I slutten av april kunngjorde Fr8Tech, et logistikkselskap i Texas med en markedsverdi på omtrent 3 millioner dollar, en uvanlig investering. Selskapet opplyste at det hadde lånt så mye som 20 millioner dollar for å kjøpe $TRUMP-coins, en kryptovaluta Donald Trump lanserte tre dager før starten på hans andre presidentperiode. («Bli med i mitt helt spesielle Trump-fellesskap. FÅ DIN $TRUMP NÅ», oppfordret han på sosiale medier.)
Selskapet bak $TRUMP hadde da nettopp kunngjort at de største investorene i Trumps meme-coin ville bli invitert til middag med presidenten i slutten av mai. Javier Selgas, Fr8Techs administrerende direktør, sa at det å kjøpe denne kryptovalutaen ville være «en effektiv måte å fremme» den typen handelspolitikk selskapet ønsker.
Samme uke, på motsatt side av kloden, feiret Pakistan Crypto Council et samarbeid med World Liberty Financial (WLF), et selskap eid av Trump-familien. Rådet ble opprettet i mars av Pakistans finansminister for å fremme «digitale eiendeler». Og WLF lovet å hjelpe Pakistan med å utvikle blokkjedeteknologi, gjøre fysiske verdier om til digitale eiendeler og fungere som rådgiver i kryptoindustrien. Indiske medier tolket avtalen som et forsøk på å vinne Trumps gunst – en tolkning som ble enda mer betent da Trump to uker senere tok æren for å ha forhandlet frem en våpenhvile mellom India og Pakistan. Mange indere mener at våpenhvilen i for stor grad favoriserte Pakistan.
Begge hendelsene vitner om en krypto-revo-lusjon i Washington. Krypto er på fremmarsj. Presidenten, hans kone og barn promoterer teknologien både nasjonalt og internasjonalt. Tilsynsmyndigheter med Trump-innsatte ledere har inntatt en mer liberal holdning. Investorer strømmer til. Innflytelsesrike interessegrupper mobiliserer for å støtte kryptovennlige politikere og straffe dem som ikke er det. Investorer og kryptoforkjempere, samt utenlandske myndigheter, ser at krypto gir tilgang til mektige personer. Den unge industrien befinner seg plutselig ved hjertet av amerikansk samfunnsliv. Men den tette koblingen til Trump-familien gjør også krypto til en parti-politisk sak. Og Trumps begeistring for krypto kan vise seg å gjøre mer skade enn nytte for kryptoindustrien som helhet.
Brå endring
Gjennom historien har mange bransjer vært tett knyttet til det politiske miljøet. Banker, våpenprodusenter og legemiddelselskaper har lenge vært til stede i maktens korridorer. Men ingen har gått fra en nær pariastatus i samfunnets ytterkant til å bli omfavnet av myndig-hetene like raskt som kryptobransjen. Ved starten av Trumps første presidentperiode var den samlede verdien av alle kryptovalutaer i verden under 20 milliarder dollar. I dag er den over 3000 milliarder dollar (se graf 1).
Da Trump nominerte Jay Clayton som leder for det amerikanske finanstilsynet (Securities and Exchange Commission, SEC) i 2017, ble ikke krypto nevnt med ett ord i høringen. Og så sent som i 2021 uttrykket Trump forakt for digitale eiendeler: «Bitcoin virker som svindel. Jeg liker den ikke, fordi den er nok en valuta som konkurrerer med dollaren.» Hans skepsis virket berettiget året etter, da prisen på digitale valutaer falt, og en svindel på 8 milliarder dollar ved kryptobørsen FTX førte til et stort fall i kryptoindustrien, en periode kjent som «kryptovinteren».
Tilsynsmyndighetene var heller ikke begeistret. Gary Gensler, SEC-leder under Joe Biden, hevdet at mange kryptovalutaer egentlig var verdipapirer, og dermed skulle reguleres deretter. Tilsynet gikk rettens vei mot aktører som Coinbase, Binance og mange andre kryptoselskaper.
