Det spesielle med strømsystemet er at strømmen må produseres samtidig som den brukes. Hvis det ikke brukes og produseres like mye strøm hver time, hvert minutt, hvert sekund og hvert mikrosekund, blir det strømbrudd. Dette gjør det veldig krevende å sørge for at alle får strømmen de skal ha når de trenger den, for det er veldig mange aktører som må spille på lag.

I Norge er det litt under 2,6 millioner husholdninger som er tilknyttet strømnettet. Når man legger til hytter, selskaper, skoler og andre statlige og kommunale bygg, er det over 3,3 millioner tilkoblede strømforbrukere. Deres strømforbruk må til enhver tid balanseres opp mot strømmen som produseres av 1761 vannkraftverk, 65 vindparker, 32 419 solcelleanlegg og 30 varmekraftverk.

Koordineringen av strømforbruk og -produksjon på tvers av alle disse aktørene håndteres av kraftmarkedet gjennom strømprisen.

Signal om at noe er galt

I en normalsituasjon går strøm-prisen litt opp og litt ned fra time til time. Dermed kan forbrukerne og kraftprodusentene velge å gjøre små justeringer for å tilpasse seg prisen. På et slikt normalnivå kan for eksempel strømkundene velge å ignorere at prisen er litt høyere enn vanlig, og bruke like mye som de uansett ville gjort. I så fall får produsentene mulighet til å tjene litt ekstra.

Når strømprisen er ekstremt høy, er det et signal om at strømsystemet nærmer seg en grense for hva det kan tåle. Det vil typisk bety at strømforbruket må reduseres, men det kan også håndteres ved å øke kraftproduksjonen.

Utfordringen i slike situasjoner er at kraftprodusentene ikke har mer tilgjengelig kapasitet. De skulle gjerne tjent godt på å produsere litt ekstra, men de klarer det rett og slett ikke. Da signaliserer den ekstreme prisen at strøm-kundene må redusere sitt strømforbruk.

På samme måte sendes det et tilsvarende sign-al når strømprisen er veldig lav, og i noen tilfeller til og med negativ. Da sender kraftmarkedet et signal om at det må brukes mer strøm eller produseres mindre. I Norge skjer det typisk under snøsmeltingen på våren eller på høsten når regnet fyller elvene med vann til vannkraften. Men negative strømpriser i Norge kan også oppstå gjennom strømimport når Europa har for mye sol- og vindkraft de sliter med å bli kvitt.

Minimums- og makspris

I kraftmarkedet settes strømprisen i euro pr. megawattime (MWh), og systemet har en fastsatt minstepris på –500 euro/MWh og en makspris på 4000 euro/MWh. Med dagens svake norske kronekurs tilsvarer det en minstepris på nesten –6 kr/kWh og en makspris på 48 kr/kWh.

For å sette det i perspektiv bruker en normal panelovn omtrent 1 kilowattime (kWh). Det betyr at hvis maksprisen inntreffer, vil hver eneste time med varmeovnen koste nesten en femtilapp. Dersom minsteprisen inntreffer, vil man få betalt 6 kroner for hver panelovn, hver time. Dette er for øvrig strømpriser før nettleie og avgifter.

Da kraftmarkedet ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet, var det omtrent utenkelig at dette noen gang ville skje, men det har det. I 2022 opplevde alle de tre baltiske landene Estland, Litauen og Latvia maksprisen. I den andre enden av prisskalaen har også minsteprisen inntruffet – i Nederland i 2023.

I Norge har vi heldigvis ikke opplevd de mest ekstreme strømprisene. Den foreløpige prisrekorden er på 11,80 kr/kWh, og den ble satt tilbake i desember 2009. På sitt laveste har den vært nede i –23 øre/kWh, det var i juli fjor. Slike variasjoner er store nok, men vi kan takke den fleksible vannkraften for å sikre balansen i Norge og for å skåne oss fra de mest ekstreme prisutslagene.

Europeisk strømmarked

Når det er sagt, så er det ikke nok at det norske strømnettet er i balanse. For Norge er tilknyttet resten av Norden – og også det europeiske kontinentet. Dersom det oppstår ubalanse ett sted, vil problemet forplante seg videre i hele strømnettet. Det går fort, og da blir strømsystemet verdens raskeste dominospill med en hastighet på opptil to tredjedeler av lysets hastighet.

Det fikk Europas oppleve 28. april i år. Da gikk hele Spania, Portugal og deler av Frankrike i svart. Ubalansen kunne tatt ned hele Europas strømnett, men det ble heldigvis håndtert av automatiserte reservesystemer som sørget for at «bare» tre land ble rammet. Problemet var likevel alvorlig nok til at systemoperatørene i våre naboland Danmark og Sverige fikk millionkostnader for iverksettelsen av sine reservesystemer.

Folk flest vil helst slippe å forholde seg til strømprisen, i hvert fall når den er ekstremt høy. For å ivareta dette ønsket får nordmenn fra 1. oktober i år muligheten til å velge Norgespris. Den gir en fast pris på 40 øre/kWh før merverdiavgiften, og gir dermed mulighet for å slippe å forholde seg til strømprisens berg-og-dal-bane.

Norgespris er et forståelig og populært tiltak, men det er problematisk for strømsystemet. For høy strømpris fungerer litt som en alarm som varsler at noe må gjøres før det går alvorlig galt.

Slike alarmer bør ikke ignoreres.