Granmeisen er 12 centimeter lang og veier mindre enn en fyrstikkeske. Med svart hette er den lett gjenkjennelig i vinterskogen. Dialektnavn som furutita, gråmeis og svarthatt, viser hvordan folk i uminnelige tider har lagt merke til den trivelige, grå fuglen.

Hamstrer til vinteren

Denne spesielt tilpassede fuglen er stedbunden og lever hele sitt voksne liv i samme område. Da kan den ikke ta til takke med hva som helst, og naturen bør tilby all inclusive. Som spettene hakker den nesten alltid ut sin egen bolig, og dens territorium må derfor inneholde morkne trær. Det vesle nebbet klarer ikke å arbeide med frisk ved, så denne forutsetningen er absolutt. I mars-april leter granmeisparet etter en plass å hakke ut hulrommet.

Men vår og sommer følges av høst og vinter, og i de nordlige skogene forandres omgivelsene radikalt i oktober-november. Fra å være et sted med grønne lier og overflod av mat, blir landskapet gradvis dekket av snø og is.

En kombinasjon av tilpasninger, sosialt liv og en imponerende evne til å finne igjen hamstret mat gir meisen en mulighet til å klare seg. Mange titall tusen frø, insekter og edderkopper, gjemt unna i barksprekker, hulrom og andre skjulesteder, er sanket. Det mest utrolige er at granmeisen lokaliserer hvor den har gjemt mesteparten av dette.

Vinternatten dreper

Når granmeisen søker etter mat, gjør de det sammen. Voksne par danner vinterflokker med flere ungfugler, og rangordningen i flokken avgjør hvem som klarer seg. Fugler uten flokk eller med lavest status dør som regel den første vinteren.

Dominante alfapar har en betydelig høyere overlevelse enn andre i flokken fordi de har bedre tilgang på mat og tryggere overnattingssteder. Rundt halvparten av de dominante granmeisene holder seg i live gjennom vinteren.

For å mestre kalde vinternetter bygger granmeisen opp fettreserver om dagen. Uten «brensel» gjennom natten kan den skjøre kroppen lett fryse i hjel. Bruser den med fjærene, er det for å lage et isolerende luftlag.

Som et ekstra tiltak kan den også senke kroppstemperaturen ned mot 32 grader. Denne tilstanden kalles hypotermi og fungerer som en slags «dvalemodus» som gjør at den bruker mindre energi.

Truet i Skandinavia

Dessverre er granmeisen oppført som «sårbar» (VU) på den norske rødlisten. For lite passende eldre skog og fragmentering av leveområdene er sammen med konkurranse fra andre meisearter, predasjon fra spetter og klimaendringer faktorer som påvirker bestanden negativt.

Trenden er ikke bare norsk. I Sverige har bestanden gått tilbake med rundt 20 prosent, i Finland med hele 30–80 prosent på få år. Omfattende flatehugst, gjødsling og tett planting av nye trær har fått konsekvenser for skogene i Skandinavia.

Rundt 15 prosent av skogen i Norge karakteriseres som biologisk gammel, og enda færre prosent er gammel naturskog. Det er nettopp her det store naturmangfoldet finnes. Sjeldne lavarter, sopper og en mengde insekter utgjør livsmiljøet for ugler, spetter og småfugler som granmeis. De gamle trærne, råtnende stubbene og falne stokkene skaper et rikt og variert livsmiljø som tusenvis av arter er avhengige av. Dersom vi tar bedre vare på skogen og lar gamle trær stå, gir vi granmeisen og mange andre arter en bedre fremtid.

Selv denne hardføre meisen tåler ikke alt.