• Bredt utvalg Steven Jones viser frem sortimentet i cannabisbutikken Cannabission. Kundene kan orientere seg i butikken etter skilter som viser til hvordan produktene skal inntas slik som spiselig, drikkbart, e-sigaretter, oljer og så videre. I henhold til kanadisk lovgivning om salg av cannabis er Cannabissions velassorterte produkter låst inn i glassmontere. Foto: JOHANNA FRÆNKEL

Fra illegalt rusmiddel til helsekost for middelklassen

Fra illegalt rusmiddel til helsekost for middelklassen

Siden legaliseringen i 2018 har Canada nå flere cannabisbutikker enn McDonalds-restauranter. Og mens Netflix’ nye matlagingsshow «Cooked with cannabis» inntar TV-stuer verden over, er det nærliggende å lure på hvilke samfunnslag som har vunnet mest på liberaliseringen.

Fra utgave: 12 / desember 2021

Kelowna, Canada

– Vi har alle typer kunder, forteller Steven Jones, eier av helsekostbutikken Abaco Health og cannabisbutikken Cannabission.

De to små butikkene hans ligger vegg i vegg med hverandre og utgjør, sammen med en veterinær, en frisør og et postkontor, et lite nærsentrum for et av de mange middelklasse-nabolagene i utkanten av den populære feriebyen Kelowna øst for Vancouver på Canadas vestkyst.

Jones er helt klart over middels opptatt av cannabisplantens potensial og viser mer enn gjerne frem de ulike produktene: små sjokoladeposer med kul design, en innbydende økologisk hudkrem, vakre pakker med te til kveldskos. For nybegynneren er det mange produkter å la seg fascinere av.

Jones forklarer selvfølgelig hvordan de ulike produktene skal brukes. Og idet en litt sursøt duft blander seg med rolig bakgrunnsmusikk, er det lett å se hvordan disse «velkjente» produktene, presentert av hyggelige ansatte, skaper en ufarlig og romslig energi i butikken.

 

Velassortert Steven Jones viser frem sortimentet i cannabisbutikken Cannabission. Kundene kan orientere seg i butikken etter skilter som viser til hvordan produktene skal inntas slik som spiselig, drikkbart, e-sigaretter, oljer og så videre. I henhold til kanadisk lovgivning om salg av cannabis er Cannabissions velassorterte produkter låst inn i glassmontere. Alle nybegynnere gjør lurt i å rådføre seg med de butikkansatte om hvordan ta cannabis i bruk. Foto: JOHANNA FRÆNKEL

 

Ikke for hvem som helst å åpne butikk

Cannabission er en av Canadas over 2600 lisensierte cannabisbutikker hvor alle over 18 år kan handle etter smak og behag.

Jones, som driver de to butikkene sammen med sin kone og næringsrådgiver Shauna, forteller at salget går bra og forklarer hvordan de begge anser at helsekost og cannabis har en soleklar og komplementær relasjon.

Jones illustrerer sammenhengen med å påpeke hvordan et stort segment av kundene bruker begge butikkene.

– Det begynte med at en økt andel av kundene våre på Abaco spurte oss om vi kunne ta inn medisinsk cannabis i sortimentet. Shauna og jeg var tilhengere av cannabisplanten fra før, og når legaliseringen sammenfalt med en mulighet for utvidede butikklokaler, var valget enkelt.

Men veien fra nye butikklokaler til ferdig butikk ble både lang og dyr, og det er med frustrasjon i stemmen at Jones legger ut om de mange måtene staten fører kontroll og tilsyn på.

– Det er ikke for hvem som helst å åpne butikk. Du må ha penger, kunnskap og meget god tid. 

 

Nærbutikk Sammen med postkontor, frisør og dyreklinikk utgjør Steven Jones' helsekost- og cannabisbutikk et lite nærsentrum for middelklassenabolaget. Cannabis ble lovlig vare i Canada fra 17. oktober 2018 og gjorde Canada til det andre landet i verden etter Uruguay til formelt å legalisere dyrking, besittelse, anskaffelse og bruk av cannabis og plantens biprodukter. Alle foto: JOHANNA FRÆNKEL

 

Nå når alt endelig er på plass, har nabolaget tatt godt imot butikken, og en overveiende del av kundene bor i nærområdet. Jones er nøye med å poengtere at mange kunder ikke ønsker å bli «høye», men heller er ute etter plantens medisinske effekt.

