«En kjærlighetsroman som handler like mye om hat og sjalusi». «Både en av de største kjærlighetshistoriene og en av de mest grufulle hevnfortellingene». Beskrivelsene er myntet på Emily Brontës roman «Stormfulle høyder» (1847). Den ble hennes eneste, men er til gjengjeld en utgivelse som siden har ruvet i litteraturlandskapet.
Handlingen utspiller seg i 1700-tallets Yorkshire og kretser rundt familiene Linton og Earnshaw. Eiendommene deres heter Thrushcross Grange og Wuthering Heights. Navnet på sistnevnte er også originaltittel på romanen.
Earnshaw-familien tar til seg den foreldreløse gutten Heathcliff, som skal komme til å vekke sterke følelser i husets datter, Catherine. Dette ender imidlertid ikke i noen rosafarget idyll. I stedet tar de emosjonelle vindkastene en giftig og hevngjerrig vending.
Stormfullt Kjærligheten mellom Catherine Earnshaw (Margot Robbie) og Heathcliff (Jacob Elordi) er både lidenskapelig og destruktiv. Filmen «Wuthering Heights» av regissør Emerald Fennell hadde premiere 13. februar. Foto: Warner Bros. Discovery
Mange fikk bakoversveis da den første traileren til Emerald Fennells nye filmatisering av «Wuthering Heights» kom i fjor. Bildemontasjen veltet seg i dampende erotisk symbolikk og seksuell lengsel. Den annonserte en temmelig brunstig fortolkning av Brontës opus. Vel mye og dessuten ganske mis-forstått, mente mange. Den neste traileren var imidlertid mer kysk, men fortsatt tungt emosjonelt ladet. Filmen hadde premiere dagen før selveste valentinsdagen.
Fennells filmatisering, som har Margot Robbie og Jacob Elordi i hovedrollene, er (minst) den 34. i rekken, om vi tar med både spillefilmer og TV-adapsjoner. I likhet med bokleserne kan hverken kinopublikummet eller filmskaperne få nok av denne fortellingen.
Magisk og tragisk
Fordømte romanser, av den sorten som ender virkelig leit eller fælt, ser generelt ut til ha et mye sterkere grep om oss enn de lykkelige variantene. Det er da også så mangt som kan stille seg i veien for et forelsket par: sosiale konvensjoner, intrigemakeri, misforståelser.
«Romeo og Julie» er selvfølgelig selve kroneksempelet, med sin status som et av verdenslitteraturens aller mest berømte dramaer.
Det finnes utallige filmversjoner å ta av her, deriblant mange moderniserte bearbeidelser av Shakespeares stykke. Filmversjonene av musikalen «West Side Story» (1961 og 2021) er blant de vellykkede.
«West Side Story» (1961)
«West Side Story» (2021)
«Tristan & Isolde» (2006)
Antagelig var skalden selv inspirert av en langt eldre fortelling, «Tristan og Isolde», som har versert i ulike versjoner helt siden 1100-tallet. Paret i tittelen møtes da han ankommer Irland for å be om hennes hånd, men ikke til seg selv. Tristan er budbærer for sin beilende morbror, kong Marke av Cornwall.
Isoldes mor ønsker å besegle ekteskapet ved å gi brudeparet en magisk drikk som gjør dem hodestups forgapt i hverandre. Tilfeldighetene vil det imidlertid slik at det blir Tristan som deler drikken med Isolde.
Effekten er både magisk og tragisk. Hun gifter seg med Marke, men bedrar ham med Tristan. Da forholdet oppdages, blir han fordrevet fra hoffet. Grunnlaget er lagt for en trist og bitter finale.
Fortellingen er filmatisert en håndfull ganger, i versjoner som har vært mer eller mindre trofaste til forelegget. Det siste spillefilmforsøket med Hollywood-budsjett var Kevin Reynolds «Tristan & Isolde» (2006), der James Franco og Sophia Myles spilte hovedrollene.
Skjønnhetens forbannelse
Kjærlighetslivet er ikke nødvendigvis lettere bare fordi man er vakker. Skjønnhet kan bli en forbannelse. Spør bare Tess Durbeyfield i Thomas Hardy-romanen «Tess av slekten d’Urberville» (1891). Da Roman Polanski laget sin filmadapsjon i 1979, gikk rollen til Nastassja Kinski.
Tess kommer fra en fattig familie, men slektsnavnet kan antyde forbindelser til en av adelsmennene i følget til Vilhelm Erobreren. Denne tanken blir en besettelse for faren til Tess, som sørger for å få datteren innlosjert som hushjelp hos den velstående Alec d'Urberville (Leigh Lawson). Han har imidlertid kjøpt adelsnavnet, og er altså ingen fjern slektning av Durbeyfield-folket. Men han begjærer Tess – og tar seg til rette.
Opplevelsene hos d'Urberville preger ungjenta, men tilværelsen lysner opp igjen da hun møter den unge bonden Angel Clare (Peter Firth). Først etter at de er gift, betror hun seg til ham, og avsløringen ødelegger ekteskapet deres. Hva skal Tess gjøre nå?
«Tess» (1979)
Håpløse lengsler før sin tid
Man kan være født inn i feil tid. Å være skeiv på 1700-tallet, for eksempel i Bretagne, var ikke noe man fritt kunne leve ut. «Portrett av en kvinne i flammer» (2019) følger kunstneren Marianne (Noémie Merlant) dit, hvor hun får i oppdrag å male portrettet til den gifteklare Héloïse (Adèle Haenel). Akkurat det har vært forsøkt tidligere, men modellen er ikke så samarbeidsvillig. Hun ønsker ikke å bli gift. Vi skjønner jo hvorfor, da en ulmende gjensidig tiltrekning oppstår mellom Marianne og Héloïse. Forsiktig, forsiktig nærmer de seg hverandre.
