They’ve made it again,
Which means the globe’s
still working, the Creation’s
Still waking refreshed,
our summer’s
Still all to come –
 
Fra diktet «Swift» (tårnseiler) av Ted Hughes

Fugleartene våre viser en enorm variasjon i utseende, fjærdrakter, sang og levemåter. Gjennom utviklingen de har tatt del gjennom årtusener, er de tilpasset akkurat det livet de lever.

En av de aller snodigste artene er tårnseiler. Evolusjonen har gjort den til en av verdens mest beundrede fugler, med egenskaper som nesten trosser fysiske lover. Selv om tårnseileren overfladisk ligner på en svale, tilhører den en egen familie, seilerne. Med strømlinjeformet liten kropp og lange, slanke vinger minner fuglen om en levende bumerang. Takket være den aerodynamiske utformingen gjør tårnseileren manøvreringer og stup i luften knapt noen andre fugler kan foreta.

I tilbakegang

Enn så lenge returnerer tårnseilerne til oss om våren. Men de er i tilbakegang over store deler av Europa. Antallet tårnseilere er halvert i Sverige, Finland og Storbritannia de siste 25 årene. Også i Norge er den i tilbakegang og er kategorisert som nær truet på Norsk rødliste for arter 2021, listen som viser risikoen en art har for å dø ut.

Nye, moderne bygninger tilbyr få hekkesteder for tårnseileren, som helst legger eggene sine under takskjegget eller i andre hulrom på hus. Reduksjon i antallet flyvende insekter tårnseilerne fanger i luften, er også en plausibel forklaring på artens problemer. Fluer, mygg og edderkopper er grunnlaget for tårnseilerens eksistens. Med sitt vide gap tråler den luftrommet for næring, og i løpet av en hekkesesong kan et par fange 1,7 millioner insekter.

Tårnseilerne oppholder seg i luften nesten hele livet og trenger bare fast grunn for å ruge eggene og fø frem unger. De sover til og med i luften, men kobler bare ut halve hjernen og kjører på en slags autopilot. På flere måter er seilerne bindeleddet mellom jordskorpen og den storslåtte og uhåndgripelige himmelen.

Fra Afrika

Noen tidlige tårnseilere ankommer Norge i begynnelsen av mai, men hovedmengden viser seg mot slutten av måneden. Under vårtrekket flyr tårnseilerne opptil 800 kilometer pr. dag. De kommer fra sørvestre del av Sentral-Afrika, blant annet fra Kamerun, Kongo og Ekvatorial-Guinea. På denne reisen bruker de vanligvis en liten måned. Om høst-en har de bedre tid på seg, og bruker tre måneder på trekket.

Ifølge BirdLife Danmark tilbakelegger en tårnseiler i gjennomsnitt 438 000 km i luftlinje i løpet av året. Legger man disse tallene til grunn, runder tårnseilerne jordkloden 11 ganger fra en hekkesesong til en annen. Andre kilder opererer med 190 000 km pr. år, men det gjør ikke luftens hersker mindre imponerende. Dette tilsvarer fire til fem ganger rundt jordkloden på ett år. En tårnseiler kan bli opptil 21 år, så enorme avstander tilbakelegges gjennom livet.

Foto: Getty Images/Istockphoto 

Need for speed

Også i hekketiden, mens ungene deres ligger i reiret, kan de voksne tårnseilerne dra svært langt etter mat. 900 km tilbakelegges gjennomsnittlig daglig. Men de store mengdene insekter kan utebli, og foreldrene får problemer med å gi ungene mat. Heldigvis klarer tårnseilerungene seg opptil 12 dager uten føde ved å gå inn i en slags dvalelignende tilstand.

I noen korte sommermåneder er tårnseilerne her. Nettopp av denne grunnen er tårnseilerne tett forbundet med sommer. På dager med blå himmel sveiper de der oppe på himmelen.

Disse fuglene har en need for speed, og i horisontal flukt kommer farten opp i 110 km/t. Farten kan øke til det i dobbelte når den legger seg i stup. Dermed er tårnseileren en av verdens raskeste fugler.

På varme kvelder i august kaster de seg rundt hushjørnene med sitt karakteristiske skrik, kanskje for å holde kontakt med de andre i gruppen og kommunisere:

Nå er det på tide å dra. Ungene finner veien til regnskogene i Afrika på egen hånd.

Genetisk mangfold forsvinner

Evolusjonen er tett knyttet til det genetiske mangfoldet innen hver enkelt art. Hver dag og hver time er det de fuglene som er best tilpasset en natur i endring som overlever. Å bevare naturmangfold dreier seg derfor ikke bare om å sikre arters over-levelse, men å sørge for rikelig variasjon i artenes genmateriale. Til det trengs det hardføre bestander i artenes naturlige leveområder. To av tre arter mister dessverre genetisk mangfold, viser publikasjonen «Global meta-analysis shows action is needed to halt genetic diversity loss», publisert i tidsskriftet Nature i januar 2025.

Fortsatt er det mye å forundre seg over med tårnseileren, og mangfoldet av tilpasninger og genetikk er forhåpentlig nok til at vi kan forvente den som en del av faunaen også fremover.

Det mest utrolige med tårnseileren er kanskje ikke hver egenskap i seg selv, men helheten i alt de opplever og mestrer i løpet av året. Derfor smiler vi når vi ser de første tårnseilerne om sommeren.

«De har klart det igjen. Kloden virker».