Fakta

Canadas cannabislover

Med forbehold om provinsielle eller territorielle begrensninger kan voksne over 18 år lovlig:

/ Inneha opptil 30 gram lovlig cannabis.

/ Dele opptil 30 gram lovlig cannabis med andre voksne.

/ Kjøpe cannabisprodukter fra en forhandler med provinslisens.

/ Dyrke opptil fire cannabisplanter pr. husstand fra lisensierte frø eller frøplanter.

/ Lage cannabisprodukter, for eksempel mat og drikke, hjemme så lenge organiske løsemidler ikke brukes til å lage konsentrerte produkter.

Det er ulovlig å føre Cannabis over den canadiske grensen:

/ Uansett om det er for medisinske eller ikke-medisinske formål.

/ Uansett om du kommer til Canada eller forlater landet.

/ Dette gjelder for alle land, enten cannabis er lovlig der eller ikke.

 

Nyeste tall fra Canada

/ I en studie fra 2021 utført av Brian Sterling og Dr. Sylvain Charlebois, ved Dalhousie Universitet oppga 55 prosent av kanadiere at de bruker cannabis eller planlegger å ta det i bruk. 12 prosent av disse oppga at de begynte å bruke cannabis etter legaliseringen.

/ Av dem som oppga å bruke cannabis, sa 24 prosent at de bruker cannabis til rekreasjon, 10 prosent sa de bruker cannabis medisinsk, og 11 prosent sa de bruker cannabis for å oppnå bedre helse.

/ Studien fant også at støtten for legalisering har vokst seg enda sterkere de siste årene, og i studien oppga 78 prosent av respondentene at de er enige i at cannabis bør være legalt.

 

– Hver tredje, fjerde kunde kommer typisk inn her og sier at de ikke ønsker å oppleve rus, men at de ønsker hjelp med migrene, søvnproblemer, muskelverk, angst eller lignende.

Selvfølgelig har butikken også mange kunder som kjøper cannabis grunnet plantens rusgivende effekt, og Jones sier spesielt voksne og eldre kunder ønsker råd om hvordan bruke cannabis for første gang. Et eksempel er ekteparet i 80-årene som nylig oppsøkte butikken, og som med fnis og latter ønsket råd om produkter som ville gi dem en «good trip».

 

Verdensrekord i Cannabisbruk

I 2018 ble Canada, som allerede før legaliseringen hadde verdensrekord i cannabisbruk, det andre landet i verden, etter Uruguay, til fullt ut å legalisere bruk, salg og dyrking av cannabis. De offisielle argumentene for legalisering handlet om å få slutt på diskriminerende arrestasjoner, kontroll av det ulovlige cannabismarkedet og skadereduserende forebygging gjennom produktkontroll. Statistikken tilsa at en stor andel kanadiere allerede brukte cannabis hyppig. Og da statsminister Justin Trudeau gikk offentlig ut med at privilegerte familier, inkludert hans egen, klarte å få cannabissiktelser til å «go away», opplevde mange at saken var i boks.

I boken «Busted» tar forfatter Susan C. Boyd seg av Canadas cannabishistorie fra et makt-, kjønns- og etnisitetsperspektiv. Ifølge Boyd må dagens omfattende cannabisbruk og aktive legaliserings-debatt forstås i lys av 1960- og 70-tallets protest-bevegelser. Protestene har blant annet omhandlet hvordan Canadas narkotikalover, helt fra slutten av 1800-tallet, har hatt en tett sammenheng med majoritetsbefolkningens kontroll av mindre privilegerte klasser og minoriteter. Eksempelvis var de aller første reguleringene av rusmidler i Canada et alkoholforbud som kun gjaldt urbefolkningene, og et forbud om å røyke opium, noe som var vanlig praksis blant de kinesiske minoritetene. Samtidig kunne det hvite majoritetssamfunnet fortsette å konsumere både alkohol og opium i flytende form.

