Kaliforniakondoren har hatt en fremtredende rolle i kulturen til mange nordamerikanske urfolk. I Sør-Amerika holdes rovfuglens større slektning, andeskondoren, av enkelte andinske urfolk for å ha menneskelig opprinnelse.

I en skapelsesfortelling ble verden mørklagt, og kondoren fløy til værs for å bringe solen tilbake. Varmen brente fjærene, som derfor ble svarte og, ifølge myten, fikk helbredende krefter. Fordi kondoren svever høyere enn noe annet dyr, ble den også ansett som en budbringer mellom mennesket, solen og åndene.

Mens andeskondor (Vultur gryphus) – verdens største rovfugl – sørvest i Sør-Amerika er livskraftig, er den nordamerikanske kaliforniakondoren (Gymnogyps californianus) sterkt truet. På 1980-tallet ble den erklært utryddet i naturen. Takket være et tilbakeføringsprosjekt i USA og Mexico er kondoren igjen å se i høyere sfærer. Kjernen i redningsaksjonen er å finne i nasjonalparken Sierra de San Pedro Mártir i den mexicanske delstaten Baja California. I denne skogen med trær så gamle som 600 år flyr 48 kondorer fritt. Det er den sørligste kontingenten med kaliforniakondor og den eneste utenfor USA.

Det kan man i all hovedsak takke to personer for: biolog Juan Vargas Velasco og hans partner Catalina Porras. For over 20 år siden byttet de ut byliv med en værhard tilværelse på 2500 meters høyde. I to år tilbrakte de snørike vintere og brannherjede somre i telt og deretter i en enkel bobil.

Alle individer registreres

Catalina Porras er kjemiker, forsker og koordinator av California Condor Recovery Program. Hun samler sin kunnskap i en database med informasjon, som fuglenes opprinnelse, navn, kjønn, fødselsdato, ankomstdato og første frislipp. Hun markerer også deres status på en skala fra tam til vill. De fleste av fuglene hun befatter seg med i tilbakeføringsprosjektet, har fått den lykkelige betegnelsen «fri». Porras' nærhet til og omsorg for fuglene hun skjenker frihet, er til å ta og føle på.

Det er normalt vanskelig å skille mellom kondorhanner og -hunner med det blotte øye. Skjønt ikke for Catalina Porras. Hun lever med dem som med familiemedlemmer.

– De er individualister. De holder sammen, de kan være sjalu, de sørger når de mister en partner, sier Porras.

Fuglene er imidlertid ikke alene om å sørge når én blir borte. Da én kondor i sin tid forsvant sporløst, fortelles Porras at hun var utrøstelig frem til den returnerte etter to måneder.

Juan Vargas Velasco er prosjektets feltsjef. Han er den som løser alle slags problemer, der annen hjelp er milevis og dagevis unna. Først og fremst er hans erfaring som fjellklatrer uunnværlig i arbeidet med å overvåke fugler i redene på farlig utsatte klipper. Det innebærer også å forsvare seg mot angrep fra aggressive kondorforeldre når de mener avkommet deres er truet. Velascos budskap er klart: «Det finnes en oppfatning om at det er en suksess så snart en kondor er blitt sluppet fri. Men for at det skal kunne bli en suksess, må vi følge dem kontinuerlig. Vi overvåker dem ved hjelp av merking og GPS for å forsikre oss om at dyrene tilpasser seg, og at de finner vann og mat», sier Velasco til Knowable Magazine.

Nær utryddet

Kondoren er ingen opplagt favoritt blant arter. Den er hverken søt eller pen. Den holder til der de aller færreste mennesker noen gang setter sin fot. Hvorfor var det så viktig å bringe den tilbake til et liv i det fri? Kunne den ikke bare stille og fredelig få dø ut, i verdighet?

Vitenskapsfolk har til og med et navn på dyr som ikke har noen garantert fremtid grunnet tap av egnet habitat. De kalles zombiearter. Men synet om at alt liv på planeten har sin egen iboende verdi, ble førende for å bistå kaliforniakondoren.

Luftig vingespenn En kondor lufter vingene på toppen av et fjell i nasjonalparken. Foto: Patricio Robles Gil 

Men beslutningen ble tatt allerede på 1980-tallet. San Diego Zoo og Los Angeles Zoo fikk i oppdrag å fange noen av de siste ville kondorene og starte et avlsprogram. Noen år senere fant man ut at fjellområdene i det nordlige Baja California i Mexico bød på de beste levekårene for fuglene. Her hadde man kun 4 millioner innbyggere, i motsetning til Californias 40 millioner. I USA var bly-forgiftning dødsårsak i 50 prosent av tilfellene. Kondoren livnærer seg, som alle gribbarter, på åtsel. Jegeres bly samlet seg i døde dyrekropper og fant veien videre til kondorenes fordøyelses-system. Når det ble for mye, gikk fuglene en smertefull død i møte. I nasjonalparken Sierra de San Perdro Mártir derimot, var disse problemene nærmest ikkeeksisterende. 23 år er gått siden de første kondorene ble satt fri her.

Det er flere grunner til å redde arten, foruten dens egenverdi. Den gjør en effektiv renovasjonsjobb ved å fjerne restene av døde dyr. Den hindrer dermed miljøforurensning og spredning av sykdom.

Nødvendig støtte

Kaliforniakondoren sørger imidlertid ikke for sin egen permanente slektsgang. Den får riktignok hjelp av folk som Velasco, Porras og deres medarbeidere, men det handler også om penger og politikk. GPS-sendere, terrengkjøretøyer, laboratorier, innhegninger for fugler som trenes for sin frihet, transport av fugler, mat og losji koster penger – som må bevilges.

Foruten den uunnværlige støtten fra US Fish and Wildlife Service kommer andre like viktige støttespillere inn i bildet, som mexicanske Patricio Robles Gil. Den anerkjente fotografen har bakgrunn fra reklamebransjen og har tatt Baja California-prosjektet under sine vinger. Han så at de som viet all sin tid til dyrevern, hadde hverken tid, krefter eller mulighet til å utarbeide langsiktige strategier for arbeidet. Robles Gil dannet allianser, laget videoer og tok bilder, og han sørget for at Velasco og Porras kunne krysse grensen til USA og presentere sitt prosjekt på the World Wilderness Congress (WILD12) i Rapid City i Sør-Dakota.

Han hjalp dem til en scene på Verdens naturvernunions (IUCN) verdenskongress i Abu Dhabi i oktober 2025. Han bidro til å løse en politisk floke, som endte i frigivelse av offentlig pengestøtte fra Mexico. Og han deltok i initiativet Adopt a Baja California Condor, hvor den som adopterer én eller flere kaliforniakondorer, bidrar til artens fortsatte eksistens.

Det hjelper til å betale for et team på seks eksperter i Sierra de San Pedro Mártir i ett år, inkludert løpende utgifter til anlegget, terrengkjøretøyer, bensin, mat og mer.

Gymnogyps californianus er fremdeles kategorisert som kritisk truet på IUCNs rødliste. Og det nytter lite å trøste seg med at naturen vet best og kan ta vare på seg selv.

I kondorens tilfelle, som i så mange tilfeller der mennesker har rasert naturlige leveområder, er eneste utvei å reparere skadene mennesket har forårsaket.