De som føler at livet deres har et overordnet formål, har som regel også bedre fysisk og mental helse. Blant annet kommer den kognitive svekkelsen senere til dem.
Et meningsfylt liv er altså bra for helsen. Spørsmålet er bare hva meningen skal tuftes på.
En studie publisert i The Journal of Positive Psychology har undersøkt mulighetene som finnes. Først samlet psykologene inn mer enn 2000 åpne besvarelser fra amerikanske deltagere, som beskrev hva de selv opplever som meningsgivende og livsberikende faktorer.
De vanligste forslagene ble sortert i 16 hovedkategorier og kartlagt etter hvordan de passer inn i de tre grunnleggende søylene i et godt liv: lykke, mening og psykologisk rikdom.
Psykologene ville også sjekke hvilke kulturelle variasjoner som eventuelt finnes i synet på denne tematikken. Derfor ba de deltagere fra Polen, Japan og India, samt USA, om å rangere hovedkategoriene.
En formålsfull liste
De 16 kildene til et godt liv som studien tar for seg, er disse:
Selvforbedring: «Å bli den beste versjonen av deg selv.»
Familie.
Relasjoner: Å danne og pleie nære forbindelser med andre.
Religion/åndelighet.
Anerkjennelse: Å oppnå respekt og anerkjennelse fra andre.
Lykke: Å nyte livet.
Uavhengighet: Å ha evnen til å ta vare på seg selv fysisk og økonomisk.
Materiell rikdom.
Interne standarder: Å leve i samsvar med egne personlige prinsipper, overbevisninger og verdier.
Positiv innvirkning: «Å gjøre verden til et bedre sted.»
Betydning: Å skape et varig bidrag og en arv.
Jobbtilfredsstillelse: Å oppleve mening gjennom arbeid.
Utholdenhet: Evne til å hanskes med livets utfordringer.
Fysisk helse.
Indre fred: Å dyrke takknemlighet, aksept, følelsesregulering, samt nyte positive opplevelser.
Tjeneste: Å bidra til andres velvære – å hjelpe til.
Variasjon og samstemthet
I utgangspunktet kan man jo forvente at den gjengse amerikaner, japaner, inder og polakk vil være ulike på en del kulturelle dimensjoner, men et av hovedfunnene i studien er hvor bemerkelsesverdig likt deltagerne vurderer de ulike faktorene, skriver Psychology Today.
For eksempel ble lykke, uavhengighet og familie plassert blant de fem viktigste kildene til et meningsfullt liv i samtlige land. Betydning, utholdenhet og tjeneste havnet også i toppsjiktet.
Studien avdekket likevel noen kulturelle særegenheter. For eksempel ble interne standarder rangert helt øverst i India, mens de japanske deltagerne plasserte jobbtilfredsstillelse som den beste indikatoren på at man vil få et meningsfullt liv. Polakkene utmerket seg ved å rangere familie nest høyest.
Hvis vi ser på de to andre søylene i et godt liv, viser studien en interkulturell enighet om at indre fred er den viktigste kilden til lykke.
Samme unisone oppslutning er det om tjeneste som den beste veien til et psykologisk rikt liv.