I forkant av Canadas legalisering i 2018 var minoritetsperspektivet fortsatt en sentral del av den kanadiske debatten, men også ungdommenes bruk av cannabis.

Ifølge seniorforsker Anne Line Bretteville-Jensen ved FHI viser forskning at ungdommer er mer sårbare enn voksne når det gjelder negative effekter ved cannabisbruk, og forskere verden rundt følger nå med på hvordan Canadas legalisering vil påvirke bruken.

Bretteville-Jensen sier det foreløpig er for tidlig å trekke store konklusjoner fra Canadas legalisering, men at det til nå ikke er påvist noen store negative konsekvenser for de aller yngste. Ifølge tall fra Canadas Nasjonale Cannabisundersøkelse i 2020 har cannabisbruken i Canada økt etter legaliseringen, men økningen har primært vært blant voksne og eldre.

 

Rødvinsflaske byttes ut med «vaporizer»

Et eksempel på voksne som har endret bruken etter legaliseringen i Canada, er Jeff og Amy Staheli. Ekteparet hadde noe medisinsk erfaring med cannabis fra før, men sier de nå har valgt å bytte ut helgens rødvinsflaske mot cannabis.

Sammen med sine to barn og sin veloppdragne bostonterrier Franklin, bor de i en av Kelownas mest ettertraktede bydeler. Her leker barn fortsatt fritt i gaten mellom de pittoreske husene. 

 

Endret vaner Amy og Jeff Staheli bor i en av Kelownas mest ettertraktede bydeler. De foretrekker begge cannabis fremfor alkohol og bruker cannabis regelmessig både medisinsk og til rekreasjon.

 

Og mens Franklin hviler rolig i stuen, går Jeff Staheli på kjøkkenet for å hente frem en liten grønn glassflaske med cannabisdråper. Han er kiropraktor og ser fordeler med cannabis både for pasientene sine og i eget liv.

– Cannabis er selvfølgelig ikke for alle, men spesielt i kombinasjon med en sunn diett og hyppig trening, gir det mange av mine pasienter god helseeffekt.

Lik mange andre i den kanadiske helsesektoren er Stahelis syn på cannabinoider som legemidler, at de medfører relativt lav risiko, og at de er effektive som del i behandlingen av mange ulike helseproblemer. Han sier forskningen fortsatt er i en begynnende fase, og at det som med alle andre medikamenter, er viktig å følge med på pasientenes bruk.

Amy Staheli, som nærmer seg 40-årene, er utdannet leketerapeut. Hun forteller at det fortsatt er noe større skepsis til cannabis i de eldre generasjonene i Canada, men at det i hennes omgangskrets er helt uproblematisk.

– Alle vennene mine bruker cannabis, og alle har barn og hus og karriere.

Hun er opptatt av å avdramatisere bruken av cannabis og forteller åpent om hvordan hun selv bruker planten. Preferansen hennes ved å velge cannabis fremfor alkohol, begrunner hun med at alkohol er lite forutsigbart.

– Jeg har alltid følt at alkohol er vanskelig å «dosere». Med cannabis har jeg kontroll og kan bruke ulike typer cannabisprodukter til ulike behov.

Amy påpeker også at hun har flere venner som sliter med alkohol enn med cannabis, og hun ser på cannabis som mindre skadelig og mer naturlig enn alkohol.

 

Flere problemer med alkohol De fleste av vennene til Amy og Jeff Staheli bruker cannabis. De forteller at de har flere venner som sliter med alkohol enn med cannabis.

 

Langt fra en solskinnshistorie

Mens vennekretsen til Staheli-paret nyter godt av de nye liberale tidene, er legaliseringen langt fra en solskinnshistorie for alle samfunnslag. Sosialarbeideren Quinn Baley, som var ansatt som rådgiver i legaliseringsprosessen, sier han ser tilbake på legaliseringen som et hasteprosjekt med manglende åpenhet og innsyn for «folk flest». Baley setter også spørsmålstegn ved hvilke politiske motiver som faktisk lå bak den raske legaliseringen.