«Portrett av en kvinne i flammer» (2019)
Hvis forelskelsen er både sosialt og politisk uakseptabel, heves innsatsen og fallhøyden betraktelig. «En kongelig affære» (2012) er inspirert av en utrolig episode ved det dansk-norske hoffet i årene rundt 1770. Da klarte kongens livlege, Johann Friedrich Struensee, å overta regjeringsmakten i riket. Han gjorde den mentalt syke Christian 7. til en marionett, og iverksatte sitt eget politiske reformprogram. Samtidig innledet han et forhold med den opplysningsvennlige dronning Caroline Mathilde. Det kunne ikke ende godt. I filmen spilles paret av Mads Mikkelsen og Alicia Vikander.
«En kongelig affære» (2012)
«Elvira Madigan» (1967) er en annen skandinavisk kjærlighetstragedie som bygger på en sann historie. Bo Widerbergs intime og halvimproviserte skildring av rømlingene Hedvig Jensen (Pia Degermark) og Sixten Sparre (Thommy Berggren) regnes som en svensk filmklassiker.
Hedvig har stukket av fra et omreisende sirkus hvor hun opptrer som linedanser under aliaset Elvira Madigan, mens løytnanten Sixten har desertert fra både hæravdeling og familie. Ideen om å stikke av sammen er kanskje erkeromantisk, men de harde realitetene har det med å innhente alle.
«Elvira Madigan» (1967)
Saboterende omstendigheter
Ingen er helt herre over sitt eget liv. Omstendigheter man ikke kontrollerer, kan alltids ramme oss negativt, og noen ganger så hardt at tilværelsen går i stykker. En såpass pessimistisk sjanger som kjærlighetstragedien er mer eller mindre tuftet på slik katastrofetenkning.
Men selv her finner vi fortellinger som slipper til noen lysere kontraster. Omstendighetene kan faktisk også være heldige. Tragedien kan få en parallellhistorie som skaper et dramatisk relieff.
Lev Tolstojs «Anna Karenina» (1878) har gitt oss et berømt eksempel: Skjebnen til Karenina og Aleksej Vronskij settes opp mot forløpet i romansen mellom Konstantin Levins og Kitty Sjtsjerbatskaja. Den nyeste filmatiseringen kom i 2012, og hadde Keira Knightley i tittelrollen. (Her dukker faktisk «Wuthering Heights»-regissør Emerald Fennell opp i en birolle, som prinsesse Merkalova.)
«Anna Karenina» (2012)
I nyere tid har kaosteori satt sitt preg på hvordan vi tenker om tilfeldigheter. Små marginer og filleting dytter konstant på utfallet.
«De elskende ved polarsirkelen» (1998), som er en spansk film, skildrer en serie med slike innslag. På den ene siden sørger tilfeldighetene for at Ana og Otto (Najwa Nimri og Fele Martínez) møtes. På den andre siden forhindrer de dem stadig vekk i å få levd ut romansen.
«De elskende ved polarsirkelen» (1998)
Sykdom er blant de mest nådeløse innslagene i tragiske kjærlighetsfortellinger. Dette er omstendighetene på sitt verste.
Filmer som «Love Story» (1970) og «The Fault in Our Stars» (2014) griper fatt i dette. Begge handler om kjærlighet i dødens skygge.
«Love Story» (1970)
«The Fault in Our Stars» (2014)
«Leaving Las Vegas» (1995)
Dersom alkoholisme forstås som en sykdom, kan vi legge «Leaving Las Vegas» (1995) til på listen – sammen med mange andre.
Det kan være usigelig trist, men tragediene gir oss øvelse i å hanskes med det vonde. De voldsomme melodramaene får kanskje vårt eget liv til å virke lite, men hvis våre egne sorger også forminskes, er det jo verdt det.
Mon tro om ikke dette er grunnen til at vi higer etter disse emosjonelle berg-og-dal-opplevelsene?
fakta
Her ser du filmene
«Wuthering Heights» (Regi: Emerald Fennell, 2026): På kino fra 13. februar.
«West Side Story» (Regi: Robert Wise og Jerome Robbins, 1961): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime, 2 Play.
«West Side Story» (Regi: Steven Spielberg, 2021): Altibox, Blockbuster, Disney+, Rakuten TV, SF Anytime.
«Tristan & Isolde» (Regi: Kevin Reynolds, 2006): Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime.
«Tess» (Regi: Roman Polanski, 1979): Altibox, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime.
«Portrett av en kvinne i flammer» («Portrait de la jeune fille en feu». Regi: Céline Sciamma, 2019): Altibox, Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play, Vega hjemmekino.
«En kongelig affære» (Regi: Nikolaj Arcel, 2012): Apple TV, Blockbuster, HBO Max, Netflix, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play, Vega hjemmekino.
«Elvira Madigan» (Regi: Bo Widerberg, 1967): DVD til utlån via bibsok.no.
«Anna Karenina» (Regi: Joe Wright, 2012): Altibox, Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play.
«De elskende ved polarsirkelen» («Los amantes del círculo polar». Regi: Julio Medem, 1998): Apple TV, Rakuten TV.
«Love Story» (Regi: Arthur Hiller, 1970): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play.
«The Fault in Our Stars» (Regi: Josh Boone, 2014): Altibox, Apple TV, Blockbuster, Disney+, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.
«Leaving Las Vegas» (Regi: Mike Figgis, 1995): Altibox, Apple TV, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.