Fødselstallene faller over hele verden, også i USA. Men graver man litt dypere i statistikken, finner man et politisk farget fertilitetsgap:
Under Donald Trumps første presidentperiode begynte republikanske velgere å få flere barn, mens fødselstallene falt ganske drastisk blant demokratene.
Slik kan man sammenfatte forskningen til Gordon Dahl. Han er økonom ved UC San Diego og kunne dokumentere at det i perioden fra Trumps valgseier i 2016 og ut kalenderåret 2018 ble født 38 000 færre barn enn statistisk forventet i fylker med demokratisk flertall. I republikanske fylker kom det derimot 7000 «uventede» barn til verden.
«I de siste tre tiårene har republikanere generelt født flere barn enn demokratene. Men i løpet av de første årene av den første Trump-administrasjonen økte dette fødselsgapet med 17 prosent», skriver The Atlantic.
Helt siden midt på 1990-tallet har trenden gått i retning av at det i republikanske fylker er større familier og lavere forekomst av barnløshet.
De siste 12 årene har dessuten fruktbarhetstallene ytterligere økt i republikanske områder, viser en analyse fra det konservative Institute for Family Studies.
Økte fødselstall i egen leir En supporter overrumplet Donald Trump i Reno i Nevada da hun forsøkte å få ham til å holde barnet sitt i august 2017. Foto: AP/NTB
Ny teori
Dahl har luftet en ny teori: Hva om politiske maktskifter kan påvirke fruktbarhetsratene i samme grad som for eksempel økonomien gjør?
Riktignok gjorde dette mønsteret seg gjeldende kun i valg som republikanerne vant.
Det skjedde etter at George W. Bush ble president i 2000, mens Barack Obamas valgseier i 2008 ikke utløste noen demokratisk baby boom. Dahl har imidlertid antydet at etterdønningene av finanskrisen den gangen kanskje utlignet alle andre effekter.
Studien hans er imidlertid begrenset til kun tre valg. Til gjengjeld finnes flere andre studier som på ulikt vis demonstrerer at fruktbarheten påvirkes av politisk stabilitet, politisk frihet og politiske overganger. Derfor kan USA fremover komme til å se en repetisjon av trendene fra forrige Trump-periode.
Fremtidens velgere
Sarah Hayford, som leder The Institute for Population Research ved Ohio State University, påpeker at folk veier mange faktorer opp mot hverandre før de bestemmer seg for å få barn. Økonomien spiller selvsagt en viktig rolle i avgjørelsen. Men:
«De vurderer også mer subjektive faktorer, som eget velvære, egne følelser om samfunnets tilstand og egen tillit (eller mangel på sådan) til den politiske ledelsen. Trumps støttespillere kan føle seg mer optimistiske enn noen gang om fremtiden, men hans kritikere føler noe annet», skriver The Atlantic.
Hvordan de nyfødte amerikanerne selv kommer til å stemme når de blir myndige, vet man jo ikke. Det eneste som er sikkert, er at fremtidens valg vil bli avgjort av dem som møter opp.