– En dag har du politikere som er imot legalisering, og neste dag ser du at de samme politikerne investerer store summer i den nye cannabisindustrien.

Ifølge Baley har legaliseringen i Canada ført til bedring på områder som diskriminering og stigmatisering, men samtidig er han opptatt av å poengtere at veien når det gjelder utdanning og inkludering, fortsatt er lang.

– Det vi trenger, er ikke flere lover og mer stigmatisering, men utdanning. Ungdom, helsepersonell, folk flest – alle profesjoner og samfunnslag – trenger utdanning hvis vi skal klare å jobbe forebyggende og skadereduserende.

Og om de over 2600 statlige cannabisbutikkene i Canada utkonkurrerer McDonalds’ 1446 restauranter i antall, så er det likevel tvilsomt hvorvidt de vil kunne konkurrerer med hamburgerkjeden når det gjelder salg. Etter tre år strever den legale cannabisindustrien fortsatt i konkurranse med det illegale markedet, og Baley mener det vil ta mange år før industrien vil kunne komme i balanse.

– Før legaliseringen i Canada hadde vi et velgående og fungerende irregulært cannabismarked, med produsenter og utsalgssteder med høy ekspertise og god markedskontakt. Lovverket som regulerer det nye, legale markedet, har altfor høye terskler. Markedet vil streve med både produksjon og salg så lenge de ikke klarer å integrere det irregulære markedet bedre.

Fakta

Cannabis

/ Cannabis er en fellesbetegnelse for produkter fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica.

/ Virkningen av cannabis kan beskrives som sentraldempende og svakt hallusinogen.

/ Cannabis er det illegale rusmiddelet som har størst utbredelse både i Norge og internasjonalt.

/ Cannabis består av en rekke kjemiske komponenter. De viktigste er THC (Delta-9-tetrahydrocannabinol) og CBD (Cannabidiol).

Forskjellen på THC og CBD

THC: Det primære rusgivende stoffet i cannabis er THC. Mengden THC i et cannabisprodukt varierer stort, men er normalt opptil 13 prosent (marihuana) og 22 prosent (hasj).

CBD: Minst like viktig som THC er stoffet CBD, som bidrar til å dempe negative virkninger av THC (eksempelvis angst og paranoia).

 

Fysiske komplikasjoner ved bruk av cannabis

/ Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar. Mulige skadevirkninger inkluderer kronisk bronkitt og andre åndedrettsplager. Kombinasjonen av cannabis og tobakksrøyking gir økt risiko for utvikling av kols og kreft i luftveier og munnhule/svelg. Cannabisrøyking påvirker hormonbalansen hos både kvinner og menn. Røyking under graviditet har potensielt ulike negative effekter på fosteret (blant annet lavere fødselsvekt, kortere kroppslengde og muligens kognitive senskader). Cannabis kan forringe sædkvaliteten hos menn.

Psykiske komplikasjoner ved bruk av cannabis

/ Virkningene av cannabis er sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø samt rusdosen. Et høyt forbruk vil i noen tilfeller medføre svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Langvarig bruk kan i ytterste konsekvens utløse psykiske plager hos disponerte individer. Skadevirkningene kan forsterkes dersom man bruker cannabis sammen med andre narkotiske stoffer, legemidler eller alkohol.

Kilde: rusinfo.no

Er du bekymret for ditt eller andres cannabisbruk? På rusinfo.no kan du chatte, ringe eller maile for å få svar på dine spørsmål.

