Mohamed Maalim

Nairobi, Kenya

Kommunikasjonsmedarbeider i en humanitær organisasjon

I det tørre nordøstlige Kenya, der Garissa ligger, er klimakrisen ikke et fjernt problem, men en daglig realitet. Her, hvor mange lever av husdyr, har langvarig tørke, uforutsigbart regn og flom ødelagt beiter, redusert vannkilder og truet livsgrunnlaget. Dårlig avfallshåndtering har forverret situasjonen og skadet både mennesker og dyr.

Likevel ser jeg på fremtiden med forsiktig håp. Til tross for stigende temperaturer og gjentatte tørke-perioder tror jeg at økt bevissthet, lokalt engasjement og bærekraftige tiltak kan skape endring. Jeg ser unge, lokale ledere og initiativer samarbeide for å gjenopprette naturen og fremme miljøvennlige leveveier. Det gir håp om at regionen kan bli mer motstandsdyktig og gjøre klimakrisen til en mulighet for grønn og bærekraftig utvikling.

Patricia López Villalón

Barcelona, Spania

Journalist

Å bo i Barcelona betyr nå to ting: mer varme og mindre vann. De siste fem årene har endringen vært dramatisk. Sommeren, som før var favorittsesongen min, er blitt den nye vinteren – tiden man holder seg inne for å overleve. Jeg måtte skaffe aircondition, noe jeg aldri hadde før pandemien, men mange har ikke råd til det. Hetebølger og «unormale temperaturer» kommer stadig oftere, og tørken har ført til vannrestriksjoner overalt. Byen føles tørrere, stillere og mer sårbar for hvert år som går.

Jeg ser på fremtiden med bekymring. Middelhavsområdet er blant de hardest rammede av klimaendringene, og jeg frykter at Barcelona snart kan bli ubeboelig om vi ikke endrer kurs. Det handler ikke bare om klima, men om politisk vilje – og om vi som samfunn faktisk klarer å ta ansvar i tide. 

Vassileva Ralitsa Yaa Alorvor

Accra, Ghana

Miljøforkjemper

Klimakrisen fører med seg usikkerhet. Den viser seg gjennom kraftige endringer i værmønstre som allerede påvirker liv og levebrød. Konsekvensene merkes helt inn på dørstokken – de truer daglig overlevelse, helse og livskvalitet.

Jeg ser på fremtiden med bekymring, særlig fordi de globale tiltakene for å håndtere klimaendringene fortsatt er minimale. Altfor ofte virker prosjekter og initiativer drevet av profitt og egeninteresse, heller enn et ekte engasjement for å løse de virkelige problemene.

Kristina Jervell

Oslo, Norge

Servicedesigner

Klimakrisen er en sterk påminnelse om hvor tett vi henger sammen med naturen – og hvor sårbart alt blir når vi mister balansen. Det er lett å bli overveldet av all negativiteten i nyhetsbildet, men jeg prøver heller å fokusere på det jeg faktisk kan påvirke: hvordan jeg lever, forbruker og hvilke valg jeg tar for å gjøre minst mulig skade på kloden. Det er også viktig for meg å lære sønnen min å ta vare på og respektere naturen.

Jeg velger å se på fremtiden med håp, men tror vi må være mer aktive som individer og engasjere oss for å skape reell endring. Vi kan ikke stole blindt på at politikere handler i vår beste interesse. Håpet mitt ligger i at vi sammen vil kjempe for det som virkelig betyr noe – for naturen, for barna våre og for fremtiden.

Marcel Hitimana Hirwa

Kigali, Rwanda

Programkoordinator for humanitært arbeid

Klimakrisen føles svært personlig for meg. Det handler ikke bare om stigende temperaturer, men om liv og levebrød som allerede blir rammet – særlig i sårbare samfunn med begrensede ressurser og i humanitære situasjoner.

Jeg kjenner både håp og bekymring: bekymring fordi endringene skjer for sakte, og håp fordi flere mennesker våkner og krever handling. Fremtiden avhenger av hvor seriøst vi tar dette i dag. Vi må kreve modige klimapolitiske tiltak, støtte lokale løsninger og redusere vårt eget fotavtrykk. Tiden for å handle er nå.