsatt beliggenhet i Nordsjøen med stadige landtap under store stormer. Foto: Alessandro Gandolfi.
Om sommeren er det populært å bade mange steder på kysten av Vadehavet, blant annet i Cuxhaven i Tyskland. Foto: Alessandro Gandolfi
List er et boligområde langs østkysten av øya Sylt i Tyskland. Sylt har siden 1960-tallet vært kjent blant velstående tyskere for sin naturskjønnhet og sitt natteliv, og tiltrekker seg turister som – ved lavvann – foretar muddervandringer for å observere det rike biologiske mangfoldet og et unikt økosystem. Foto: Alessandro Gandolfi
Lavvannet i Vadehavet skaper fascinerende geometriske mønstre i det gjørmete området ved Busum i Tyskland. Blåskjell, snegler, krabber og mange andre dyr gjemmer seg her. De er ideell mat for de millioner av trekkfugler som passerer her på vei nordover om våren. Alle foto: Alessandro Gandolfi
To utstoppede trekkfugler er utstilt på Vadehavssenteret i Ribe i Danmark. På sin lange reise stopper 10–12 millioner trekkfugler langs våtmarksområdene i Vadehavet for å spise blåskjell, mark og snegler, som i sin tur er glade i alger.
Litt tang ligger igjen etter at tidevannet har trukket seg tilbake. Her samhandler naturen, og planter og dyr og tilpasser seg hverandre, noe som har skapt et rikt habitat siden den siste istiden.
Seal Rehabilitation and Research Centre i Pieterburen i Nederland ble grunnlagt i 1971, og senterets forskere og frivillige hjelper og redder seler som lever i det sårbare økosystemet i Vadehavet. Her er det forsker Rosanna Toma som undersøker og mater to selunger. Regionens ulike forskningsinstitutter holder øye med Vadehavets økosystemer, både naturlige og menneskelig påførte stressfaktorer, samt bærekraftig bruk av grunne kystområder.
En lang gangbro i tre er bygget langs den enorme stranden i Sankt Peter-Ording i Tyskland. Stedet er kjent for sine sanddyner og strandenger, og turister slutter aldri å la seg fascinere av lavvannet som trekker seg milevis tilbake, og som gjør det mulig å gå fotturer på mudderflatene. Alle foto: Alessandro Gandolfi
Tidevannet setter land under vann – og tørker det ut – to ganger om dagen, som her i Westerhever.
Lavvannet ved solnedgang tegner interessante geometriske mønstre langs Vadehavet, som strekker seg mellom Nederland, Tyskland og Danmark.
Ved Busum i Tyskland kan man se såkalte Lahnung. Det er firkantede felt kantet med rader av trestolper som er stukket ned i bakken, og grøfter. De beskytter demningene mot bølgene og bidrar til land-vinning gjennom sedimentering og nedslamming.
Det mangler ikke på motiver langs kysten ved Vadehavet, som årlig tiltrekker seg millioner av turister til de ulike stedene langs kysten av Danmark, Tyskland og Nederland ved Vadehavet – randhavet som i dag står på Unescos naturarvliste.
I Sankt Peter-Ording i Tyskland nyter to venner kveldsroen i en strandkorb, de typiske strandstolene med tak som er svært populære på strendene ved Nordsjøen. Alle foto: Alessandro Gandolfi
Kirken i Hjerpsted i Højer, 4 mil sør for Ribe i Danmark, ble bygget på 1100-tallet og ligger ikke langt fra Vadehavet. Åkrene her er svært fruktbare fordi saltet desinfiserer jorden og gjør at hveten vokser på en sunnere måte, ifølge bøndene i området. Vikingene grunnla på 700-tallet havnen i Ribe som et marked og et ideelt utgangspunkt for sine plyndringstokt i Vadehavet og hele Nordsjøen. Foto: Alessandro Gandolfi
fakta
Vadehavet
> Et randhav av Nordsjøen som ligger mellom De frisiske øyer og det nederlandske, tyske og danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av Vadehavet tørrlagt. Vadehavet er ca. 450 km langt og 5–30 km bredt.
> Det er dannet av avleiringer fra smeltevannet under den siste istiden.
> Vadehavet er det største sammen-hengende systemet av sand- og mudderflater i verden. Det er et av de siste gjenværende naturlige økosystemer i fjæra, der naturlige prosesser fortsetter å fungere stort sett uforstyrret.
> Danmark, Tyskland og Nederland har siden 1978 samarbeidet om å beskytte Vadehavet som ett sammen-hengende økosystem, gjennom Det trilaterale Vadehavssamarbeidet (TWSC). Samarbeidet innebærer naturbeskyttelse, bærekraftig utvikling og natur- og miljøformidling og -undervisning, blant annet gjennom Den Internasjonale Vadehavsskole (IWSS). Det finnes over 60 besøkssentre i området som tilbyr informasjon, guidede turer og andre aktiviteter til skoler og privatpersoner.
> Det trilaterale Vadehavssamarbeidet, med forskning og overvåking av verneområdene, trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse.
> De nederlandske og tyske delene av Vadehavet ble oppført på Unescos liste over verdens naturarv i 2009, og den danske delen ble oppført i 2014. Til sammen er 11 400 kvadratkilometer vernet, rundt 66 prosent av Vadehavet.
> Vadehavet er et av de best studerte kystnære områder på hele kloden, og er av stor betydning for vitenskapen gjennom forskning på våtmarksfugl og kystsoneforvaltning.
> Det regnes som et av de viktigste områdene for trekkfugler i verden, med 10–12 millioner trekkfugler fra 43 arter som passerer vår og høst.
> Det er påvist rundt 10 000 arter i området, blant dem 31 arter av hekkefugler, 140 fiskearter, havpattedyr som nise og selartene steinkobbe og gråsel. Mange arter er endemiske og forekommer ikke andre steder.
> Den totalfredede laksefisken snæbel (Coregonus maraena) finnes kun i Vadehavsområdet.
Kilder: waddensea-worldheritage.org, vadehavscentret.dk, iwss.org, Wikipedia, Unesco