Etter Trumps retur til Det hvite hus er imidlertid de samme tilsynsmyndighetene som forsøkte å begrense kryptoindustrien under Biden, plutselig blitt kryptovennlige. En av grunnene er at Trump har utnevnt kryptotilhengere i viktige lederstillinger. Paul Atkins, den nye SEC-sjefen, ledet et kryptoselskap i åtte år. Og Brian Quintenz, som Trump nominerte som leder for Commodity Futures Trading Commission (CFTC), et annet finans-tilsyn, var tidligere ansvarlig for kryptopolitikk i det kjente investeringsselskapet Andreessen Horowitz.
Lederskiftet i SEC har allerede ført til en dramatisk kursendring. Tilsynet har nå et langt snevrere syn på hvilke kryptoaktiva som regnes som verdipapirer, og dermed hva som faller under deres ansvarsområde. Hester Peirce, leder for SECs nye kryptoenhet, er kjent i bransjen som «crypto mom». Over et dusin saker mot kryptoselskaper er blitt henlagt siden Trumps tiltred-else, inkludert saker mot Coinbase, Crypto.com, Ripple Labs og Kraken. Dette har naturlig nok ført til et oppsving i bransjen. Nesten 5 milliarder dollar ble investert i kryptoselskaper bare i første kvartal i år – det høyeste beløpet på nesten tre år.
Det er ikke uvanlig med store regulatoriske helomvendinger når en ny president tiltrer og innsetter sine likesinnede i sentrale posisjoner. Pendelen svinger ofte fra streng til mild regulering når en republikansk administrasjon overtar etter en demokratisk. Det som imidlertid er uvanlig, er hvor dypt involvert presidenten og hans familie er i industrien som nyter godt av denne dereguleringen.
Illustrasjon: Jiaqi Wang/The Economist
Trump-familiens investeringseventyr
På få måneder har Trump-familiens investeringer i krypto økt raskt. Selskapet WLF, hvor Trump-familien eier 60 prosent, ble startet i september. I mars lanserte selskapet en stablecoin (en kryptovaluta knyttet til en annen verdi, som den amerikanske dollaren). Valutaen som ble kalt USD1, har allerede en markedsverdi på over 2 milliarder dollar og er en av de største kryptovalutaene knyttet til dollaren.
Trumps utenrikspolitiske rådgiver Steve Witkoff er oppført som «medgrunnlegger emeritus» av WLF, mens sønnen Zach Witkoff er «medgrunnlegger». Donald Trump selv er «hovedambassadør for krypto», og sønnene hans er med på «laget». En fotnote på nettsiden til selskapet advarer imidlertid om at alle referanser til eller bilder eller sitater knyttet til Donald J. Trump og familiemedlemmene hans, ikke skal tolkes som støtteerklæringer». En talsperson insisterer på at WLF er et rent kommersielt foretak uten politiske bånd, og at ingen som jobber i Trump-administrasjonen, er involvert i ledelsen.
Men Trump har også andre kryptoinvesteringer. $TRUMP-valutaen ble lansert 17. januar som en meme-coin (en kryptovaluta skapt for å tjene på en trend eller en morsomhet). Den nådde en markedsverdi på 15 milliarder dollar før den falt til en brøkdel. Selskaper tilknyttet Trump-familien eier 80 prosent av denne valutaen. Melania Trump lanserte sin egen meme-coin 19. januar.
Også denne steg raskt, for så å falle (se graf 2). Presidenten har også økonomiske interesser i krypto gjennom Trump Media and Technology Group, et sosialt medieselskap hvor han eier 52 prosent. Selskapet inngikk i april et samarbeid med Crypto.com, et av selskapene SEC nylig henla saken mot, om å selge børshandlede fond knyttet til krypto og andre verdipapirer. De vurderer også å lansere egen kryptolommebok og valuta.
Kryptovalutaenes flyktige natur og uklare eierskap gjør det vanskelig å anslå hvor mye av Trump-familiens formue som er bundet opp i kryptoinvesteringer. Krypto kan imidlertid se ut til å utgjøre familiens viktigste investerings-område. Deres beholdning av $TRUMP-coins alene er verdt nær 2 milliarder dollar – ikke langt unna verdien av alle Trumps eiendommer, golf-baner og klubber til sammen (se graf 3).