 

I forkant av legaliseringen var det bred enighet om at den nye industrien ville bli en gullgruve. Men pr. dags dato står de store investorene fortsatt igjen med mer frustrasjon enn gull. Eksempelvis førte usikkerhet vedrørende etterspørsel til et stort underskudd av produkter bare tre uker etter legaliseringen, fulgt av et enormt overskudd i produksjon de siste årene. En estimerer at det illegale markedet fortsatt står for nærmere halvparten av cannabisindustrien i Canada, og tall fra 2020 viser hvordan de legale cannabisprodusentene kun har klart å selge cirka 20 prosent av produksjonen siden legaliseringen. Det har ført til store overskuddslagre, og mye er også blitt destruert.

Baley sier noe av svaret på ubalansen i det regulerte markedet ligger i hvordan mange av de «gamle» kundene er blitt igjen hos sine tidligere tilbydere.

– De som allerede brukte cannabis før legaliseringen, var og er stort sett fornøyde med sine gamle produsenter. De vet hva slags produkter de ønsker å kjøpe og til hvilken pris. For dem er det ingenting å hente hos de legale butikkene og deres dyrere produkter.

Baley er også opptatt av hvordan det er et stort paradoks at den nye «megaindustrien» ekskluderer småskalabønder og mindre privilegerte samfunnslag. Statistikk fra Senteret for evaluering av narkotikapolitikk (CDPE) ved University of Toronto bekrefter Baleys utsagn, og tall fra 2021 viser hvordan den kanadiske cannabisindustrien eies av 84 prosent «hvite» kanadiere.

Og på lik linje med at cannabisindustrien eies av de privilegerte, poengterer Jeff Staheli hvordan cannabis som medisinsk behandling i Canada, også primært er for dem med god råd.

– Cannabis er et dyrt behandlingsalternativ. Og når en sammenligner med statlig subsidiert «big pharma», så er det til syvende og sist økonomien hos pasienten som avgjør.

 

Europa i startgropen

Mens kanadiere som Quinn Baley og Jeff Staheli jobber videre med å fremme nødvendige justeringer av cannabislegaliseringens praktiske utforming og konsekvenser, så ser det ut til at også Europa nå er i startgropen for en mer liberal tilnærming. Som første land i Europa, legaliserte Luxembourg cannabis i oktober 2021.

Til forskjell fra Nederland og Portugal, hvor cannabisbruk er avkriminalisert, har Luxembourg valgt en enda mer liberal tilnærming og tillater privat bruk og dyrking av opptil fire planter for statsborgere over 18 år. I motsetning til i Canada vil det imidlertid ikke bli noe statlig salg med det første, og foreløpig er det kun tillatt å selge cannabisfrø.

Ifølge Bretteville-Jensen er det sannsynlig at Europa påvirkes av den nordamerikanske liberaliseringen, både når det gjelder holdninger og produkter.

– I takt med den nordamerikanske produktutviklingen har det europeiske, illegale markedet begynt å se nye typer produkter – slik som spiselig cannabis, cannabisoljer og e-sigaretter.

Bretteville-Jensen sier også at omtrent en tredjedel av europeiske land har liberalisert lovgivningen som omhandler cannabis, mens enkelte andre diskuterer hvilken type liberalisering de skal gå for. Og som vi ser i Europa, er det flere ulike varianter av liberaliserende lovverk som ligger på bordet.

– Det er mange alternativer når det kommer til mer liberale cannabislover, slik som ulike varianter av nedkriminalisering, avkriminalisering og full liberalisering. I noen land ser vi også at en, istedenfor å endre lovverket, heller går for å endre instruksene til politi og påtalemyndigheter.

Fakta

Cannabis i Norge

/ Cannabis, hasj og marihuana står på narkotikalisten og er derfor forbudt å tilvirke, anskaffe, kjøpe og selge eller oppbevare i Norge.

/ Cannabisbruken har vært relativt stabil i Norge over flere år. I befolkningen sier 22 prosent at de noen gang har brukt cannabis. Langt færre sier de har brukt det nylig, rundt 5 prosent de siste 12 måneder.

/ Blant dem fra 16–24 år sier 12 prosent at de har brukt cannabis siste året. De fleste bruker cannabis relativt sjelden og slutter når de får økte forpliktelser som for eksempel familie og jobb.

