Mange har meninger om fugler. Hvor mange bør det være av hver art? Hvor skal de, og hvor skal de ikke, være? Diskusjonene om lydnivå og oppførsel fyller avisspaltene. Fuglene oppfører seg altfor ofte som dyr!

Og bortsett fra å være fin dekor på fuglebrettet, som når den staselige dompapen lander utenfor vinduet med snøflakene dalende mot bakken, hvilken nytte har egentlig fuglene for oss mennesker?

Dette noe selvsentrerte spørsmålet er ikke uten betydning for vårt blikk på våre flaksende medskapninger. Og da skal du vite at 10 400 ulike fuglearter utfører alle slags finurlige jobber verden over. 24 timer i døgnet, syv dager i uken.

Vevd inn i landskapet og økosystemene står artene i gjensidige og vedvarende avhengighetsforhold til hverandre. Fugler, som finnes på mange ulike nivåer i næringskjeden, pirker nebbet sitt i det meste av det følsomme maskineriet vi kaller naturen.

Former landskapet

Spredning av frø er helt nødvendig for våre dynamiske landskaper, ofte påvirket av menneskelig inngripen. Fugler sprer frø på flere måter og bidrar til at ødelagte landskaper igjen spirer og gror. En gjeng rødvingetroster som forsyner seg av årets rognebær fulle av frø, er et dagligdags syn over store deler av Norge i september og oktober.

Etter hvert haster flokken videre, og flere kilometer unna kommer restene av måltidet ut i andre enden. Vipps er grunnlaget for nye rognebærbusker sikret.

Den vakre kråkefuglen nøtteskrike sprer skog til nye områder på en mer sofistikert måte. En nøtteskrike hamstrer nemlig nøtter om høsten, og flere tusen nøtter kan bringes inn i vinterterritoriet. En folder i hjernen, hippocampus, sørger for en utrolig visuell hukommelse, og kråkefuglen satser på å finne igjen hver enkelt nøtt. Men selvsagt feiler også nøtteskriker, og slik spres blant annet eikeskog til andre deler av terrenget.

I andre deler av verden er fugler også viktige pollinatorer. Verdens minste fugl heter bikolibri, og den veier bare 2 gram. Den er endemisk for Cuba og er slettes ikke ulik et insekt, som vi jo oftest forbinder med pollinering. Og i likhet med insekter fyker de rundt som små gartnere. Faktisk pollinerer verdens fugler rundt 5 prosent av plantene vi bruker til mat eller medisiner.

Grønne kyster

Langs kysten vår er sjøfuglene bindeleddet mellom hav og land. Få steder er det så åpenbart som i fuglefjellene, der fugler i titusenvis lever tett i tett. Ikke bare gjødsler de korallrev og grunne havområder med ekskrementer (guano), men også fjellsidene og kysten generelt.

Med andre ord utveksles energi og næring på tvers av det jordiske og marine miljøet. Fosfat, nitrogen og annet er krutt for plantevekst. Og der det finnes mange sjøfugler, er det ofte en vakker blomsterflora som ikke ville vært der uten dem.

Holder myggen i sjakk

Liker du å sitte på terrassen utover lyse sommerkvelder, men er ikke så glad i blodsugende mygg? Da skal du alliere deg med en sommergjest fra Afrika. Svarthvit fluesnapper er en liten fugl som stadig kaster seg ut fra en gren og kverker mygg og andre insekter. Flere tusen mygg går med på et døgn!

Heller ikke fuglebrettets ubestridte konge, kjøttmeisen, er beskjeden i matfatet. Kjøttmeisen har en forkjærlighet for sommerfugllarver, og størsteparten av ungenes diett er nettopp dette. Å fostre opp unger krever arbeidsinnsats, og så mye som 10 000 larver blir overlevert de små.

Holder insektbestanden i sjakk Kjøttmeis. Foto: Martin Eggen 

Estimater viser at fuglene globalt konsumerer mellom 400 og 500 millioner tonn med insekter årlig. Slik holder fuglene økosystemene friske. Spesielt jordbrukets monokulturer har nytte av fuglene, for her blir ofte enkelte typer insekter, nemlig de som liker avlingene ekstra godt, spesielt tallrike.

Renovasjonsvesen og helsearbeidere

Vi skal ikke undervurdere verdien av den store rengjøringsjobben rovfugler, kråkefugler, måker og andre åtselfugler gjør. Ikke bare med tanke på å fjerne organisk menneskelig avfall, men også døde og døende organismer nær sagt overalt i naturen, noe som igjen forhindrer sykdommer og forurensing. Smågnagerbestander i skog og mark reguleres effektivt, og en av rottens farligste fiende i parken er kattuglen.

Gribber er eksperter på avfallshåndtering av dødt organisk materiale. Indiske forskere har regnet seg frem til at nytten en enkelt gribb gjør på avfallshåndteringsområdet i løpet av livet, tilsvarer verdier for 11 000 amerikanske dollar. I Norge er det nok havørnen som er det nærmeste vi kommer slike skapninger.

La fuglene gjøre deg lykkelig

Ifølge rapporten «The importance of species diversity for human well-being in Europe», publisert i Ecological Eco-nomics (2020), er de lykkeligste menneskene i Europa dem som ser flest ulike fugler i løpet av dagen, og som er velsignet med mye natur rundt seg. Og ikke nok med det:

Forskningsresultatene avslørte at fuglelivet overraskende nok hadde like stor effekt på lykkefølelsen som folks inntekt!

Fuglers økosystemtjenester, definert som goder, tjenester eller produkter som naturen gir menneskene, er altså mange, og effektene omhandler også psykisk helse. Å se på fugler er rett og slett helsebringende.

Men dette er  historier du neppe vil lese om andre steder i sommer. Som regel er det er noen få menneskers irritasjon som skaper de store overskriftene.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife Norge, forfatter av boken «Uten fugler blir livet ikke det samme» og fast spaltist i Aftenposten Innsikt.