Kryptofinansierte valgkampmuskler
Trump-familien er ikke alene om å bidra til å rehabilitere kryptoindustrien. Store politiske handlingskomiteer (kalt superPACs) har brukt store beløp på å fremme industriens interesser. Protect Progress, Fairshake og Defend American Jobs brukte over 130 millioner dollar i innspurten til fjorårets valg, og var blant dem som brukte mest penger på valgkampen. I stedet for å understreke kandidatenes syn på krypto kjører Fairshake reklamekampanjer om ethvert budskap som gagner deres foretrukne politikere eller svekker dem de misliker.
«Det er den mest brutale demonstrasjonen av makt og penger jeg har sett noen gang», sier Amanda Fischer i Better Markets, en interesseorganisasjon som arbeider for bedre regulering av amerikansk finansnæring. Hun var tidligere stabssjef for Gensler da han ledet SEC under Biden.
Fairshake alene har 116 millioner dollar å bruke på mellomvalget i 2026.
Bransjens velfylte krigskasse kan bidra til å overtale Kongressen til å vedta den politikken bransjen ønsker. Fremfor alt vil den gjerne at Kongressen avklarer kryptoaktivaenes juridiske status, for å forhindre at reguleringen strammes inn etter et fremtidig valg. Presidenter og deres utvalgte kommer og går, mens lovverket ofte er mer varig.
Bransjen foretrekker at de fleste kryptovalutaer defineres som råvarer, regulert av Commodity Futures Trading Commission (CFTC), i stedet for verdipapirer under SECs ansvarsområde. CFTC fører tilsyn med handel med de fleste finansielle derivater, og er den klart minste av de to tilsynsorganene. CFTC har et budsjett på 399 millioner dollar og 725 heltidsansatte, sammenlignet med SECs budsjett på 2,6 milliarder dollar og 5073 ansatte. Kryptobransjen anser CFTC som lettvekteren av de to.
Et lovforslag om å gjøre CFTC til hovedtilsyn for kryptovalutaer strandet i Kongressen i fjor. Men republikanerne, som vanligvis er for mindre regulering, har hatt flertall i begge kamre siden januar. Og mange demokrater ser også behovet for tydeligere regler. Samtidig gjør Trump-familiens tunge kryptoengasjement det vanskelig for bransjen å få nok støtte i Kongressen.
Frykt for kryptokaos
Trumps klare interessekonflikter har utløst en bølge av kritikk fra demokratiske lovgivere. De hevder at mange investorer gjør forretninger med Trump-familien eller kjøper Trump-relaterte kryptoaktiva bare for å innynde seg hos presidenten. De anklager Trump for å selge tilgang til makt. De peker for eksempel på kurshoppet på meme-coinen $TRUMP etter at middagen med Trump for store investorer ble annonsert.
En annen sak som har vakt oppsikt, er beslutningen til MGX, et investeringsselskap etablert av regjeringen i Abu Dhabi, om å bruke WLFs USD1 som et middel til å investere 2 milliarder dollar i kryptobørsen Binance. Det er i seg selv uvanlig
å bruke kryptovaluta til en så stor investering. Den kommersielle logikken bak å bruke en så ny og uprøvd kryptovaluta som USD1, er enda mindre klar. Men gevinsten for WLF har vært enorm: USD1 ble plutselig verdens syvende største stablecoin.
8. mai ble et tverrpolitisk lovforslag om regulering av stablecoins nedstemt i Senatet. Talsmenn for lovforslaget hadde vært sikre på at det ville gå gjennom. Men demokrater som tidligere hadde virket positivt innstilt til forslaget, trakk støtten i frykt for at det ville styrke presidentens innflytelse.
Bekymringene rundt kryptoregulering er ikke begrenset til presidentens tilknytning til bransjen. Steven Kelly ved Yale Program on Financial Stability, som er en del av Yale University, mener at en raskt voksende kryptobransje som overvåkes av en relativt liten tilsynsmyndighet som toer sine hender, kan utgjøre en risiko for den økonomiske stabiliteten. Han viser til at krypto var i sentrum for krisen som rystet amerikanske banker i 2023. Bankene der krisen begynte – Silvergate, Silicon Valley og Signature – var tungt involvert i kryptoselskaper og -investorer og ble derfor hardt rammet av kryptovinteren. Da bekymringen for tapene deres førte til et ras, spredte panikken seg raskt til resten av økonomien. Skeptiske analytikere mener at en normalisering av bruken av volatile kryptoaktiva uunngåelig vil føre til større fare for det finansielle systemet. Den demokratiske senatoren Elizabeth Warren har uttalt at lovforslaget om stablecoins vil øke risikoen for finansielt kaos.