/ Internasjonalt ligger Norge nokså lavt på cannabisbruk, men noen flere elever på videregående har rapportert om cannabisbruk i Ungdata-undersøkelsen de siste to årene. Ungdom rapporterer at hasj er lett tilgjengelig, og at det har oppstått nye markedsplasser, blant annet via sosiale medier som Snapchat.

Kilde: Helsenorge.no

 

Når det gjelder hva Norge kan lære av andre lands erfaringer, er det ifølge Bretteville-Jensen enkelte ting vi må ta med i betraktning:

– De land som til nå har liberalisert, hadde i utgangspunktet en høyere bruk i befolkningen enn det vi har her i landet. Det betyr at gruppen av potensielle, nye brukere trolig er større i Norge enn i disse landene, og Norge kan dermed komme til
å oppleve større endringer enn det disse landene erfarte.

Kulturelle forhold og lokale varianter av lovendringene kan, ifølge Bretteville-Jensen, også ha stor innvirkning på resultatene. Og måten legaliseringen for eksempel er iverksatt på i amerikanske delstater, med fullt kommersielt salg, reklame og få restriksjoner, er neppe slik en eventuell legalisering ville bli gjort i Norge. Dermed er også verdien av de amerikanske erfaringene begrenset for den norske debatten.

Derfor, sier Bretteville-Jensen, vil Canadas utvikling være spesielt interessant for mange europeiske land siden Canada, i større grad enn for eksempel USA, ligner Europa på mange politikkområder. Ikke minst er Canada gode på tall og statistikk, og ifølge Bretteville-Jensen vil det bli «spennende å følge med på utviklingen».

 

Piri-piri til dem med kjøpekraft

Mens europeiske land fortsetter å diskutere en liberalisering av lovverket, kan TV-seere over hele verden få en forsmak av den nordamerikanske cannabiskulturen.

Netflix har nemlig valgt å lansere et nytt matkonsept. På «Cooked with cannabis» kan man se hvordan cannabisfrelste deltagere konkurrerer med piri-piri griljert lammekjøtt marinert i cannabis-indusert olivenolje. Det serveres ricotta-desserter med CBD-rullede hasselnøtter, eller hvorfor ikke en laks ceviche med lime og THC-destillerte korianderdråper. 

 

Alternativt matkonsept Sanger Kelis (i midten) og kokk Leather Storrs (t.v.) er programledere for Netflix-programmet «Cooked with cannabis» hvor deltagerne lager gourmetretter med cannabis-produkter. Foto: NETFLIX

 

I programmet, som selvfølgelig er filmet i California, omtales cannabis-planten som en delikatesse med et revolusjonerende potensial. Og seerne pirres, ikke kun av piri-piri, men også av hvordan dommerteamet bokstavelig blir «høye på maten» jo lenger ut i programmet en kommer.

Og på Kelo, Kelownas nyeste cannabisbutikk, er delikatesse og luksus helt klart et vinnende konsept. I motsetning til Jones’ «nærbutikk» er Kelo lokalisert på beste adresse – og interiøret ligner nærmest på en luksuriøs smykkebutikk. Her er det ikke tvil om hvilke samfunnslag man sikter seg inn mot. 

 

Eksklusivt Kelo cannabisbutikk er Kelownas nyeste tilskudd. På sine hjemmesider beskriver de seg som en familie-bedrift som legger vekt på kundenes mulighet til å «fange øyeblikket» og leve «et fantastisk liv». Foto: JOHANNA FRÆNKEL

 

Og mens kanadiere med dårligere råd må vente på medisinsk subsidierte cannabisalternativer, bekrefter Devin Hall ved Kelo at «Cooked with cannabis» «inspirerer» kundenes preferanser.

– «Cooked» på Netflix er et fantastisk program, og vi har helt klart sett en økt interesse for cannabis i matlaging. Det er så mange alternativer for hvordan en kan bruke cannabis i mat, og vi ser nå på om vi kan ta inn kokebøker som en del av sortimentet vårt.

«Cooked with cannabis» er nok et eksempel på hva de med kjøpekraft har i vente.