Offisielt er kryptotilhengerne fremdeles optimistiske med tanke på lovgivningen. Privat er imidlertid flere av bransjens lederskikkelser svært kritiske til presidentens kryptosatsing. De frykter at det at bransjen ser ut til å ha blitt et redskap for presidentens påvirkningsarbeid, vil gjøre det umulig for politikerne å støtte en gunstig lovgivning. Nic Carter, en fremtredende investor i kryptobransjen og en av Trumps støttespillere, er en av få som er villig til å si offentlig at presidentfamiliens økonomiske interesser i kryptobransjen gjør det vanskeligere å få vedtatt en kryptovennlig lovgivning. Han sier at Det hvite hus reagerer dårlig på slik kritikk. «De gangene jeg har snakket om dette, har folk fra Trump-administrasjonen tatt kontakt og klaget.» Men å forsøke å kneble dem som sier det åpenbare, vil neppe fungere.
«Interessekonfliktene er reelle», sier Carter. «Ingen kan egentlig bestride det.»
Publisert i The Economist 15. mai 2025.
Kryptoens ironiske reise
En industri som drømte om å være hevet over politikken, er blitt synonym med selvtekt.
De ønsket å gi makten til småinvestorer, som ellers ville vært prisgitt gigantiske finansinstitusjoner. Det var mer enn et investeringsobjekt: Det var teknologi som representerte frigjøring.
Dette er ironisk nok glemt nå. Krypto har ikke bare lagt til rette for svindel, hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet i enorm skala.
Bransjen har også utviklet et tvilsomt og tett forhold til den utøvende makten i USA, som overgår Wall Street og alle andre næringers inn-flytelse. Krypto er blitt selve definisjonen på en «swamp asset» – det foretrukne investeringsobjektet i den amerikanske «politiske sumpen».
Kontrasten til det som skjer utenfor USA, er slående. Jurisdiksjoner så forskjellige som EU, Japan, Singapore, Sveits og De forente arabiske emirater har de siste årene klart å skape nye og tydelige regulatoriske rammer for digitale aktiva. Og de har gjort det uten de samme store interessekonfliktene.
I en del utviklingsland, der statlig ekspropriasjon er utbredt, inflasjonen høy og valutasvekkelse er en reell risiko, fyller krypto fortsatt noe av den rollen som de tidlige idealistene en gang håpet på.
Krypto tas gradvis mer på alvor av både finansbransjen og teknologiselskaper. Den kanskje mest lovende bruken ser man i betalingsbransjen. Noen av dem omfavner nå stablecoins (digitale valutaer knyttet til andre, mer konvensjonelle verdier).
Mastercard har kunngjort at de vil tillate kunder og forhandlere å betale og gjøre transaksjoner i stablecoins. Finansteknologiselskapet Stripe har lansert stablecoin-baserte konto-tjenester i 101 land. Stripe kjøpte i år også plattformen Bridge, som tilbyr slike løsninger. Tre år etter at Meta skrinla kryptovalutaprosjektet Diem, kan det se ut til at de vil forsøke seg på nytt.
Krypto må reddes fra seg selv i USA. Det er behov for nye regler for å sikre at ikke for stor risiko siver inn i finans-systemet generelt. Hvis politikere, som er redde for bransjens velgermakt, ikke klarer å regulere krypto på en forsvarlig måte, kan de langsiktige konsekvensene bli alvorlige.
Det trengs lovgivning for å avklare bransjens og kryptovalutaenes status for å gi den regulatoriske tryggheten de mer seriøse kryptoselskapene har etterlyst.
Samtidig gjør sammenblandingen av presidentens kommersielle interesser og regjeringens virksomhet dette vanskeligere enn noen gang.
En lengre versjon av saken ble publisert i The Economist 17. mai 2025.